Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mener siste ord ikke er sagt om pelsdyr

Mandag 13. mai avholdes støttemarkering for pelsdyrnæringa. Lovforslaget om nedleggelse ble onsdag igjen sablet ned av næringsaktører.

Lovforslaget om forbud mot hold av pelsdyr, har skapt sterke reaksjoner i norsk næringsliv. Foto: Liv Jorunn Denstadli Sagmo

Mandag 13. mai blir det avholdt en lokal støttemarkering for pelsdyrnæringa. Det skjer på gården til pelsdyrbonde Benght Oftedal i Sola kommune i Rogaland. Bonden vil også gi en kort omvisning på gården.

Den foreslåtte loven om nedleggelse av pelsdyrnæringa, danner det naturlige bakteppet for markeringen. Som kjent, er det tatt til orde for å forby næringa umiddelbart, men med en avviklingsperiode fram til 2025 for dem som driver med pelsdyroppdrett i dag.

Den politiske vinden snudde markant da Venstre kom i regjering. Før den tid, i januar 2017, hadde flertallet på Stortinget vedtatt at næringa tvert imot skulle vernes og utvikles – såkalt bærekraftig utvikling. Men Venstre fikk under de påtroppende regjeringsforhandlingene medhør for et forbud, noe som også ble stadfestet formelt i Jeløyaplattformen.

Engasjementet i saken har vært stort hele veien, både blant tilhengerne og motstanderne av næringa. Sp mener det fortsatt er mulig å vende det politiske flertallet, slik at næringa allikevel ikke blir nedlagt.

– Siste ord er ikke sagt i denne saken. Det er flere partier på Stortinget som nå lurer på om det er riktig det de holder på med, påpeker Sps Geir Pollestad i en pressemelding fredag.

Pollestad skal også skal holde et innlegg under den lokale markeringen i Sola.

Historisk lovforslag

Onsdag 8. mai var det åpen høring i Stortingets næringskomité om saken. Temperaturen var som vanlig høy.

– Lovforslaget er historisk. Aldri før er det laget lover som har som eneste formål å forby enkeltstående, lønnsomme næringer. Forslaget er ikke basert på dyrevelferd, forskning eller økonomi. Derimot er det basert på føleri og politisk spill i lukkede rom. 200 norske familier er taperne. De ble lovet en bærekraftig framtid. Nå ryker livsverket, sa administrerende direktør Bertran Trane Skadsem i Norges Pelsdyralslag i sitt innlegg under høringen.

Han er i tillegg sterkt kritisk til foreslått kompensasjonsordning for pelsdyrbøndene, som han mener er helt utilstrekkelig.

– Ingen bønder skulle bli økonomisk skadelidende. Det var lovnaden. Dette løftet er det nå opp til Stortinget å holde.

Alvorlig bekymret for presedens

Administrerende direktør Petter Haas Brubakk i NHO Mat og Drikke er sterkt kritisk til hele prosessen i saken.

Annonse

– Det er et ekstremt inngripende tiltak å vedta lovforbud mot en eksisterende næring, om produktet fortsatt skal være lovlig omsatt i Norge. Når man først velger å gjøre dette, er det mangelfullt ikke å ha en mer prinsipiell drøfting av konsekvenser og presedens. Det kan sette en presedens for andre næringer som har vært eller vil være inkludert i en offentlig debatt om miljø, bærekraft eller dyrevelferd. Dette burde vært drøftet mye grundigere, sa Haas Brubakk.

Norturas direktør for nærings- og handelspolitikk, Kjell S. Rakkenes, viste til at regjeringen heller ikke har kunnet hjemle et næringsforbud i dyrevelferdsloven. Regjeringen har selv påpekt dette.

– Kompromisset har da vært å finne alternative begrunnelser. Vi er alvorlig bekymret for presedensvirkningen. Man ser bort fra faglige argumenter, og baserer seg i stedet på populære oppfatninger om dyrevelferd.

Dette er et sørgmodig og alvorlig tegn i tiden. Vi ser en bekymringsfull utvikling i samfunnet, hvor politikerne og myndighetene er i ferd med å miste styringa, kontrollen og definisjonsmakten i dyrevelferdsspørsmål. Faglig styrt dyrevelferd er i ferd med å bli konkurrert av et følelsesstyrt syn, sa Rakkenes.

Han mener det nå legges et grunnlag for lignende kampanjer og prosesser også mot dem som holder dyr til matproduksjon.

– Ingen tvil om at dyra lider

Åshild Roaldset er veterinær og daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge. Hun er takknemlig for at det nå ser ut til å bli en avvikling av pelsdyrnæringa.

– Siden 90-tallet har vi arbeidet for avvikling, og vi har vært i noen prinsipielle rettssaker. Dyrebeskyttelsen Norge har også vært med i dokumentaren «Pels» fra 2014, der man ser at dyrevelferden i næringa ikke blir ivaretatt. Det er ingen tvil om at dyr i bur lider. Næringa selv ser ikke at bøndene ikke kan endre seg slik at det blir akseptabel dyrevelferd, sa Roaldset.

Helst hadde organisasjonen ønsket seg en kortere avviklingstid – for dyras skyld, men også for å ivareta bøndene.

– Vi er bekymret for bøndenes risiko for depresjon, og for svekket økonomi. Det er en sammenheng mellom økonomi og psykisk helse hos bonden. Dette må tas på alvor. Vi må ivareta både dyr og mennesker i avviklingsperioden, sa hun.

NOAH takket regjeringen

NOAH-sjef Siri Martinsen benyttet anledningen til å takke regjeringspartiene.

– Jeg vil takke dem for å ha tatt dyrevelferd på alvor. Jeg vil takke politikerne som nå støtter et forbud. Lov om forbud er en svært viktig lov. En tydelig opinion er imot hold av pelsdyrhold, og slik har det vært siden 90-tallet. Et tydelig flertall av velgerne til samtlige partier, utenom Sp og KrF, støtter et forbud. Dette fremgår av en undersøkelse gjort av Respons Analyse 2018, sa hun under høringen.

Marthinsen mener loven om forbud mot pelsdyrhold vil ha positive ringvirkninger for dyrevelferden i andre land. NOAH-lederen forventer at lovforslaget blir vedtatt før sommeren.

Neste artikkel

Borgerlige uten ryggrad