Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mangesysleri sikrer inntekta

Nils-Asbjørn Hippe på Ulnes i Valdres henter halve inntekta fra mangesysleri med utgangspunkt i gården. Hytteeiere er en viktig kundegruppe.

VERDIØKNING: Det har vært sagbruk på gården i tre generasjoner, og Nils-Asbjørn Hippe skjærer mest mulig materialer fra egen skog for å øke verdien på tømmeret.
VERDIØKNING: Det har vært sagbruk på gården i tre generasjoner, og Nils-Asbjørn Hippe skjærer mest mulig materialer fra egen skog for å øke verdien på tømmeret.

Gårdstunet på Hippe ligger på 610 meters høyde langs Panoramaveien, som fører opp til hytteområdet på Vaset og videre innover stølsvidda mot Hemsedal. Området er verdifullt sommerbeite for husdyra, men også et eldorado for fjellglade turister.

Helgetrafikken forbi gården starter torsdagen, og for Hippe og mange andre næringsdrivende i Nord-Aurdal kommune er det verdifulle kunder som kommer til fjells.

– Det er godt vedmarked i vinterferien og påsken fordi mange finner ut at de trenger mer ved til peiskosen. Påsken er også tiden da mange begynner å tenke på prosjekter for sommeren, det meste av arbeidet skjer i barmarkssesongen. Jeg regner på jobber nå om dagen, og flere leveranser er i boks, sier Nils Asbjørn Hippe (42), som henter halve inntekta fra annen virksomhet enn landbruk.

– Landbruk er langsiktig produksjon med kortsiktige rammebetingelser. Jeg tror ikke bare på stordriftsfordeler her i fjellbygda, det er viktig å utnytte arbeidstida og øke verdiskapingen. Dessuten trives jeg med fleksibiliteten og muligheten til å styre dagen selv. Målet er å fortsette slik. Jeg ville fort bli lei hvis jeg bare skulle gått i fjøset, sier Hippe.

Han er utdannet både landbruksmaskinmekaniker og agronom.

Gårdssag

Gården har 750 dekar produktiv skog, og Hippe hogger som regel 100–200 kbm i året. Det har vært sagbruk på gården i tre generasjoner, og han skjærer mest mulig av egen skog til materialer for å øke verdien på tømmeret.

En del materialer går til eget bruk, for en annen aktivitet på gården er bygging av annekser og andre småhus på 10-20kvm. som flyttes dit de skal med kranbil til våren. Slik utnytter Hippe og hans ene sønn ledig arbeidskapasitet i vinterhalvåret.

Les mer: Hjelper bønder mot smitte

Men han tilpasser også spesialdimensjon for både nybygg og restaureringsarbeid, og leverer mye til hyttemarkedet og lokale snekkere.

Gården har også betydelig vedproduksjon. Både bjørk fra egen skog og kjøpt virke kappes og kløyves og pakkes i storsekk. Mesteparten omsettes i det lokale hyttemarkedet.

Hippe gård

• Ligger i Ulnes i Nord-Aurdal kommune

• 20 Charolais årskyr med fullt påsett, og 40 vinterfôra spælsau

• 295 dekar gras på eid og leid jord

• Gården har 750 dekar produktiv skog, og Hippe hogger som regel 100–200 kbm i året

• Det har vært sagbruk på gården i tre generasjoner

• Er med i Nord-Aurdal Bygdeservice SA, med hyttemarkedet som største kundegruppe

Hippe er også tredje generasjon som driver med hytteutleie, etter at bestefaren bygde den første enkle hytta allerede på 1940-tallet. I dag omfatter utleien ti hytter av varierende størrelse, de fleste på åremål.

Transport

Valdresbonden har også anskaffet en stor lastebil med krok og tømmerkran, og påtar seg forskjellige transportoppdrag. Bilen blir brukt til bl.a. maskinflytting og massetransport, containerkjøring og bortkjøring etter trefelling.

Løypekjøring er det eget løypelag med 6 meter bred løypemaskin som tar seg av på Vaset. Og snøbrøyting har han lite av.

– Prisen på brøyting er så presset er det er mest traktorglade 17–18 åringer som koser seg med disse jobbene, sier Hippe.

