Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Norsk dyrehelse i verdenstoppen

- Det er det glimrende forebyggende helsearbeidet som er grunnlaget for den gode dyrehelsa og mattryggheten som vi har her i landet. Den er i verdensklasse, sier den nye administrerende direktøren for Veterinærinstituttet, Harald Gjein.

For å opprettholde dennne gode statusen, er det viktig med en fortsatt sterk satsning på forebyggende tiltak, i et tett samarbeid mellom myndighetene og næringen. Overvåker fugleinfluensa og blåtunge

- Vi har en rekke overvåkingsprogram som kontinuerlig er i virksomhet for å fange opp eventuell smitte av nye sykdommer eller zoonoser. Det er også av stor betydning å opprettholde vårt strenge grensevern, fordi vår gode dyrehelse er dokumentert gjennom det nevnte overvåkingsprogrammet, sier Harald Gjein.

At programmene også har en praktisk betydning, viste tilfellet med fugleinfluensa i Østfold klart i desember i fjor - som nettopp ble oppdaget som ledd i et slikt program.

Også tilfellene med blåtunge på Sørlandet ble oppdaget fordi man var tidlig ute med overvåkingen.

- Disse utbruddene hadde ellers ikke vært oppdaget, fordi de aktuelle dyrene ikke var klinisk syke, påpeker Gjein. Vil bli kvitt fotråte

Gjein gir honnør til Norsk Sau og Geit og Animalia, som på en aktiv måte har gått inn i kampen mot fotåte.

- De tok tak i dette tidlig, og det er et godt samarbeid mellom Mattilsynet, Veterinærinstituttet og næringen. Det var også veldig positivt at Landbruks- og matdepartementet tok tak i saken og bevilget penger, sier Gjein

Håpet er å bli kvitt fotråte på sau og geit.

- Jeg er redd vi vil måtte kjempe en stund med sykdommen, selv om vår grunnholdning er at den skal utryddes, understreker Gjein. Hektisk år

Veterinærinstituttets ansatte har hatt det uhyre hektisk det siste året. Det har gått i ett på laboratoriet med analyser for fotråte, blåtunge, fugleinfluensa, nye alvorlige fiskesykdommer og andre sykdommer.

- Det er snakk om utrolig mange prøver som er analysert og diagnoser som er stilt. Men som myndighetenes beredskapsinstitusjon innenfor viktige samfunnsområder, er det vårt ansvar å stille opp når dyrehelse og mattrygghet er truet. Det som er utfordringen, er å få tilstrekkelig tid og ressurser til å drive nødvendig forskning og forebyggende virksomhet, sier Gjein.

Annonse

Han understreker at Veterinærinstituttet har meget kompetente og engasjerte medarbeidere, som er veldig spennende å lede.

- Når det gjelder ansvarsdeling innenfor mattrygghet, har vi kompetanse og beredskap fra bås til bord, mens Folkehelseinstituttet tar seg av det som går på mennesker, forteller Gjein. Nye sykdommer kommer

Utfordringen framover er de nye sykdommene som en vet vil komme.

- Dette skyldes blant annet klimaendringene. Vi får stadig inn nye sykdommer som vi ikke har hatt i Norge før. Ett eksempel på det er blåtunge. Videre ser vi at flått og hjortelus sprer seg, sier Gjein. Antibiotika som ikke virker lenger

Antibiotikaresistente bakterier blir en av de store utfordringene framover.

- Vi ser i Europa at problemene begynner å melde seg i svinebesetninger, og vi har sett det på hund og katt. Antibiotikaresistente bakterier kan bli et voksende problem, hvis vi ikke reduserer bruken av antibiotika, påpeker Gjein.

Han viser til Nederland der en stor del av grisen ikke kan behandles med antibiotika, fordi medisinen rett og slett ikke virker.

- I neste omgang skjer det samme når det gjelder røkteren. Dersom vedkommende blir syk og trenger antibiotika, så virker det ikke, forteller Gjein. Bygger opp kompetanse på dyrevelferd

Veterinærinstituttet er nå i ferd med å bygge opp kompetansen ytterligere på dyrevelferd. Blant annet er et stort prosjekt om økologisk kalveoppdrett på gang Les hele intevjuet med Gjein i Bondebladet denne uka (nr. 19, 7. mai 2009)

Neste artikkel

– Vi etterlyste en mer pragmatisk holdning