Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mattilsynet nekter bruk 
av usynlig «gjerde»

Mattilsynet har stoppet bruken av Nofence i Bergensområdet.

Frihet: Oscar Hovde Berntsen er oppfinneren av NoFence. – Jeg vil gi geiter mulighet til å være i ulendt terreng, der de før ikke har kunnet beite, sier han til Bondebladet. (Foto: Privat)
Frihet: Oscar Hovde Berntsen er oppfinneren av NoFence. – Jeg vil gi geiter mulighet til å være i ulendt terreng, der de før ikke har kunnet beite, sier han til Bondebladet. (Foto: Privat)

I slutten av juni ble ti kastrerte geitebukker flyttet til Fløyen i Bergen.

– Det er et stort behov for dyr på Fløyen, for det gror nesten igjen, sa administrerende direktør for Fløibanen, Anita Nybø, til Bergensavisen.

I stedet for gjerde, skulle geitene utstyres med et halsbånd som lærer dem hvor de skal gå.

Dersom geitene nærmer seg den usynlige grensen, starter en pipelyd. Fortsetter de mot den, blir lyden mer og mer intens. Snur de ikke da, vil de få et elektrisk støt.

Men Mattilsynet nektet Fløibanen å bruke halsbåndene, og truet med dagsbøter på 1000 kroner per dag. Derfor gikk Fløibanen over til strømgjerde.

– Men et strømgjerde vil kunne gi geitene mer strøm og er verre for dem, sa Nybø til Bergens Tidende.

– Beste siden traktoren

Geitene det er snakk om, er vant til halsbåndene. De kom rett fra Storøya, der de hadde vært med på et forskningsprosjekt om kulturlandskap og beiting.

Knut Krzywinski, førsteamanuensis i biologi ved Universitetet i Bergen, var dyreansvarlig for geitene der.

– Nofence er det beste som har skjedd i norsk landbruk siden traktoren, sier han til Bondebladet.

– Det er helt fantastisk! Det peker framover mot å kunne gjeninnføre beitebruk i norsk utmark, sier han.

Men også på Storøya endte det med at Mattilsynet stoppet bruken av NoFence. Det skjønner ikke Krzywinski.

– Vår erfaring er at det virker, og det virker godt. Geitene trives veldig godt med det, og de lærer det utrolig fort. Vi har bare positive erfaringer, sier han.

– Ikke tillatt

I 2014 gjorde Nofence feltforsøk med 19 geiter, og lagde deretter en rapport som de mener dokumenterer at NoFence er forsvarlig i forhold til dyrevelferd.

Nofence har i dag rundt 100 pilotkunder, som til sammen har nesten 1000 klaver de kan teste ut.

Ikke alle er i bruk. Noen har fått et enkeltvedtak fra Mattilsynet om at de ikke kan brukes, og Bondebladet har ikke oversikt over hvor mange av de andre som bruker halsbåndene nå.

Mattilsynets regionkontorer lagde sammen et notat 23. juni i år, der de skriver at NoFence per i dag ikke er tilstrekkelig utprøvd og dokumentert i forhold til dyrevelferdsloven.

Bruk av elektriske klaver til geit er ikke tillatt, står det. Dersom Mattilsynets lokale avdelinger påviser at det likevel brukes i strid med regelverket, skal det følges opp, står i notatet.

– Ikke forbudt

Metoden Nofence bruker er ikke nevnt som forbudt i regelverket, sier seksjonssjef Torunn Knævelsrud ved seksjonen for dyrevelferd i Mattilsynet, til Bondebladet.

«NoFence er det beste som har skjedd i norsk landbruk siden traktoren»

Knut Krzywinski, førsteamanuensis ved UiB
Annonse

– Så Nofence er ikke forbudt, men dersom bøndene får tilsyn, kan de få beskjed om at de ikke får lov til å fortsette?

– Ja, sånn kan du si det. Jeg vil likevel si at bøndene bør tenke seg om før de tar systemet i bruk nå. De vet hva Mattilsynet har sagt om dette.

– Så hvis det blir tilsyn, kommer man til å få nei til å bruke Nofence?

– Jeg antar det, om det ikke er noe spesielt i situasjonen. Men det er opp til hver avdeling, sier Knævelsrud.

– Det finnes ikke en godkjenningsordning for utstyr til dyr. Den enkelte dyreholder har ansvaret for at utstyret han bruker, er forsvarlig etter dyrevelferdsloven. Hvis bonden føler seg overbevist om at dokumentasjonen er god nok, har han for så vidt gjort sin del av jobben - men det er ikke sikkert at Mattilsynet er enig, sier hun.

Ikke over

Veterinærinstituttet har tidligere kommet til at rapporten fra Nofence ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å vurdere geitenes velferd.

NoFence har nå revidert rapporten, og sendt den inn på nytt. Mattilsynet har sendt den videre til Veterinærinstituttet til vurdering.

Dersom Veterinærinstituttet kommer til at dokumentasjonen fra Nofence er god nok, er likevel ikke saken over.

– Da faller innvendingen om dokumentasjon bort. Da blir neste spørsmål om det ubehaget dyret blir utsatt for, er berettiget ut fra formålet. Det er en avveining. Må dyra gå der de går? Kunne man brukt annen inngjerding? Blir dyra flytta annenhver dag, spør Knævelsrud.

Kan bli forbud

Foreløpig behandles hvert tilfelle som en enkeltsak av Mattilsynet. Det kan det bli en endring på.

– Vi skal bestille en rapport fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet, for å få mer kunnskap om hvordan strøm påvirker dyr, og om automatisk trening uten at man er til stede. Det er spørsmålene rundt Nofence som har ført til at vi bestiller den, sier Knævelsrud.

Hun regner med at det vil ta minst et år før de får rapporten.

– Hvis den sier at strøm er veldig ubehagelig for geiter, kan det hende det kommer et forbud, så vi slipper å håndtere enkelttilfeller, sier Torunn Knævelsrud.

– Kunnskapsløshet

– Mattilsynets avgjørelse vitner om kunnskapsløshet, og har karakter av aksjonisme, sier Knut Krzywinski som var dyreansvarlig ved forskningsprosjektet på Storøya.

– Jeg har ingen økonomisk interesse i Nofence, men jeg har en livslang interesse i resultatene av Nofence: Å få dyrene ut på beite, og dyrevelferd. Dyrene får være ute, og skulle det skje noe, får bonden alarm. Det er lettere å føre tilsyn med dyra med dette systemet, enn med noe annet. Vi fikk beskjed hver gang dyra hørte lyd, forteller han.

Les hele saken i Bondebladet denne uka.

Neste artikkel

Pass på halsbandene på dyr i vekst