Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Persson ser gull i nordiske skoger

Mer aktiv skogsdrift trengs om vi skal løse klimautfordringene, fastslår Sveriges tidligere statsminister Göran Persson. Kampen mot skogvekst-hemmende EU-regelverk mener han alt er vunnet.

– Klimaendringene må møtes med nye produkter. Folk ønsker å fortsatt leve gode liv, og da trenger vi varer som ikke skaper problemer for våre barn og barnebarn, sier Göran Persson. Han tmaner til mer aktivt skogbruk, og tror skogeierne framover vil få bedre betalt for sine råvarer. Foto: Anders Sandbu

Persson tar til orde for mer intensivt, men bærekraftig skogbruk i hele Norden. Han mener vi i praksis ikke har noe valg, om vi skal klare å løse vår tids store klimautfordringer.

– Vi må innse at den voksende skogen er den eneste virkelig storskala råvaren vi forvalter som kan erstatte fossile brensler. Jeg sikter her til fossilt materiale i for eksempel kjemisk-teknisk industri. Denne innsikten sprer seg nå over hele verden, sier Göran Persson til Bondebladet.

Skogen skal brukes

Hans beskjed er klar: – Skogen skal brukes. Punktum.

Persson er en av de mest profilerte europeiske politikerne i nyere tid, var statsminister i Sverige fra 1996 til 2006, og ledet Socialdemokraterna i samme periode. Mindre kjent, er det at han også er skogeier. Persson driver kombinert jord- og skogbruk på 450 hektar, hvorav 200 hektar er skog.

– Jeg driver kjøttproduksjon og skog i kombinasjon, på en veldig fin gård hvor produksjonen styres av de naturgitte forutsetningene.

Vi møter Persson før hans hovedtale under Tømmer & Marked 2019. Konferansen ble arrangert utenfor Hønefoss i slutten av forrige uke. Her var over 550 deltakere fra åtte land samlet for å diskutere: «Hvordan skape en verdikjede i verdensklasse».

Både tømmerkunder, skogeiere, industriledere og forskere er representert.

– Råvaremangel gir muligheter

Persson merker at stadig flere ønsker å bruke av skogen, nettopp fordi en aktiv bruk kan motvirke klimaendringene. Men det er også en bakside:

– Det oppstår da en situasjon der skogsdriften til oss skogeiere møter høye miljømessige krav. Da blir det disse kravene vi skal levere på i stedet, og det resulterer igjen i en mangel på skogsråvarer. Det er denne fasen vi nå befinner oss i. Vi har en mangel-situasjon foran oss, utdyper Persson.

Samtidig kan da skogeierne få betalt for sitt virke. På høy tid, fastslår Persson.

– Betalingen for virke har, reelt sett, stått stille i minst 30 år. Men nå kommer det en tid der vi vil få mer betalt for virket. Da vil vi også kunne bruke mer ressurser på å bruke vår skog og få mer ut av den marka som bærer skogen, poengterer han overfor Bondebladet.

Annonse

Persson påpeker at avvirkningen skal skje på et så skånsomt vis som mulig, og at det biologiske mangfoldet skal ivaretas. Uansett er det hos skogeierne mye av innflytelsen nå ligger, mener han.

– En skogsindustri uten råvarer er ikke mye verdt, og nå er det knapphet på råvarer. Dermed settes skogeierne og skogbruket, og ikke skogsindustrien, i sentrum.

Tror på seier mot LULUCF

I norsk skognæring har flere piler pekt oppover i seinere år: Norske skogeieres tømmersalg til industrien er det høyeste siden 1920-tallet, avvirkningen øker stadig, og det samme har råvareprisene gjort – i hvert fall globalt. Mange i skognæringa snakker dermed om «en ny tid».

Men som så mange andre skogeiere, også her til lands, merker Persson seg motkreftene mot en mer aktiv skogsdrift. Én av disse motkreftene heter EU. I skognæringa er frykten at et nytt EU-regelverk for arealbruksendringer – det såkalte LULUCF – i praksis vil klimastraffe blant andre Norge for økt aktivitet i skogen. Forhandlingene om endelig avtaleverk pågår fortsatt.

Persson mener dette er en tapt sak for EU-byråkratene.

– Vi har den samme diskusjonen i Sverige. Jeg mener vi ikke kan akseptere at LULUCF skal begrense våre muligheter til å bruke skogen. Men jeg tror vi allerede har vunnet denne striden. Og om vi allikevel ikke har vunnet den, så kommer vi til å gjøre det – fordi de saklige argumentene for å gjøre noe med klimaendringene er så sterke.

Frykter økt interessekonflikt

– Vi kan ikke akseptere at LULUCF skal begrense våre muligheter til å bruke skogen. Men jeg tror vi allerede har vunnet denne striden, sier Göran Persson. Foto: Anders Sandbu

Han mener det er lite trolig at folk som er genuint engasjert i å reversere bruken av fossile brensler, skal hindre land i å anvende grønne alternativer.

Men i Norge, ønsker større deler av befolkningen en strengere vernelinje. I en norsk undersøkelse i fjor høst, kom det fram at nær halvparten av de spurte mener skogbruket generelt må pålegges flere restriksjoner for å stanse tapet av biologisk mangfold.

Videre har regjeringen som kjent fått gjennomslag for at 10 prosent av skogen skal frivillig vernes. Persson mener det er en fare for økt interessekonflikt mellom verneinteresser og næringsinteresser i de nordiske landene.

– Konflikten pågår allerede. Men folk må få vite at det også etterplantes. For hver tre som hogges ned, plantes tre nye. Dette er ikke folk klar over. I Sverige har vi aldri tatt ut så mye skog som nå, men så har vi heller aldri hatt så mye skog som nå. Vi bruker den aktivt. Framover er det svært viktig at vi skogeiere opplyser folk om hvordan det virkelig ser ut i skogen.

Neste artikkel

Færre skandinaviske ulver påvist i vinter