Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nytt fjøs med materialer fra egen skog

Asbjørn Dahlen i Gjemnes på Nordmøre har nettopp tatt i bruk nytt ammekufjøs som er bygd av materialer fra gårdsskogen.

Familieprosjekt: Det nye ammekufjøset er et familieprosjekt for Asbjørn Dahlen og Hildegunn Ottestad, selv om hun jobber utenom til daglig. Foto: Lars Olav Haug

Da Asbjørn overtok drifta på hjemgarden i 2002, var det båsplasser til 12 melkekyr i fjøset. Han kjøpte en rundbuehall for å supplere med flere dyr i første omgang. I 2005 ble det gamle melkekufjøset erstattet med en hall der dyrene gikk på treflistalle, og i den går kvigene nå.

Slik drev han i noen år, mens engasjementet for kjøttfe vokste. Han hadde jobb utenom, men ville helst jobbe på gården. Tanken på å bygge nytt fjøs modnet gradvis.

Han hadde drevet med ammekyr helt siden han overtok. Faren sluttet med melk i 2001, og krysset inn kjøttfe i NRF-besetningen. Asbjørn kjøpte også nabogården, og anskaffet oksekalver og en avlsokse. Mye av dagens ammekyr er krysset fram fra melkekyr.

Gårdsskog og sagbruk

Eiendommen er på 2500 dekar, hvorav ca. halvparten er produktiv skog. Resten er dyrka jord, beite og uproduktiv mark.

– Gårdsskogen er viktig for drifta, med salg av materialer. Jeg har et mobilt sirkelsagbruk jeg reiser rundt med. Saga går ca. 150 timer i året. Det er mange som vil ha spesialmaterialer, som villmarkspanel og grove dimensjoner.

– Jeg lager mye på mål, og har ofte bestillinger inne før jeg drar i skogen og hogger. Da får jeg kappet tømmeret i riktig lengde. Nå tar jeg imot bestillinger for levering neste sommer, forteller Asbjørn, og legger til at han bruker omtrent like mye tid på vedproduksjon.

Familieprosjekt

Ektefellen Hildegunn Ottestad har jobb utenom, men bidrar i fjøset ved behov. Døtrene Torunn (14) og Kristin (10) er også ivrig med. Asbjørn er klar på at det ikke hadde blitt noe nytt fjøs hvis de ikke hadde vært sammen om det.

Han avvirket ca. 1500 kbm tømmer og holdt tilbake materialer til fjøset i 2015–16. Totalt ligger besparelsen ved å bruke egen trelast på 700 000 kroner. Verdien av egeninnsats ligger på ca. 1 million, og totalt kom fjøset på 6,5 millioner.

Innovasjon Norge bidro med støtte på litt over 1 million. Grunnarbeider, betongarbeider og utvendig gjødsellager utgjorde til sammen 3,5 millioner, og ligger også inne i regnestykket.

Bukker holder taket

Fjøset er på 1150 m², 60 meter langt og 19 meter bredt. Gulvet er støpt betong, ellers er alt av tre. Det er søyler i veggen på begge sider og bukker som holder taket.

Asbjørn Dahlen tegnet løsningene selv, og fikk Tore Wiik i Landbruk Nordvest til å dimensjonere det. Ved å bruke eget treverk slapp han å kjøpe limtredragere, og sparte penger. Det er vanlig reisverk i veggene, som er uten isolasjon.

Taket er av pustende sementplater og lysplater som slipper mye dagslys ned i fjøset. Alle skiller og kalvebinger er hjemmesnekret i tre, mens båser og fronter er fra DeLaval. Fjøset har to store fødebinger, som ved behov kan deles opp. Den ene kan også gjøres om til kalvegjømme.

I byggeperioden var det tidvis fem mann som jobbet i 2,5 måneder med bukker, vegger og tak. Binger og innredning satte Asbjørn opp alene stort sett.

