Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nytt avslopplegg for NRF

Geno går fra avkomsgransking til genomisk seleksjon.

Genomisk seleksjon: Genomisk seleksjon innføres fullt og helt i avlen på Norsk Rødt Fe (NRF). Dette er oksen 11157 Frengstad, som var den ørste NRF-oksen med GS-verdi. (Foto: Jan Arve Kristiansen/ Geno)
Genomisk seleksjon: Genomisk seleksjon innføres fullt og helt i avlen på Norsk Rødt Fe (NRF). Dette er oksen 11157 Frengstad, som var den ørste NRF-oksen med GS-verdi. (Foto: Jan Arve Kristiansen/ Geno)

Styret i Geno har vedtatt at Genos avlsopplegg på NRF endres fra avkomsgransking til genomisk seleksjon (GS).

Overgangen skjer i februar 2016 og teknologien vil deretter fases gradvis inn.

– Omleggingen vil påvirke avlsarbeidet i det enkelte fjøs og gi en betydelig større avlsframgang, sier administrerende direktør Sverre Bjørnstad i Geno i en pressemelding.

Individuelle ønsker til alle

Medlemmene vil etter hvert oppleve store endringer som følge av overgangen fra tradisjonelt avlsarbeid til GS.

– Geno vil nå gå over til kun én kategori NRF-okser. Fra februar neste år vil det ikke distribueres nye ungokser. Mange bønder benytter allerede verktøyet Geno Avlsplan for planlegging av avlen i besetningen. Når vi kun får én kategori okser, nemlig eliteokser, fører det til at alle kan sette opp individuelle egenskapsønsker på alle kyrne sine når de lager avlsplan, sier Bjørnstad.

Annonse

– Hunndyrene vil etter hvert også få en større plass i det sentrale avlsarbeidet gjennom seleksjon av hunndyr for embryoskylling, sier han.

– Raskere genetisk framgang

Geno skriver at fordelen og målet med å innføre genomisk seleksjon er å anvende informasjon fra dyrenes arvemateriale så tidlig som mulig, for på den måten å maksimere avlsmessig framgang og tilby bonden den beste genetikken.

– Den avlsfaglige utviklingen er den aller viktigste faktoren for oss. Med innføring av GS kan vi halvere generasjonsintervallet og justere opp farten på den genetiske framgangen, sier Geno-direktøren.

– Geno har arbeidet med genomisk seleksjon helt siden 2009 og delvis benyttet teknologien i avlsarbeidet siden 2011. Metodikken er nå forbedret og vi har en solid grunnmur. Utviklingsarbeid og ulike tiltak har gjort at sikkerhetsnivået på GS-verdiene har økt, også for lavarvelige egenskaper, sier Sverre Bjørnstad.

Neste artikkel

Kristin Malonæs ny toppsjef i Geno