Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Organisert salting er bedre enn forbud

Forbudet mot bruk at saltstein i Nordfjella har påført beitebrukerne mye ekstraarbeid og ti millioner i merkostnader. Nå er det signaler om en bedre løsning til neste år, mener Håkon Haug Laa.

Det er en dårlig løsning å innføre forbud etter at beitesesongen er innledet, mener sauebonde Håkon Haug Laa i Ål. (Foto: Anders Sandbu)
Det er en dårlig løsning å innføre forbud etter at beitesesongen er innledet, mener sauebonde Håkon Haug Laa i Ål. (Foto: Anders Sandbu)

Bondebladets Lars Olav Haug intervjuer Håkon Haug Laa, leder i Buskerud Bondelag.

Det er frykt for spredning av sykdommen CWD (Chronic Wasting Disease) blant hjortevilt som er årsaken til saltsteinforbudet.

Også beitebrukerne ønsker å bidra til at sykdomsspredning forhindres. Leder i Buskerud Bondelag, Håkon Haug Laa, forteller at de samarbeidet med Mattilsynet om å skjerme salteplassene, og det ble satt opp gjerder rundt for å hindre at viltet skulle komme inn på opptråkkede plasser. Nå er det satt opp grinder så ingen dyr skal komme inn der.

Advarte mot konsekvenser

– 15 juni kom ny forskrift med forbud mot saltstein i Nordfjella, som er området mellom riksvei 52 Hemsedalsfjellet og Bergensbanen. Bondelaget og andre næringsorganisasjoner sendte inn felles høringsinnspill med bekymring om negative konsekvenser.

– Nå ser vi at dette har slått til. Hjorteviltet spiser jord med saltsmak, og forskerne mener det er prioner i jorda som ikke skal spres videre. Beitebrukerne mistet en viktig gjetereffekt, og det er forsatt mange dyr på vidvanke. 30 familiegrupper befinner seg fortsatt i fjellet, selv om det også er søkt etter dem med helikopter, opplyser Haug Laa.

Store merkostnader

– Har dere oversikt over hvor store merkostnader saltsteinforbudet påførte beitebrukerne?

– Bondelaget tok intivitivet til en spørreundersøkelse som ble gjennomført av sankelagene 15. oktober. Her ble det bl.a. spurt om merarbeid og manglende dyr. Undersøkelsen viste at beitebrukerne i gjennomsnitt hadde hatt merkostnader på 40 000 kroner, med individuelle variasjoner. Flere plasser har driftene hatt folk til å bære salt hele sommeren. Fortsatt er dyr savnet, og nå har snøen lagt seg i fjellet, sier han.

Annonse

Produsentene søkte om å få dekket 10 millioner, og har fått 4,1 millioner fra fylkesmannen. Det betyr at bøndene må dekke 6 millioner selv.

Positiv tilbakemelding

– Beitebrukerne ønsker å salte, men på en slik måte at det ikke blir opptråkkede salteplasser. Vi vil ha plasser hvor avrenning fra saltstein blir samlet opp, og at saltsteinene flyttes rundt så det ikke blir så opptråkket.

– På et møte på Gol sist uke fikk vi positiv tilbakemelding fra Mattilsynet, og vi er enig om at dette er en bedre løsning enn forbud. Det gjenstår å få det skriftlig, men jeg er optimist etter møtet hvor det var enighet om at organisert salting er bedre enn å strø løssalt på steiner, og som renner ned i jorda, sier Haug Laa.

Det skapte store problemer for beitebrukere at forbudet kom etter at de hadde sluppet dyra og satt ut saltsteiner. Steinene måtte samles inn og strøsalt bæres ut.

– Mange vet ikke hvor stort område det er snakk om i Nordfjella. Det går ikke veier innover, så mye må kjøres inn med scooter vinterstid. Da sier det seg selv at det er en dårlig løsning å innføre forbud etter at beitesesongen er innledet. Men nå er vi tidlig ute, og det er viktig at de som styrer bruker tida godt så beitebrukerne få sikre rammer i god tid.

– De som endrer forutsetningene for drifta under lamming og beiteslipp har ikke forståelse for bondens arbeid, og det håper jeg endrer seg nå, sier Haug Laa.

Må bygge tillit

– Hvordan tror du samarbeidet med Mattilsynet blir framover?

– Det ble en skikkelig tillitsknekk fordi det var avtalt at beitebrukerne skulle få fortsette å salte med saltstein mot at vi var med og skjermet salteplassene. Det ble fulgt opp, men så kom forbudet etter at dyr var sluppet. Mattilsynet må bruke tid på å bygge opp tilliten igjen, men jeg tolker møtet sist uke som et skritt i riktig retning, sier han.

Neste artikkel

Føler seg stemoderlig behandlet