Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Melkebonde i kornsonen krever småskiftetillegg

Renate Ottersen er melkebonde og slår gras på 39 skifter fra 2 til 40 dekar på Tjøme i Vestfold. Likevel får hun ikke arealtilskudd fordi hun driver i «kornsonen».

Øyer av fjellknauser på jordet forsinker kjøringa for Renate Ottersen på Tjøme. (Foto: Lars Olav Haug)

Vestfold har totalt 11 000 jordstykker. 4 800 av disse er mindre enn 10 dekar.

– Dette er jorder som ikke egner seg for kornproduksjon, og det dyrkes ikke korn på Tjøme lenger. I 2006 ble det dyrket 475 dekar korn her, og man slutter ikke med noe som lønner seg. Nå er det bare gras, og de små skiftene er tungdrevne og lite effektive for denne produksjonen også. Blir det slutt på graset, gror jordene fort igjen, og da kan veien være kort til boligbygging, sier Renate Ottersen.

Hun høster gras og grøntfôr på 650 dekar, hvorav 500 dekar er leiejord på stort sett tiårs kontrakter. Tre slåtter er det normale, og i år ble det 1200 rundballer med grovfôr, i tillegg til 470 baller med halm som hun har presset hos kornbønder på Nøtterøy.

Det går en halmball om dagen i tallefjøset hos kvigene.

Eneste melkeprodusent i Færder

Renate Ottersen er eneste melkeprodusent i Færder kommune (tidligere Nøtterøy og Tjøme), og hvis hun gir seg vil mye av jorda gro igjen.

Ottersen står på og har ingen planer om å gi seg. Men det er surt å oppleve at tilskuddsordningene slår så skjevt ut fordi hun driver med melk i sone 1.

– I 2016 ble arealtilskuddet halvert, og jordbruksoppgjøret i 2017 endte med brudd. Da forsvant resten av arealtilskuddet, og jeg tapte til sammen 58 000 kroner. Det er mye jobb med bl.a. jordkantene på de små skiftene, og jeg holder kulturlandskapet i hevd. I tillegg tar det lang tid å kjøre over, med mye knoting innimellom øyer av fjellknauser på jordene, sier Renate.

Hun er veldig glad i landbruket og Tjøme, og vil ikke bytte det bort for noe. Men hun mener det må innføres et småskiftetillegg, som Vestfold Bondelag jobber for.

Bygde robotfjøs

Renate Ottersen overtok Skauen gård etter foreldrene i 2006, og faren er fortsatt med som ansatt. I tillegg har hun hjelp av skoleungdom og ofte veterinærstudenter i praksis om sommeren.

For ti år siden bygde hun nytt robotfjøs, som den gang kom på 6,2 millioner. Fôringa er basert på rundballer som rulles ut med en KL-truck.

Hun har 114 dyr, hvorav 35 melkekyr, og eier kvota på 386 tonn. Vanligvis er dyretallet noe høyere, og i år fyller hun ikke opp kvoten. Det skyldes bla tørken i fjor.

– Jeg fikk 540 rundballer på tre slåtter på 650 dekar. Det var krise, men jeg fikk tilbud om halm fra gode kolleger på Nøtterøy, og presset halm rundt i hele Vestfold. I tillegg ble kraftfôrrasjonene økt, og jeg fikk kjøpt rundballer med grovfôr fra Vestlandet og Island. Jeg tar opp enga hvert fjerde år, men i fjor spiret det ikke, og jeg måtte så på nytt i år.

– Det var en spesiell opplevelser å stå der med penger å kjøpe for, men det var ikke fôr å få tak i en periode på sommeren. Det samme kan skje med mat. I et kriseår vil alle land prioritere egen befolkning, sier Renate ettertenksomt.

Tørkesommeren ble ekstra spesiell også fordi moren fikk kreft og døde.

Annonse

Færre melkekyr

– Hvilke konsekvenser har tørken fått?

– Jeg har færre melkekyr enn årene før. I likhet med noen andre gårder opplevde jeg også at noen 3–5 måneder gamle kalver falt om med lammelser i bakparten. Det viste seg å være e-vitaminmangel, og veterinæren tror det skyldtes fôret, som ikke holdt den kvaliteten jeg pleier å ha. Jeg er nøye med kvaliteten på grovfôret, og tar fôrprøver hvert år.

– Det var også vanskeligere å få kalv i kua i fjor. Men det er mange kviger som skal kalve etter hvert nå, så jeg slipper å kjøpe dyr. Jeg fyller ikke kvota i år, men er oppe igjen til neste år, sier Renate.

– Og da må melkemengden reduseres uansett fordi eksportstøtten fases ut?

– Ja, nedgangen kan ses som en tilpasning til den nye virkeligheten. Jeg som bygde for ti år siden klarer meg, men jeg skulle gjerne levert full kvote. Det er likevel tøffest for dem som har bygd nytt fjøs nylig og kanskje leier kvote.

Melkebonden har fulgt diskusjonen om hvordan kuttet skal gjennomføres. Hun det beste hadde vært en kombinasjon – noe med økt omsetningsavgift og noe på volum. Staten bør også bidra, og kutt bør være likt for alle fordi mange av de store har mye gjeld.

Renate Ottersen har 114 dyr. Av dem er 35 melkekyr. (Foto: Lars Olav Haug)

Etterbetaling gull verdt

– Hvordan er økonomien i melkeproduksjonen?

– Inntekten burde vært bedre på grunn av de store investeringene som må gjøres for at ting skal fungere. Jeg er avhengig av en ansatt, og de 13 bygningene på gården skal vedlikeholdes. Etterbetalingen fra Tine har vært gull, og gjort det mulig å investere. Det blir tøft når volumet må ned og omsetningsavgiften øker, sier Renate.

Renate drev i et gammelt tungdrevet båsfjøs før hun bygde robotfjøset for ti år siden. Hun vurderte å bygge på det som var, men endte på nytt løsdriftsfjøs på 1035 m² med 50 båsplasser.

Fjøset er bygd for kuer og okser, mens kvigene står i et tallefjøs fra 1995 hvor de hadde kjøttfe tidligere.

– Fjøset skulle være bra for både dyra og meg, og det er det blitt. Kalveavdelingen er ved inngangen til kontoret slik at jeg kan stoppe opp og sosialisere kalvene når jeg passerer dem. Med tanke på videre håndtering er det viktig å bygge opp tillit hos dyra. Ellers er det god plass rundt roboten, slik at kuene kan passere hverandre uten at det blir mobbeplasser. Det har fungert fint og kvigene finner seg fort til rette. Kuer og kviger beiter på ca. 35 dekar nær gården.

Bruker rådgivere aktivt

Tjøme-bonden har brukt Tine-rådgivere til å sette opp både avlsplaner og fôrplaner i mange år. Ønsket er å produsere kvota på færrest mulig dyr, og avlsverdien ligger over snittet. Det er inspirerende å bidra til å trekke verdien opp.

Hun savner ikke å ha andre melkeprodusenter i nabolaget. Avstanden er likevel ikke lang til gode kolleger, og folk stikker stadig innom.

Tjøme har mye turisme, men Skauen gård ligger skjermet fra turisttrafikken, og det er Renate Ottersen glad for.

Neste artikkel

– Vi jobber hardt for alle bønder