Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nye muligheter i grøntsektoren

Nye reisemønster og interesse for «ny» mat hos nordmenn har økt interessen for eksotiske grønnsaker her i landet. En egen norsk frøproduksjon kan ha mye for seg.

Gjennom fire prosjektår har forsker Siv Lene Gangenes Skar ved Bioforsk vist at egen norsk frøproduksjon kan gi en gode biinntekter til grønnsaksprodusenter, og markedet er voksende.

- Hva var starten på det hele? Det startet med en forbrukerundersøkelse hos forbrukere med utenlandsk bakgrunn og deres tradisjonsmat. Vi spurte om det var grønnsaker de manglet eller som var vanskelig å få tak i her i Norge? Det endte med en liste på over 900 planter og deler av planter, for eksempel blomsten hos squash. Det ble også etterspurt helt nyhøstede grønnsaker og andresorteringer, forklarer Gangenes Skar. Lovende nykommere

- Problemstillingen med nye arter er jo gammel. Hvilke sorter ser du som kommersielt aktuelle for norsk grønnsakproduksjon?

- Det er prøvd ut grønnsaker i kjente plantefamilier, ulike sorter av kål, reddiker, agurk, bønner, beter, ulike krydderplanter som spiselig krysantemum, tagetes og amarant med flere. Her er det lokalmarkedet som bestemmer hva man skal dyrke, men det er flere vinter-reddiktyper som er verdt å prøve, men disse må sås etter 20. juli, siden de er utsatt for stokkrenning. På steder med godt lokalklima er det også mulig å forlenge sesongen til opp mot juletider, siden en del av disse nye grønnsakene er frosttolerante, sier Gangenes Skar og fortsetter:

Annonse

- Grønnsaker som ser lovende ut for norsk marked generelt, er mitzuna, som er en slags sennepskål eller peppersalat, ulike typer vinterreddiker, som er svært ulike i både form og smak og ulike typer av pac choi, den nye kinakålen. Kanskje bør vi også få inn litt grønnkål og squash, og da mener jeg den grønnhvite sorten. Hemmeligheten bak en vellykket grønnsaksproduksjon av de nye grønnsakene vil være å velge riktig sort og at man sår til rett tidspunkt. Jeg anbefaler å teste litt ut på egen gård for å lære seg god dyrkingspraksis. I tillegg vil en vellykket norsk frøproduksjon av disse nye grønnsakene, tilpasset de nordiske dyrkingsforholdene, kunne føre til en ny grønnsaksproduksjon basert mer på sesongutnyttelse, som et tillegg til viktige norske, tradisjonsgrønnsaker som kan lagres. Kjente plantefamilier

- Hvilke problemer følger med? Jeg tenker på plantesykdommer, resistens, og plantenes evne til å «slå ut» annen vegetasjon eller skape andre miljøproblemer. - Plantesykdommer hos de nye grønnsakene er som våre vanlige tradisjonsgrønnsaker. Det er ingen nye kjente problemer, bortsett fra at de går i stokk om de blir sådd for tidlig. Det er ikke tatt inn nye planteslekter, alle tilhører kjente plantefamilier. Det som er positivt med disse nye grønnsakene er at de kan fylle plassen for forbrukernes etterspørsel av nyhøstet, friske grønnsaker i tillegg til et utvalg av flere kvaliteter og sorteringer hos grønnsaksutsalget , gjerne lokale, forklarer forskeren.

- Har innvandring bidratt til å øke interessen for «nye grønnsaker»? - Ja, innvandringen har åpnet for et større mangfold av grønnsaker på markedet. Mange blir gjerne importert fra Østen, og de kan se ganske medtatt ut etter en lang transport. Dessuten kan innvandringen også ha bidratt til å øke interessen for egen tradisjonsmat, altså nordisk og norsk mattradisjon. Det er en trend nå at man skal tørre å bruke «nordiske» smaker som ramsløk, kvann, melde, granskudd og annet som man selv finner i naturen. Kanskje er vi også klare for å innta nye grønnsaker med «smak av ferie og sommer»?

Neste artikkel

Få matfunn over grenseverdien