Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nortura Otta – mer enn et slakteri

Bøndene i Gudbrandsdalen har hatt en svært høy lojalitet til Otta-anlegget og Nortura. Det må forventes at selskapet kommer til å få betydelige svekket markedsandeler i regionen, hvis det legges ned, skriver Ole Bjørner Flittie. (Arkivfoto)

Før sommeren vart vi som eiere av Nortura, informert om at Nortura Otta nok en gang skulle være med i en utredningsprosess i forhold til industristruktur. Som eier i Nortura har jeg forståelse for at selskapet må ha full gjennomgang av drifta, ettersom de økonomiske resultatene har vært svake over lang tid. Det er likevel overraskende at en eventuell nedleggelse av Nortura Otta, er blant det som må til for at Nortura skal reddes. Nortura Otta har også tidligere vært vurdert nedlagt, i 2014.

Etter en grundig utredningsprosess viste det seg at Nortura Otta absolutt hadde livets rett denne gangen også. Nortura Otta er ikke det største anlegget, men det viser seg at det er det klart mest effektive når det gjelder slakting, skjæring og pakking. På alle parameter leverer slakteriet og de ansatte helt i toppen, og det er liten tvil om at slakteriet bidrar svært positivt med kroner og øre inn i Nortura-regnskapet.

Som bakgrunn i dette påpekte jeg på info-møte på Otta i mai, at det er merkelig at Nortura-ledelsen vurderer å slakte sin «beste mjølkeku». Et moment er at anlegget på Otta går svært godt rent økonomisk, men kanskje den aller største styrken til Otta-anlegget er ansattes evne til innovasjon og utvikling.

De har blant annet vært pionerer på varmskjæring, uttrekkingsstasjon og en ny moderne skjærelinje fra 2017 som har blitt utviklet på Otta. Nortura Ottas arbeidsstokk på 70–80 personer består av lokale folk, noen har jobbet der gjerne i flere generasjoner. Dette har ført til en unik arbeidskultur, kompetanse og fleksibilitet som har blitt opparbeid over lang tid. Dette skaper naturligvis gode resultater. En skal passe seg for å slå strek over en slik kultur og all den kompetanse som finnes, det er ingen hokus pokus å overføre dette til et annet slakteri.

Samtidig ligger Nortura Otta i et av Norges mest konsentrerte husdyrområder, spesielt når det gjelder storfe og sau. Dette er naturlig ettersom det er et område det i hovedsak er best vilkår for å dyrke gras og med store beiteareal i fjellet. Det blir også derfor direkte unaturlig å kjøre 6–7 dyretransporter med levende storfe fra et såpass husdyrtett område ned til Rudshøgda for

Bøndene i Gudbrandsdalen har hatt en svært høy lojalitet til Otta-anlegget og Nortura. Det må forventes at samvirkeselskapet kommer til å få betydelige svekket markedsandeler i regionen, hvis det legges ned.

Annonse

Gudbrandsdalen er en region som er svært avhengig av landbruket når det gjelder bosetting og sysselsetting. I et område der landbruket er motoren i hele samfunnet, vil det være et spesielt stort tap å miste slakteriet på Otta, da det er relativt lite tilgang på alternative arbeidsplasser i området. Det vil også være en gambling fra Norturas side og gå ned på for få anlegg, særlig når det gjelder matvaresikkerhet og også dyrevelferd. Det er naivt å tro at 8-timers regelen, som gjelder kjøretid av levende dyr vil stå seg i all framtid. Otta-anlegget og de ansatte har vist evnen til å kaste seg rundt, visst det har vært problemer/stopp på andre anlegg av ymse grunner. Slik sett bør Otta-anlegget i framtida ha en funksjon som et beredskaps-anlegg.

Selv om det i Nortura sin formålsparagraf blant annet heter at virksomheten skal bidra til at medlemmene får best mulig økonomisk resultat av sin husdyrproduksjon, på kort og lang sikt, skal en ikke glemme at Nortura har et betydelig samfunnsansvar. Dette blir også påpekt av konsernledelsen ved Hans Thorn Wittusen og Lisbeth Svendsen i et nyhetsbrev til ansatte i mai. Der står det blant annet:

«Nortura skal være konkurransedyktige. Vi skal levere på samfunnsansvar».

Akkurat samfunnsansvaret til Nortura og resten av landbruksnæringa skal en ikke stikke under en stol. Hele næringa er avhengig av å ha opinion med seg, og ikke minst å ha en politisk aksept. Det har nettopp vært valg, der distriktspolitikk har vært en nøkkelsak og skapt et stort engasjement mot regjeringas distriktspolitikk.

På bakgrunn av dette mener jeg at vi i landbruksnæringa må vise vei. Det kan bli svært vanskelig å forsvare fremover at det er en god investering for Norge å subsidiere landbruket, viss ikke næringa selv skaper arbeidsplasser, sysselsetting og bosetting ute i distriktene. Vi er helt avhengig av dette, ved siden av å produsere mat av god kvalitet og et levende kulturlandskap.

Visst vi ikke tar dette ansvaret selv, blir det vanskelig å forlange at alle andre skal gjøre det. Derfor er Otta-anlegget mer en bare et veldig godt slakteri, det er en viktig brikke i forhold til at vi skal kunne beholde troverdighet for å ha akseptable rammer i landbrukspolitikken fremover. Dette er noe jeg som bonde og Nortura-eier forventer at konsernledelsen og styret tar med i sine vurderinger før avgjørelsen om framtidig fabrikkstruktur skal tas.

Neste artikkel

Mener dyrlege-topp er "nedlatende"