Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Næringsinntekten under 200 000 kroner igjen

Inntekten i landbruket falt fra 2017 til 2018, viser nye tall fra SSB.

Inntekt: Næringsinntekten fra jordbruket sank noe fra 2017 til 2018, men den totale bruttoinntekten til gjennomsnittsbonden økte likevel med 26 400 kroner. (Foto: Linda Sunde)
Inntekt: Næringsinntekten fra jordbruket sank noe fra 2017 til 2018, men den totale bruttoinntekten til gjennomsnittsbonden økte likevel med 26 400 kroner. (Foto: Linda Sunde)

I 2017 var den gjennomsnittlige næringsinntekten fra jordbruket 200 600 kroner per bruker.

I 2018 falt den imidlertid så vidt under 200 000 kroner igjen, nærmere bestemt en hundrelapp under, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå.

Bondelagsleder Lars Petter Bartnes viser til økt kostnadsvekst.

– Fram til 2017 la vi bak oss en periode med relativ lav kostnadsvekst både innenfor energi, diesel og gjødsel. De siste to årene har vi har hatt økte kostnader. Den endringen treffer næringsinntekta, sier Bartnes.

Sommeren 2018 var også brutal for mange bønder.

– Er du overrasket over at inntekten ikke sank enda mer, på grunn av tørken?

– Nei. Tørkeåret traff kornsektoren brutalt, i og med at vi ikke fikk kriseavtalen til å virke også for kornnæringa. Men vi kunne hatt en vesentlig inntektsnedgang mellom 2017 og 2018 uten kriseavtalen som ble inngått i august 2018, sier Bartnes.

Varierer med typen produksjon

Den gjennomsnittlige næringsinntekten varierer med driftsformen.

Bøndene med den høyeste inntekten, var de med melk og storfekjøtt i kombinasjon (459 400 kroner).

De ble fulgt av melkeprodusentene (413 500 kroner) og bønder med svin og fjørfe (394 000 kroner).

Saueprodusentene hadde derimot vesentlig lavere inntekt, nærmere bestemt 91 300 i snitt. Fem prosent av sauebøndene hadde likevel over 400 000 kroner.

Bøndene med korn og oljevekster hadde i snitt 99 500 kroner.

Annonse

Tjener mer utenfor

Ser man kun på næringsinntekten fra jordbruket, kan man få inntrykk av at melkebønder har betydelig bedre økonomi enn kornbønder. Men kornbøndene har vesentlig større inntekter utenfor bruket.

Bøndene med korn og oljevekster har dermed en total bruttoinntekt på 818 100 kroner, kun så vidt slått av de med hagebruksvekster.

Inntektsvinneren over, melkebonden med storfekjøtt i kombinasjon, har derimot 664 300 kroner totalt, altså over 150 000 kroner mindre enn kornbonden.

Sauebonden ligger imidlertid fortsatt på bunn, med en samlet inntekt på 599 200 kroner.

Her tjener de mest og minst

Bondestanden samlet henter faktisk bare 29 prosent av inntektene sine fra jordbruket.

Så til tross for nedgangen i næringsinntekten der: Den totale bruttoinntekten til gjennomsnittsbonden økte likevel med 26 400 kroner, til 688 200 kroner. Det skyldes at inntekten økte på alle andre poster: Lønn, andre næringsinntekter, pensjoner og kapitalinntekt.

Høyest bruttoinntekt totalt har bøndene i Akershus/ Oslo (868 400 kr), Østfold og Vestfold, mens den er lavest i fylkene i Nord-Norge og Sogn og Fjordane. (Troms: 554 500 kr.)

Ser man kun på næringsinntekten fra jordbruket, er det et annet bilde som viser seg. Den er høyest i Nordland, med 247 700 kroner, fulgt av Hedmark og Trøndelag.

I den andre enden av skalaen finner vi Hordaland, med en snittinntekt på kun 107 900. Deretter kommer Telemark og Sogn og Fjordane.

Kvinner lavere inntekt

Tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at det også en er kjønnsforskjell:

Mens mannlige brukere i snitt hadde 213 700 kroner i næringsinntekt fra jordbruket, hadde kvinnelige brukere kun 126 900 kroner i snitt.

Forskjellen øker enda mer om man ser på inntekten totalt:

Bruttoinntekten til mennene er 716 200 kroner, mens den er 541 100 kroner i snitt for kvinnene.

Neste artikkel

-Hva er egentlig problemet, Langleite?