Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mener rovviltgjerder blir mer aktuelt

Leder av Norsk viltskadesenter, Inger Hansen, anbefaler rovdyravvisende gjerder i de verst utsatte områdene. Og vakthund fungerer godt på gårdsnære beiter, påpeker hun.

Rovviltavvisende gjerder blir mer og mer aktuelt i de verst utsatte rovdyrområdene, mener Nibioforsker og leder av Norsk viltskadesenter Inger Hansen til Bondebladet. (Arkivfoto)

Hansen har i snart 30 år fulgt rovviltproblematikken på nært hold. Hun har samarbeidet med både bønder og forvaltning for å finne gode driftsløsninger for bufe.

Forskeren anbefaler imidlertid bruk av flere tiltak som har høstet motstand i næringa.

Blant disse er rovviltavvisende, elektriske gjerder. Gjerdet skal tilpasses den enkelte rovdyrart. I områder med flere rovdyrarter, må gjerdet dimensjoneres etter den art som er vanskeligst å holde ute, fremgår det av en egen standard.

Anbefales i de verste områdene

– Rovviltavvisende gjerder blir mer og mer aktuelt i de verst utsatte rovdyrområdene. All erfaring fra utlandet viser at dersom gjerdet er satt opp forskriftsmessig, har det en forebyggende effekt – selv om det ikke kan forhindre alle tap, sier Nibioforsker og leder av Norsk viltskadesenter Inger Hansen til Bondebladet.

Hun påpeker samtidig at gjerdene er en økonomisk belastning for bonden. Han/hun får FKT-midler til å sette opp gjerder, men bonden må foreta årlig vedlikehold og tilsyn av gjerdetraseene. I tillegg kommer utfordringer med innvollsparasitter knyttet til hold av sau på et begrenset beiteareal.

– Vi skal heller ikke ha disse gjerdene overalt. De må plasseres i de verste, mest rovdyrutsatte områdene i soner med tre eller flere rovdyrarter – eller i områdene som er veldig sterkt belastet med bjørn og/eller ulv, utdyper Hansen.

Annonse

Hun har ikke oversikt over det eksakte omfanget av rovviltavvisende gjerder i Norge i dag, og det skal heller ikke ha blitt gjennomført studier av hvor godt de avvisende gjerdene har fungert her til lands. Geografisk, er det satt opp en del gjerder i blant annet Nord-Trøndelag (Lierne og Indre Namdal), samt to svære gjerdeanlegg i Grue og Trysil. I Østfold er det også satt opp mange rovviltavvisende gjerder, men disse skal for det meste være innmarksbasert.

Vokterhund på gårdsnære beiter

Nibioforskeren anbefaler også bruk av vokterhund i visse tilfeller, selv om dette virkemiddelet kan være vanskelig å tilpasse til norske forhold.

– Vokterhundene gjør en kjempejobb i utlandet, der sauene går mer i flokk. Norske sauer sprer seg derimot noe innmari på beite, sier Hansen.

Det beste under norske forhold, er å bruke vokterhund på inngjerda beite, mener forskeren.

– Da får bikkja en flokk å forholde seg til, og da er de begrenset på et areal. Vi har anbefalt pyreneerhunder og Maremma, først og fremst på inngjerda beite. Det er som oftest der de fungerer best. Der kan de vokte sau 24 timer i døgnet, syv dager i uka.

NRK Hedmark og Oppland har tidligere skrevet om sauebonde Thorbjørn Bakken i Trysil. Han kjøpte pyreneerhunder som han brukte som vokterhunder i 2001. Bonden hadde mistet mange sauer i bjørneangrep.

Hans konklusjon var at bruk av hund var vellykket. Det ble kjemisk rent for rovdyr etter en sommer. Da hadde han gjerdet inn et område på 150 mål som sauene beitet på.

Neste artikkel

Trist utvikling i nord og vest