Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Melkekø for å få selge kvote

Salgsmeldingene strømmer inn til Landbruksdirektoratet. Mange steder er oppkjøpsmengden for lengst overoppfylt. Men fortsatt kan det være mulig å selge kvote.

Harald Kaasen jr. har dårlige knær og selger kvoten på 408 000 liter. Men han er ikke ferdig med bondelivet. – Jeg er født som bonde, og jeg skal selvfølgelig fortsette som bonde. Jeg kan ikke forestille meg noe annet, sier han. (Foto: Madeleine Strand Kaasen)
Harald Kaasen jr. har dårlige knær og selger kvoten på 408 000 liter. Men han er ikke ferdig med bondelivet. – Jeg er født som bonde, og jeg skal selvfølgelig fortsette som bonde. Jeg kan ikke forestille meg noe annet, sier han. (Foto: Madeleine Strand Kaasen)

Det er stor interesse for å selge melkekvote.

Da muligheten for å melde inn kvote for salg ble åpnet 2. januar, registrerte Landbruksdirektoratet hele 338 påmeldinger det første døgnet. De utgjorde til sammen over 30 millioner liter.

Totalt har Staten og Norges Bondelag blitt enige om en oppkjøpsordning med sikte på å kjøpe ut 40 millioner liter melkekvote, fordi Norge må avvikle eksportsubsidiene.

Etter det første rushet har påmeldingene fortsatt å komme inn.

Torsdag 8. januar hadde Landbruksdirektoratet registrert 475 påmeldinger. Til sammen utgjorde de 42 760 750 liter.

– Så interessen er svært stor, sier seksjonssjef Olav Sandlund i Landbruksdirektoratet.

Det betyr at det allerede var påmeldt mer enn målet om 40 millioner liter.

Forskjell mellom regionene

Det er imidlertid satt et tak på hvor mye som kan kjøpes opp, i hver kvoteregion.

Og det er stor forskjell mellom melkeregionene.

I Vestland, altså tidligere Sogn og Fjordane og Hordaland fylker, er det hele 105 melkebønder som har meldt inn interesse for å selge. De har meldt inn 7 138 402 liter melkekvote – mens mengden staten skal kjøpe opp i denne regionen, er 4 892 498.

I Rogaland er tallene omtrent motsatte.

– Oversikten viser at det enda er en del å gå på når det gjelder mengde i Rogaland, Trøndelag, Hedmark og Oppland. Så her er det muligheter for dem som vurderer salg, men ennå ikke har bestemt seg, sier Sandlund.

Også i Nordland og Finnmark var det noe lavere volum meldt inn for salg, enn det som kan kjøpes ut, da Bondebladet gikk i trykken.

Men hva med dem som hører til i regioner der taket allerede er nådd?

– Det er verdt å merke seg at påmeldingene ikke er bindende, bildet kan så absolutt endre seg. Det er derfor ingen grunn til å la være å melde seg på, sier Sandlund.

Skremmende og mye arbeid

Annonse

I Troms var hele 188 prosent av volumet som kan kjøpes opp, meldt inn for salg 8. januar.

Harald Kaasen jr. (50) fra Burfjord er en av dem som selger kvoten i dette fylket.

– Jeg har prøvd i alle fall, sier han.

Muligheten for å melde inn kvote til Landbruksdirektoratet startet 2. januar klokka 12.

– Jeg gjorde det to minutter over tolv, for det er først til mølla.

– Jeg har to ødelagte knær og en gammel båsfjøs, og ingen som har mot til å overta. Det må bygges ny fjøs. Vi har båsfjøs med 50 båser fra rundt 1976. Det må definitivt bygges nytt. Det er litt skremmende å investere 14–15 millioner kroner, sier Kaasen.

Det er fullt mulig å tjene penger på melkeproduksjon og leve godt av det, men det er alvorlig mye arbeid, mener melkebonden.

– Jeg har seks barn totalt, men to er bittesmå. De to eldste guttene mine har annet arbeid, der de har fri i helgene, mens jeg jobber hver dag. Bygger du ny fjøs, er du bunden resten av livet. Jeg tror de syns det er ganske greit at de kan bytte jobb om de har lyst, og at de har fri i helgene, sier han.

Ville helst fortsatt

Familien hans har produsert melk i 170 år. Kaasen finner ikke ordene for å fortelle hva han føler nå som han selger kvoten. Det er ubeskrivelig.

– Helst skulle jeg sett at det hadde fortsatt og fortsatt og fortsatt, og jeg skulle gjerne gjort det selv, men jeg er 50 år og har ødelagte knær. Det er sånn det er, sier han.

Da han tok over gården hadde den 180 000 liter kvote. Nå har den 408 000 liter. Snart har den null. Da er det bare én melkeprodusent igjen i Kvænangen kommune i Troms. Det er tragisk, syns han.

Men Harald Kaasen er ikke ferdig som bonde.

– Jorda skal slås og stelles, og vi må ha noen dyr til å ete opp fôret. Jeg er født som bonde, og jeg skal selvfølgelig fortsette som bonde. Jeg kan ikke forestille meg noe annet. Det er her jeg hører til. Er man bonde, er man det på livstid, sier Harald Kaasen.

Venteliste

Ordningen er todelt: Kvoteeierne melder først sin interesse. Deretter sender de selve søknaden om salg av grunnkvote innen 31. mars.

Rundt 17. januar vil de som er innenfor avsatt oppkjøpsmengde i sin region, få tilbud om å sende inn søknad om salg. De andre vil få beskjed om at de står på venteliste, forteller Sandlund.

Kvoteeier kan selge hele eller deler av grunnkvoten. Minst 80 prosent av grunnkvotemengden som selges, må selges til staten til en fastsatt pris. Resten kan kvoteeieren selge privat innen egen produksjonsregion. Det er også mulig å selge hele grunnkvoten til staten for den fastsatte prisen.

Neste artikkel

Ni nye medlemmer med «historisk kvalitet»