Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

NVE: – Det kan oppstå hendelser alle steder

Med nedbør som det i Jølster, kan alle steder bli rammet, mener regionsjef Brigt Samdal. NVE ser behov for tiltak for fire milliarder kroner i Norge.

Brigt Olav Samdal (Foto: Arne Søiland, NVE)

NVE har vært i rasområdene i Jølster, Gloppen og Førde kommune og sett på skadene.

– Vi har hatt mannskap ute for å synfare og vurdere hver enkelt tilfelle, for å se hva som er nødvendig å gjøre. Vi vil gjøre tiltak for å sikre folk der de bor, i hjemmet sitt. De skal bo trygt. Det kan være å bygge sikringstiltak i forbindelse med at vassdrag har flommet over, sikring av elvekantene, eller bygge en voll mot skred, sier Brigt Samdal, regionsjef i NVE.

For mange bønder har rasene gitt store konsekvenser ved at de har store arealer med ut- eller innmark som er rammet, peker han på.

– Men det er utenfor arbeidet vi gjør. De må søke naturskadeordningen, sier han.

– Hva med å sikre driftsbygninger?

– Det faller inn under arbeidet vårt, forsikrer Samdal.

Vil ta tid

Noen steder er trærne som kan ta imot ras, meid vekk.

– Vil dere gjøre sikringstiltak der dette gjør at nye ras kan nå ned til landbruksområder og veier?

– Nei, det faller utenfor det vi skal sikre. Dersom veier kan bli ramma, vil veieier måtte vurdere om de ser seg tjent med å lage sikring. Det kan være Statens vegvesen, fylkeskommune, kommune eller privatpersoner. I mange områder vil det nok ikke bli gjort tiltak, fordi løsningen blir for dyr i forhold til nytten man oppnår, sier Samdal.

– Situasjonen er nå at det er en del åpne sår i skredområder, der elvene har gravd. Vi vil gjøre akutte krisetiltak for å sikre at vannet skal renne der vannet skal renne, og planlegge sikringstiltak så vi skal være helt sikre på dette. Men det tar tid. Jeg regner med at før vi er ferdige vil det ha gått både ett og to år, sier han.

Større konsekvenser på Østlandet

Hendelser som den i Sogn og Fjordane, vil i framtiden skje hyppigere, erkjenner Samdal.

Annonse

– Med de klimaendringene vi vet kommer, vil denne typen hendelser: En intensiv nedbørssituasjon der det kommer mye nedbør på kort tid veldig lokalt, komme oftere, sier han.

– Hvilke områder er utsatt?

– Når det kommer så intens nedbør som dette, er de fleste områder utsatt. Det kan oppstå hendelser alle steder. Vestlandet tåler mer nedbør enn Østlandet. Normalt vil konsekvensene bli større på Østlandet enn Vestlandet om det kommer 50 millimeter regn. Vestlandet er vant til å håndtere mer nedbør, og har laget seg systemer for det, forteller han.

NVE ser et stort behov for ras- og flomsikring.

– NVE får årlig tilført rundt 350 millioner kroner, som skal fordeles på hele landet. Vi har en behovsliste over prosjekter som er meldt inn fra kommuner og kartlegging vi har gjort, på nærmere fire milliarder kroner. Vi må prioritere hardt og gjøre det beste vi kan ut fra de midlene vi har tilgjengelig. NVE har sagt fra til vårt departement at vi med fordel kan få tildelt mer penger, sier Samdal.

– Ved hendelser som dette har regjeringen tidligere kommet med ekstra bevilgninger, legger han til.

Ikke forbedringstiltak

Tron Bøe i Landbruksdirektoratet deltok på folkemøte i Jølster for å fortelle om statens naturskadeordning, som grunneiere kan søke midler fra.

Den gir erstatning for skader på objekter det ikke er mulig å forsikre gjennom alminnelig privat forsikring.

Man kan få erstatning for blant annet jordbruksareal, skogbruksareal, skog, veier og broer.

– Ordningen gir støtte til gjenoppretting av skade, til samme stand som før ulykken skjedde. Ikke til forbedringstiltak for å hindre nye skader, presiserer Bøe til Bondebladet.

Egenandelen er 30 prosent på erstatninger opp til 100 000 kroner, og 15 prosent over det.

– Bøndene må dokumentere skadene sine, og få et anbud eller en takst på hva det koster å få reparert dem. Ved mindre skader kan man sende inn en egenoppgave, forteller han.

– Hva om man gjør jobben selv?

– Da er det tapet ved å gjøre det selv, som legges til grunn. Vi dekker en rimelig timelønn. Vi har ikke en fast takst. Noen bønder har egne maskiner og traktorer. Da ser vi på den vanlige prisen for å få utført arbeidet, og leiekjøringsprisene som finnes, sier Tron Bøe.

Neste artikkel

Gode avlinger er klimakamp