Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Lys og varme gir pen potet

Tom Brauter starter vekstsesongen i lyshus.

I fjor bygde Tom Brauter eget hus for lysgroing av settepotet, der sola er kilde til både lys og varme
I fjor bygde Tom Brauter eget hus for lysgroing av settepotet, der sola er kilde til både lys og varme

Lysgroing av settepoteter gir poteter av riktigere kvalitet om høsten. Tom Brauter har bygget et eget hus der lys og varme fra sola setter i gang vekstsesongen lenge før potetene er satt i bakken.

Klipp på bildet for bildeserie.

I 1986 begynte Tom Brauter fra Kirkenær i Hedmark som potetprodusent. Sju år senere tok han lysgroing i bruk. På den tida var det stort sett produsenter av tidligpotet som drev lysgroing. For dyrkere av matpotet som skulle på lager var det ingen tradisjon for dette.

– Jeg så at potetene ikke spirte om våren. Altfor mye av vekstsesongen gikk før potetene kom opp. Derfor begynte jeg med lysgroing for å få veksten raskere i gang og for å få en lengre vekstsesong.

Mer i klasse 1

I fjor tok han det hele et steg videre. Da tok han i bruk det nybygde lysgroingshuset, et hus på 25 x 10 meter med plass til 70 tonn settepoteter. Transparente plater i både vegger og tak gjør at det naturlige lyset og varmen fra sola gir potetene det de trenger for at groingen skal sette i gang.

– Ved god temperatur og høy luftfuktighet får du settepotetene til å sette groer i alle groehull. Det gir ei grov og kraftig plante når den en dag stikker over bakken.

Dermed er fundamentet lagt for å få så modne poteter som mulig om høsten. Det gir også mer potet i klasse 1.

Forsiktig beregnet får Brauter med lysgroing 350 kilo mer klasse 1-potet per dekar. Multiplisert med en potetpris på fire kroner per kilo betyr det 1 400 kroner mer per dekar.

Lysgroing

• Å drive fram groer på settepotet ved hjelp av lys og varme for å forlenge veksttiden.

• Settepotetene legges i et varmt og fuktig rom med kunstig lys eller dagslys en måneds tid før de skal settes.

• Groing under slike forhold gir korte, lubne og seige groer som ikke så lett faller av under setting.

• Gir raskere spiring, høyere avling og modnere knoller.

– Det bør være en tankevekker for potetmiljøet og den enkelte potetprodusent. På 350 dekar betyr lysgroing 490 000 kroner. Da er det ikke mye å bruke 800 000 kroner på dette huset, inklusive stativer og sekker.

Grove og seige

Tilstrekkelig med lys er avgjørende for at groene skal bli grønne, grove og seige. Er det for mørkt, blir de i stedet hvite, tynne og lange, og de faller lett av.

– Det finnes ikke kunstig lys som kan erstatte sola. Derfor bygde jeg dette huset. Hvis du prøver å tilføre kunstig lys for å erstatte sola, blir det veldig varmt og veldig dyrt, både i installasjon og drift. Så lenge en har sola som energikilde hver eneste dag, må den utnyttes, sier Brauter.

I begynnelsen av lysgroingsperioden bruker han byggtørker for å oppnå rett temperatur. Skulle det bli for varmt, besørges ventilasjonen ved å åpne dørene i hver sin kortende av bygningen.

Mindre væravhengig

Målet med lysgroingen er å tilby markedet norske, fine poteter så lenge som mulig.

– Det er ikke akkurat uvanlig i potetmiljøer å banne til importpotetene. Det kan vi slutte med, for de er kommet for å bli. Men vi skal gi dem kamp til døra. Folk bruker Amandine til å lage potetmos, men å klage på forbrukerne og potetprodusenter i andre land blir som å tro du skal vinne hopprenn selv om du lander på kulen. Vi må styrke vår egen konkurransekraft. Det mener jeg vi kan få til ved å produsere poteter med bedre skallkvalitet, som ser penere ut og som holder seg lenger i lagringssesongen.

Brauter dyrker i år matpoteter av sorten Beate på 350 dekar, og han er ikke i tvil om at lysgroingshuset er en investering som betaler seg over kort tid.

«Det finnes ikke kunstig lys som kan erstatte sola»

Tom Brauter
Annonse

– Det kommer an på hvordan somrene blir. I dårligere somre blir effekten av investeringen større. Målet er å ha en så stabil produksjon som mulig. Men i en sesong med dårlige vekstforhold vil lysgroing eller ikke være avgjørende for resultatet.

Økt forutsigbarhet

Det forutsetter likevel at lysgroingen gjøres riktig.

– Du må begynne å lysgro tidlig nok slik at du kan utnytte en eventuelt tidlig vår. Hvis det i stedet skulle bli en sen vår, har vekstsesongen allerede begynt inne i lysgroingshuset, og det er ikke noe problem at de står der inne i sekkene et par, tre uker ekstra. Bare det er nok lys kan potetene står ganske lenge. Da taper du ikke like mye i samlet veksttid selv om du får satt potetene seint.

Hvis man ikke lysgror riktig, faller groene av. Da er potetene mye mer utsatt for svartskurv, ettersom ei groe som har falt av etterlater et sår. Det er en inngang for svartskurv.

– Lysgroing av poteter som får slike skader kan faktisk gjøre vondt verre. Da er det bedre å sette frøpoteter som har stått på kjølelager i stedet for å ha blitt lysgrodd.

Selv om lysgroingen gir høyere avling, er det kvalitetsforbedringen hos matpotetene som er det avgjørende for Brauter.

– Dessuten gir det økt forutsigbarhet. Planlagt og endelig avlingsvolum samstemmer bedre hvis jeg lysgror. I fjor ble det jo mye poteter, og de fleste opplevde å få store avlinger på grunn av den gode sommeren. Selv fikk jeg bare marginalt mye mer, men jeg traff bra med leveringskontraktene jeg hadde inngått. Det har også sin verdi for å unngå enorme lagre året etter. Uansett: i et år med en dårlig sommer, reduserer du tapet fordi du har modnere poteter.

Utnytter stille periode

Lysgroing bidrar til høyere tørrstoffinnhold/stivelse og økt avlingspotensial i alle typer potetproduksjon.

– Derfor bør lysgroing være interessant for alle potetdyrkere. Potetene kan høstes tidligere, under varmere og bedre høsteforhold. Dessuten blir de mye bedre egnet for langtidslagring, og industripotet lagres enda lenger enn matpotet.

Brauter håper flere potetdyrkere tar lysgroing på alvor. En fordel er at arbeidet kan gjøres i en relativt rolig periode av året.

– Mange mener det er mye arbeid, men mars er forholdsvis stille for potetprodusenten. Å utnytte denne tida til å få 1400 kroner per mål for potetene du selger året etter, må da være interessant. Det er stabil etterspørsel etter norske poteter, men det gjelder så lenge det er riktig kvalitet. Forbrukeren velger det visuelle inntrykket framfor smak. Da er lysgroing et bidrag til å få bedre utseende på norske poteter.

Les mer: Ikke huff for Hoff

Les mer: Norskandelen øker i potethylla

Les mer: Reduserer risiko med settepotet-fond

Neste artikkel

Innovasjon Norge prioriterer ikke korntørker i Trøndelag