Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Refser Fylkesmannens beiteinnsats

Norsk Sau og Geit mener Fylkesmannen i Hedmark ensidig prioriterer flytting av sau fra beiteprioriterte områder.

– Fylkesmannen og Mattilsynet vil ikke høre på lokal viten. Og det ser ikke ut til at de har noen vilje til å effektuere fellingen i Nord-Østerdalen, sier nestleder Pål Skoe Kjorstad i Norsk Sau og Geit. Foto: Karl Erik Berge

Over 250 sauer er hittil dokumentert drept og skadd av ulv i Nord-Østerdalen i sommer. Statens Naturoppsyn vet at i hvert fall tre ulver skal ha jaget sammen. Den første ble skutt i slutten av juni, og sist uke ble den andre ulven felt.

De store lokale ressursene som er iverksatt har altså gitt resultater. Men Norsk Sau og Geit (NSG) går hardt ut mot både Fylkesmannen i Hedmark og Mattilsynet, som faglaget mener bare har bidratt til å fyre opp rovviltkonflikten ytterligere.

– Skaper utilbørlig press

I et nytt brev til landbruksministeren og klima- og miljøministeren, viser NSG, Bondelaget og Småbrukarlaget til at Fylkesmannen i Hedmark i hovedsak foreslår å flytte sau vekk fra beiteprioriterte områder. Det er kun i slike områder tapene til ulv har skjedd. Forslaget er både feilslått og for enkelt, mener nestleder Pål Skoe Kjorstad i NSG.

– Det finnes ingen lettvinte løsninger. Samme hvor langt vi flytter sauene, kommer rovdyra etter. Og vi snakker om beiteprioriterte områder. Vi mener myndighetene i denne saken eksempelvis kunne bidratt med støtte til mer bruk av FindMy-teknologi. Da kunne vi ha brukt denne teknologien på mange beitedyr, og til å ta ut skadegjører, sier Kjorstad til Bondebladet.

I brevet, fremmer bondeorganisasjonene ramsalt kritikk mot myndighetene for manglende involvering av dem som er direkte berørt av ulvesommeren.

«Fylkesmannen i Hedmark og Mattilsynet oppleves som å ha svak eller ingen samhandling med kommuner, beitelag eller skadefellingslag i Nord-Østerdal. Deres arbeidsform oppleves som et utilbørlig press av mange beitebrukere», skriver faglagene, som også mener Fylkemannen driver trenering av Stortingets vilje i rovvilt- forliket av 2011.

– Møt hele næringa

NSG mener videre at Fylkesmannen har en bevisst strategi om å gå løs på den enkelte saue- bonde som er berørt, snarere enn å se på løsninger for hele beitelag eller kommuner.

– Vi vet at vedtak og henvendelser fra Fylkesmannen i denne saken rettes mot den enkelte beitebruker. Hadde forvaltningen møtt næringa mer på beitelagsnivå, kunne man også ha tenkt ut løsninger som virket for alle – og ikke minst skånet enkeltbrukere for mye unødvendig sjikane og støy, sier Kjorstad.

I brevet ber faglagene om et nytt møte med klima- og miljøministeren og landbruksministeren. Håpet, sier Kjorstad, er at myndighetene skal blir mer bevisst viktigheten av å ta ut skadevolder.

– Vi kjenner svaret: At staten har gitt fellingstillatelse, og at den da har gjort sitt. Men i 2018 må vi få ta i bruk alle de virkemidlene vi har til rådighet. Også luftrommet skulle vært brukt. I tillegg vil vi løfte fram at berørte bønder skal være sikret å få noe igjen økonomisk. Mister du dyr til rovdyr og tvinges til å beite på innmark, må dette kompenseres.

– Vi kjenner oss overhodet ikke igjen

Annonse
Landbruksdirektør Haavard Elstrand hos Fylkesmannen i Hedmark kjenner seg overhodet ikke igjen i kritikken. Foto: Fylkesmannen i Hedmark

Svak eller ingen samhandling med kommuner, beitelag og fellingslag. Trenering av rovviltforliket. Skaper utilbørlig press på beitebrukerne. Dette er bare noen av karakteristikkene mot Fylkesmannen både bondeorganisasjoner, berørte kommuner og det interkommunale fellingslaget fremmer i brev til klima- og miljøministeren og landbruksministeren.

Men landbruksdirektør Haavard Elstrand hos Fylkesmannen i Hedmark mener kritikken, som kommer i kjølvannet av de store sauetapene i Nord-Østerdalen, bommer.

– Disse brevene inneholder kritikk som vi overhodet ikke kjenner oss igjen i. Fylkesmannen retter søkelyset på å ta ut de skadegjørende rovdyra, og det er noe vi jobber med hele tiden. Våre med- arbeidere står på som bare rakker’n, og vi opplever dialogen med kommuner og fellingslag som god, sier Elstrand til Bondebladet.

Han legger imidlertid til at han har forståelse for frustrasjonen i lokalsamfunnene.

– Samtidig er det krevende å ta ut rovdyr, og da særlig ulv, på barmark. I lys av erfaringene vi nå gjør, er det viktig med et bredt evalueringsmøte til høsten, sier landbruksdirektøren.

– Har sympati med beitebrukerne

Han ønsker ikke å gå nærmere inn på kritikken som er fremmet mot forvaltningsinnsatsen hos særlig Fylkesmannen i Hedmark, men også Mattilsynet.

– Det er mange aktører involvert. Situasjonen har vært ekstrem. Vår sympati ligger hos brukerne, som har lidd store tap. Det viktigste nå, er å løse opp i denne situasjonen. Det er svært viktig, og vi er i tett dialog med alle parter, sier Elstrand.

Beitenæringa lokalt ønsker en større satsing på bruk av moderne sporingsteknologi i form av FindMy. Elstrand er positiv til å ta i bruk et slikt virkemiddel, men vi likke love noe.

– Det er en kjempegod idé, men det koster selvsagt penger. Det er generelt viktig å velge mellom tiltak. Man må sette inn ressursene der man får størst uttelling for det. Vi er i en god dialog med kommunene og næringa rundt det, sier han.

Men i et brev til Klima- og miljødepartementet, gir Tolga og Alvdal kommuner samt lederen for det interkommunale fellingslaget uttrykk for noe annet:

«Vi har kommet med innspill til Fylkesmannen i Hedmark på aktuelle tiltak, og kostnadsberegnet dette. Disse innspilene er så langt vi kjenner til ikke blitt fulgt opp», skriver kommunene. Også de reagerer på prioritering av flytting av sau fra beiteprioriterte områder, uten at det – slik de ser det – er gjort noen grundig vurdering av hvilken skadeforskyvende effekt dette kan ha.

Elstrand henviser til miljøverndirektør Kristine Schneede for detaljer. Hun har ikke vært tilgjengelig for kommentarer.

Neste artikkel

To bjørner døde av radiosendere