Bruker mye grovfôr

Når det gjelder grovfôr, høster han 1500 rundballer til eget bruk, og regner med å bygge opp en liten buffer denne sesongen. Fôret sorteres etter kvalitet, og okser og kviger får det beste. Ballene kjøres inn på fôrbrettet med traktor med rundballedeler.

Kyrne får kun grovfôr og mineraltilskudd, mens okser og kviger også får litt kraftfôr. Han fôrer for ett døgn av gangen, og mener dette er en effektiv og billig måte å gjøre det på.

Fjøset har gjødseltrekk i gulvet, med mellomlager på 100 kbm i enden. Herfra pumpes gjødsla over i kum på 1500 kbm. Det er nok kapasitet. I kalvingstiden kjører han skrapa manuelt for å unngå uhell.

Annonse

– Hadde jeg ventet ett år, kunne jeg bygd med kjeller fordi reglene ble endret. Jeg kunne spart en del arbeid på at tyngdekraften hadde gjort jobben. Møkkahåndteringa tar mer tid enn forutsatt, det er flere som erfarer det etter hvert, mener Asbjørn.

Brannvarsling og kamera

Brannsikkerheten er ivaretatt gjennom brannvarsling og flere pulverapparat plassert rundt i fjøset. Fødeavdelingene har kameraovervåking med overføring til telefon.

– Ville du gjort noe annerledes hvis du skulle bygd en gang til?

– Da ville jeg hatt fritthengende liggebåsskiller for å spare plass, og fall på gulvet mot midten i skraperennene for å få det tørrere i ammekubingen, sier Asbjørn.

To kalveperioder

Det er 55–60 kalvinger fordelt på to perioder høst og vår, og til nå har det blitt 17 friske kalver på 16 kalvinger. Mer enn 90 prosent av kalvene kommer etter inseminering, og det gir god kontroll på tidspunktene.

Gjemnes-bonden har aktiv avlsbesetning på charolais, men krysser også inn andre raser på dyr han ikke skal avle videre på.

– Jeg ser at krysning har effekt på vekta med samme fôring, så det betyr ekstra tilvekst, sier han.

Tillitsfulle dyr

Asbjørn fortsatte med charolais fordi faren hadde begynt med rasen, og har ikke sett noen grunn til å bytte til noe annet.

– Dyra er rolige og produserer godt. Både kalver og voksne dyr er tillitsfulle. Han forteller om gode erfaringer med å slippe kyrne i utmarka.

Beiter uten gjerde

Han var pilotkunde på Nofence i år, og 19 kyr og 8 kalver ble sluppet i utmarka uten fysisk inngjerding. Kun de voksne kyrne gikk med klave.

– Det fungerte kjempefint, og dyra ble sluppet i utmarka etter en innlæringsperiode på en uke med nødvendig inngjerding. De lærer seg å snu på lyden. Alternativet hadde vært å gjerde 15 kilometer over veldig mange grunneiere for å benytte samme område. Nofence er framtida for beiting her, slår Asbjørn fast.

Kua blir klimaløsning

Ammekuproduksjonen har vokst mye i Møre og Romsdal de siste årene, og Asbjørn Dahlen har fulgt miljøet tett som tidligere fylkesleder i Tyr i fire år.

– Hva tror du om kjøttmarkedet framover?

– Det er mye som skjer. Utslag av melkereduksjonen og løsdriftskravet er spennende, men jeg har tro på kjøttproduksjonen framover og frykter ikke overproduksjon noe vesentlig, i alle fall ikke sett i et lengre tidsperspektiv.

– Fornuften vil seire i klimadebatten når fakta kommer fram. Kua vil gå fra klimaversting til klimaløsning. Når vi tar inn effekten av beiting i klimaregnskapet, viser flere rapporter at resultatet blir positivt for beitende storfe. Beiteressursene må utnyttes enda mer i framtida, og vi bør nok i størst mulig grad basere vår produksjon på lokale ressurser, sier en optimistisk Asbjørn Dahlen.

Neste artikkel

Ap vil sparke i gang kornlagring