Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Må borre ekstra for å avdekke holdninger

KSL-sjef Tom Roterud mener KSL-revisorene må gå bakenfor driften for å avdekke dårlige holdninger til dyrevelferd.

KSL-sjef Tom Roterud mener dagens KSL evner å fange opp dårlig dyrevelferd, men at holdninger til dyrevelferd kan være vanskelig å fange opp. KSL-revisorene må derfor gå bakenfor driften for å avdekke bondens holdninger, påpeker han. Foto: Bondebladet

KSL-sjef Tom Roterud intervjues av Bondebladets journalist Lars Olav Haug.

– Bønder som følger KSL-standarden følger lovverket som Mattilsynet har ansvar for. Men holdninger til dyrevelferd er vanskelig å fange opp, sier KSL-sjef Tom Roterud.

Må borre ekstra

– Hvordan skal næringa få bukt med dårlige holdninger?

– Vi tar inn over oss at dårlige holdninger til dyrevelferd forekommer. Holdningsskapende tiltak er derfor viktig. KSL-revisorene må derfor borre ekstra for å få fram ting. De må gå bakenfor drifta for å avdekke holdninger, og spørre om utenforliggende ting, som for eksempel hvordan bonden flytter grisene, bruk av sykebinger, og veterinærsamarbeid. Vi må jobbe med holdningsbiten hele tiden, sier KSL-sjefen.

– Har det blitt mer oppmerksomhet rundt dyrevelferd?

– Ja, og det er naturlig. Vi skal og må ha et dyrehold med høy troverdighet og god dyrevelferd. Inntrykket er uten tvil at bøndene som hovedregel har dyrevelferden i orden, og næringa må være klare på at husdyrbønder som ikke tar dyrevelferd på alvor må finne på noe annet å gjøre.

Ikke versting

– Er svinenæringa versting?

– Nei, vi skal ikke definere noen som verstinger. Det er heller ikke fasiten om norsk svineproduksjon som har kommet fram i dokumentaren på NRK. Men det er viktig at næringa spiller med åpne kort. Mange produsenter har rykket ut i sosiale medier og invitert folk til å komme og se hvordan de driver, og det er bra. Det er ingen som tjener penger på dårlig dyrehold, avslutter KSL-sjef Tom Roterud.

Roterud opplyser at holdforskriften for husdyr er bygd inn i KSL-standarden og knyttet til flere ulike sjekkpunkter, som for eksempel fôring, stell, oppstallingsforhold og tilgang på rotemateriale.

Kvalitetssystem i Landbruket (KSL) er en bransjestandard som er godkjent av alle varemottakere i landbruket, og anerkjent av Mattilsynet og Arbeidstilsynet som nasjonal bransjestandard.

– KSL fanger opp alle som leverer produkter gjennom den organiserte varestrømmen. Siden KSL-databasen ble etablert i 2001, er det gjennomført over 90 000 gårdsbesøk og mer enn 130 000 forbedringer. Godt sammensatte faggrupper sikrer kvaliteten i systemet, sier Roterud.

Annonse

Spesialiserte revisorer

– I fjor gjennomførte Mattilsynet sin tilsynskampanje i slaktegrisbesetninger i Rogaland, og vi har økt antall KSL-revisjoner hos svineprodusenter de siste tre årene. Det er besluttet at fra neste år skal svinebesetninger ha KSL-revisjon hvert tredje år, i tråd med dyrevelferdsprogrammet som landbruksministeren nå ønsker nedfelt i egen forskrift.

I tillegg til den formelle side ved revisjonen og inspeksjon i grisehuset, skal KSL-revisorene se på blant annet oppstalling, drift og opplæring av ansatte.

– I NRK-programmet om svinehold så vi sviktende holdning til dyrevelferd, men det kom også fram andre konkrete mangler våre revisorer tar tak i, slik at dette kommer på plass i samarbeid med bonde, varemottaker og eventuelt Mattilsynet, sier Roterud,

Han forteller at KSL har spesialisert 30 revisorer som skal gjennomføre revisjon hos svineprodusenter, slik at produsentene får et godt grunnlag for sitt forbedringsarbeid. Eventuelle kritiske forhold som tilsier dette, blir meldt videre til varemottaker og Mattilsynet. En god gjennomgang i grisehuset blir derfor vektlagt ved en KSL-revisjon, sier Roterud.

Konkretiserer krav

– Fanger KSL-systemet opp dårlig dyrevelferd?

– Ja, KSL fanger opp dårlig dyrevelferd. Det er likevel viktig at vi sammen med bransjen jobber videre med å kalibrere systemet og spesifiserer KSL-standarden ytterligere på dyrevelferdsområdet. Konkretisering av kravene er da viktig, slik at det ikke skal være noen tvil om tolkningen. Bruk av rotemateriale og flis er et godt eksempel på dette. Vi vil også bidra med holdningsskapende tiltak, veiledning og opplæring, sier Roterud.

I den nye dataløsningen for KSL som snart blir tatt i bruk, ønsker KSL å etablere tettere samarbeid med veterinærstanden, og blant annet registrere veterinærbesøk hos produsentene. I tillegg er det viktig at KSL videreutvikler sitt samarbeid med Animalia og Helsegris, påpeker KSL-sjefen.

Landbruksministeren og flere andre har poengtert hvor viktig det er med åpenhet, og KSL ønsker å bidra med blant annet halvårige geografiske oversikter over utviklingen som framkommer i våre revisjoner.

– Dyrevelferdsprogrammet, som administreres av Animalia, og KSL-revisjon hvert tredje år er et tydelig verktøy for svineprodusenten, sier Roterud.

Neste artikkel

Ukrainer kjøpte gården han jobbet på