Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nå blir det kameraovervåking i slakteriene

Landbruksministeren og en samlet næring er enige om å innføre kameraovervåking i slakteriene, samt å gjøre dyrevelferdsprogrammet obligatorisk for alle svinebønder gjennom lovfesting.

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) innkalte onsdag hele næringa til Landbruks- og matdepartementet i kjølvannet av NRK Brennpunkt-dokumentaren om dyrevelferdsavvik i svinenæringa. Nå blir det iverksatt flere nye grep som skal bedre forholdene. Foto: Anders Sandbu

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) kalte onsdag en samlet landbruksnæring inn på teppet. Bakgrunnen for oppvaskmøtet, var de mange og grove bruddene på dyrevelferdsloven, samt holdningene, som ble avdekket i NRK Brennpunkt-dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter». Der sees blant annet kastrering uten bedøvelse, og grov vold mot dyr.

De skjulte opptakene av disse forholdene spenner over en periode på i alt fem år, men det er opptak fra perioden 2013-16 som danner grunnlaget for filmen.

– Alle dyr skal ha det bra. Dét er utgangspunktet for dette møtet, og for det vi skal gjøre framover, sa Bollestad til en samlet næring.

Kameraovervåking

Nå innføres to hovedgrep for å styrke dyrevelferden i svinenæringa. Det ene er innføring av kameraovervåking. Det skal i utgangspunktet tas i bruk i samtlige norske slakterier.

Imidlertid skal opptakene kun brukes internt – i næringa, og i Mattilsynet. Ola og Kari Nordmann vil dermed ikke kunne sitte hjemme og se på disse opptakene. Bollestad mener tiltaket vil bidra til en styrket dyrevelferd av flere grunner.

– Jeg mener dette grepet først og fremst er viktig for å sikre internkontrollen hos slakteriene, for å bygge intern kompetanse og kunnskap, og for å se hvor de svakeste punktene er. Man vil kunne se hva som har gått feil, og hva vi da må gjøre, sier statsråden til Bondebladet etter møtet.

Hun legger til at Mattilsynet vil kunne se på og vurdere hvor lenge disse opptakene skal oppbevares. Hele poenget er at Mattilsynet skal bruke opptakene for å sikre god kvalitet på dyrehelse og -velferd.

En samlet næring er enig i at dette er veien å gå.

– Kameraovervåking er et svar på krav om åpenhet og mulighet for kontroll med næringa. Vi er veldig positive til at vi kan ha kameraovervåking, som skal brukes av Mattilsynet i deres kontroll av vår virksomhet, men også vi skal kunne bruke opptakene til å kvalitetssikre eget arbeid, sier Norturas styreleder Trine Hasvang Vaag til Bondebladet.

– Vi er veldig positive til at vi kan ha kameraovervåking i slakteriene, sier styreleder Trine Hasvang Vaag i Nortura. Fra v.: Kst. konsernsjef Hans Thorn Wittussen i Nortura, administrerende direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen i KjøtT- og fjørfebransjens Landsforbund og Vaag. Foto: Anders Sandbu
Annonse

Lovfester dyrevelferdsprogrammet

Det andre hovedgrepet som næringa og Bollestad nå er blitt enige om, er å forskriftsfeste det eksisterende dyrevelferdsprogrammet for svinenæringa. Dermed vil dette programmet bli obligatorisk å være med på for alle svinebønder. Også kunnskapskrav skal bli obligatorisk.

Bondelagsleder Lars Petter Bartnes bifaller på vegne av hele næringa dette tiltaket.

– Den lovfestingen gjennom forskrift som skjer nå, vil bidra til at alle svineprodusenter som har tenkt å ha markedsadgang må inn i dyrevelferdsprogrammet. Dette er et godt tiltak, konstaterer han.

I programmet ligger det fra før en rekke krav. Hovedpunktene er ett til tre årlige og obligatoriske veterinærbesøk, tett oppfølging av industrien overfor den enkelte produsent, og i siste instans økonomiske sanksjoner i form av trekk på slakteoppgjøret.

– For en slaktegrisprodusent med full produksjon, snakker vi en saksjon tilsvarende 80 000 kroner på årsbasis. For smågrisprodusenter i full produksjon snakker vi om 250 000 til 300 000 kroner årlig. Dette er kraftige virkemidler, som vi tror vil gi den ønskede effekt for dyrevelferden, sier Bartnes.

Bollestad er klar på at forskriftsfestingen vil sikre krav til hvilken kompetanse svinebonden til enhver tid skal ha, og hva som skal gjøres når for eksempel syke dyr oppdages. At kravene settes i fellesskap, mener hun er særlig viktig.

– I dokumentaren som ble vist på NRK, hører vi en bonde påpeke at det han gjør er ulovlig, men han gjør det allikevel. Nå forpliktes alle til å være med i dyrevelferdsprogrammet, og vi setter krav i fellesskap. Skal vi klare å løfte næringa og tilliten til den, må alle være med. Forskriftsfester man programmet, kan ingen la være å bli med, sier landbruks- og matministeren til Bondebladet.

Holdninger

Både Bollestad og en samlet næring trekker også fram at mye handler om å bedre bønders holdninger.

– Vi vet at holdninger tar tid å endre generelt, og det gjelder også i landbruket. Men vi har dårlig tid på å få endret holdninger, all den tid holdninger også skaper grunnlag for handlinger. Det vi så i filmen, er forhold vi absolutt ikke aksepterer! Det skal ikke drives vold mot dyr – vi skal håndtere dyra slik at de har det godt. Dette er lovfestet, og vi skal etterleve det, sa Bartnes til Bollestad og en samlet næring under onsdagens møte i Landbruks- og matdepartementet.

Neste artikkel

– Stor tragedie for dyr og folk