Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Metandebatten bør ikke spore av

Diskusjonen rundt metoden for utregning av metangassutslipp er viktig, men diskusjonen rundt hvordan utslippene skal kuttes er enda viktigere.

Diskusjon om beregningsmetode bør ikke erstatte diskusjonen om hvordan vi faktisk skal nå klimamålene våre, også ved å se på mulighetene for å kutte utslipp fra jordbruket, skriver direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet. (Foto: Geir Mogen)
Diskusjon om beregningsmetode bør ikke erstatte diskusjonen om hvordan vi faktisk skal nå klimamålene våre, også ved å se på mulighetene for å kutte utslipp fra jordbruket, skriver direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet. (Foto: Geir Mogen)

Flere har den siste tiden kritisert metoden for å beregne klimaeffekten av utslipp av metan og hevder at det norske jordbruket feilaktig blir rammet av de utredede klimatiltakene i Klimakur 2030. Senest Hans Bårsgård i Nationen 19. mars. Agronom og journalist Øystein Heggdal i Norsk Landbruk har også ved flere anledninger skrevet at Miljødirektoratet regner feil om metan i Klimakur 2030.

For det første: Metoden som benyttes for å kunne sammenligne utslipp som måles i CO2-ekvivalenter (GWP100), er i tråd med gjeldende internasjonale beregnings- og rapporteringsregler, og er derfor lik for alle land som rapporterer sine klimagassutslipp til FN. Norge forholder seg til gjeldende rapporteringsregler. Det var også del av mandatet for Klimakur 2030.

For det andre: Vi er klar over utfordringene knyttet til GWP100 som beregningsmetode for metangass. Nylig startet Cicero et arbeid på bestilling fra Miljødirektoratet som skal sammenstille og vurdere ny kunnskap om metode for framstilling av klimaeffekt på kort og lang sikt. Det er ikke slik at vi jobber i et vakuum uten å snakke med klimafagmiljøene. Diskusjonen rundt hvilken metode som skal benyttes for å beregne klimaeffekt av kortlevde klimadrivere som metan er viktig, og må vurderes fortløpende og tilpasses formålet med ulike analyser.

Men diskusjon om beregningsmetode bør ikke erstatte diskusjonen om hvordan vi faktisk skal nå klimamålene våre, også ved å se på mulighetene for å kutte utslipp fra jordbruket.

Behov for 35 prosent kutt i globale metanutslipp

FN klimapanels rapporter er det viktigste faglige grunnlaget for arbeidet under Parisavtalen. I deres spesialrapport, 1,5-gradsrapporten, viser klimamodellene at det er behov for minst 35 % reduksjon i globale metanutslipp i 2050. Metan fra jordbruket reduseres med mellom 24-47 % i 2050 (relativt til 2010) i disse scenariene.

Annonse

Disse modellene forenkler ikke ved å regne om til CO2-ekvivalenter når de beregner klimaeffekt, men modellerer gassenes bidrag hver for seg og deres komplekse interaksjoner i klimasystemet. Dette viser behovet for å kutte metanutslipp uavhengig av metode.

Kutt i både langlevde og kortlevde klimagasser

Norges klimamål frem mot 2030 skal bidra til det langsiktige målet om å begrense økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen til godt under to grader i forhold til førindustrielt nivå. For å nå disse målene må alle utslippssektorer bidra. Tiltak som reduserer CO2 og andre langlevde klimagasser er viktig på kort og lang sikt.

Kutt i metanutslipp og andre kortlevde klimagasser er viktig for å begrense oppvarmingen på kort sikt. Verden trenger begge. Kutt i metanutslipp på kort sikt kan bidra til at vi unngår midlertidig overskridelse av det langsiktige globale temperaturmålet og begrense behovet for såkalte negative utslipp senere. Reduksjon i oppvarmingshastigheten nå kan også avverge at vi passerer irreversible vippepunkter. Dette er uavhengig av beregningsmetode.

Jordbruk er mer enn metan, og Klimakur er mer enn jordbruk

Det er også en feiloppfatning at metan er den eneste klimagassen som kommer fra jordbruk. Lystgass bidrar også betydelig, faktisk med så mye som 40 prosent av jordbrukets klimagassutslipp. Og den er en langlevd klimagass. Det faller helt bort i debatten. Gjødseltiltakene i Klimakur 2030 som forbedrer produksjon og ressursutnyttelse inkluderer effekten på lystgassutslippene.

Etter at Klimakur 2030 ble lagt fram har debatten i media hatt aller mest fokus på jordbrukstiltakene. Det er viktig å understreke at rapporten handler om langt mer. Oppgaven vår var å kartlegge flest mulige tiltak som kan kutte ikke-kvotepliktige utslipp fra alle sektorer. Det er utredet 60 tiltak som kan kutte disse utslippene med over 50 prosent innen 2030. Åtte av dem handler om jordbruket. Flest tiltak omhandler utslipp fra transportsektoren til lands og til vanns, som også er den sektoren som har mest ikke-kvotepliktige utslipp.

Vi må passe på å ikke spore av fra den viktigste diskusjonen, nemlig hvordan vi skal nå våre forpliktelser om kutt i klimagassutslipp.

Neste artikkel

Klimakur 2030 regner feil om metan