Bygdeservice

For fire år siden startet fem bønder Nord-Aurdal Bygdeservice SA, med hyttemarkedet som største kundegruppe. Her er Hippe styreleder. Bygdeservice påtar seg varierte oppdrag, og en betydelig del av oppdragsmengden er rehabilitering av grunnmurer på gamle hytter med sviktende grunn og dårlig drenering.

Annonse

Karene tar også på seg tilbygg og ombygging. Fire av de fem deltakerne er husdyrbønder med variert kompetanse, og de leier inn en faglært snekker ved behov.

Nord-Aurdal Bygdeservice påtar seg også bl.a. graving, snømåking av tak, vedlikehold av plener og torvtak, vedlikehold og oppsetting av gjerder og porter, oppgrusing og bygging av hytteveier, grøfterensing, og krattknusing bl.a. der skiløypene går.

De bemanner også to lokale miljøstasjoner hver lørdag. 60–70 prosent av brukerne er hytteeiere.

Samarbeider godt

– Bygdeservice gir mulig for større omsetning og tilgang til mer utstyr. 12 prosent av omsetningen går inn i samvirkeselskapet for å dekke administrative kostnader. En daglig leder har ansvar for å fordele jobber, fakturering og regnskap, sier Hippe.

– Jeg var skeptisk i utgangspunktet, men modellen fungerer fint. I løpet av fire år har vi ikke hatt noen samarbeidsproblemer. Det er viktig at oppdragene blir rettferdig fordelt. Og den som eier utstyret bestemmer hvem som får bruke det.

Man må tilpasse seg det man har lyst til å drive med, mener Hippe. – For eks. er det ingen i Bygdeservice som har lyst til å male og beise. Da sier vi nei til å utføre disse jobbene, men vi kan videreformidle oppdrag vi ikke tar selv. Det gjelder også for eks. innvendig vask, som det er økende etterspørsel etter, sier han.

Han mener Bygdeservice-modellen er billigere enn å danne et eget aksjeselskap. Håpet er at verdiskapingen skal gjøre det mer attraktivt for neste generasjon å overta gården. Nils-Asbjørn og Gry Kirsti Hippe har tre barn på 17, 16 og 12 år. De to eldste har traktorsertifikat og tar i et tak når det trengs.

Kjøttproduksjon

Halve inntekta kommer fra kjøttproduksjon. Hippe har 20 Charolais årskyr med fullt påsett, og 40 vinterfôra spælsau med lamming rundt 1. mai. Kalver av begge kjønn fôres opp, og totalt er det 46 storfe i fjøset nå. Med eid og leid jord dyrker Hippe 295 dekar gras.

Det er kamp om leiejorda, og på grunn av prispresset er han glad for at han har lange avtaler. Han har to slåtter, og en del av andreslåtten går til beite. Hippe har egen rundballepresse, og driver også med leiepressing for flere bønder i nabolaget.

Både storfe og sau har sommerbeite i det gamle stølsområdet mot fylkesgrensa mot Buskerud. Utmarka i dette området er organisert i private sameier, og han ser på sommerbeite som en viktig ressurs.

Fleksible løsninger

Hippe ønsker enkle løsninger som er fleksible og tilpasset produksjonen på gården. I stedet for å investere i nytt fjøs med en gjeldsbyrde som binder han opp for 20–25 år, planlegger han å reise en uisolert flerbrukshall i stål for ammekyrne.

Opplegget er også tilpasset rehabilitering av den eldste driftsbygningen. Størrelsen på hallen er ikke endelig bestemt, men Hippe ser fordeler ved å kunne bygge ut ved behov, eller bruke deler av hallen til annen aktivitet som for eks. vedproduksjon.

En hall kan også etterisoleres, og den driftige Valdresbonden tenker også på hallen som en løsning for å oppfylle lausdriftskravet i framtida.

– Man må ha mulighet til å tilpasse seg hele tiden. Jeg ville fort bli lei hvis jeg bare skulle gått i fjøset, sier Nils-Asbjørn Hippe.

Neste artikkel

Innovasjon Norge prioriterer ikke korntørker i Trøndelag