Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Løft småskala grønnsaksdyrking

Småskala: Skal jordbruket overlate småskala grønnsaksdyrking og urbant landbruk til de som vil dyrke på taket av boligblokkene i Oslo? spør Randi Ledaal Gjertsen. (Foto: OFG)
Småskala: Skal jordbruket overlate småskala grønnsaksdyrking og urbant landbruk til de som vil dyrke på taket av boligblokkene i Oslo? spør Randi Ledaal Gjertsen. (Foto: OFG)

Når landbruks- og matminsteren legger fram regjeringens strategi for urban dyrking, er det mange i jordbruket som gjesper. Det må vi ikke gjøre, for her er en mulighet til å skape forståelse mellom hipstere og bønder. Bønder har mye kunnskap om matproduksjon, og mange urbane dyrkere har fått økt respekt for bondens arbeid etter en sommer med luking, vanning, kålmøll, dårlig spiring, og poteter som drukner i våt leirjord. Mange slutter å klage på prisen og undres i stedet over at prisene er så lave som de er, og frydes over den flotte og jevne kvaliteten.

Jordbruket må ta til seg at forbrukerne er mer interessert i norske grønnsaker enn tidligere, og de har forventninger om at produksjonen går i en mer bærekraftig retning. Da framstår chartring av fly, for å få utenlandske arbeidere hit midt under pandemien, som å bomme på tidsånden.

Forbrukerne vil heller ikke klappe for at det er en håndfull bønder som dyrker hver av de ulike kulturene som selges i dagligvarekjedene, eller for at det er umulig å starte opp som «vanlig» grønnsaksbonde, fordi du ikke får leveringsavtale siden de tre store kjedene har integrerte verdikjeder for frukt og grønt.

Særlig i bynære strøk er det kunder som etterspør kortreiste grønnsaker, og som er villige til å betale for håndverksproduksjon. Foran teltet til Korsvold gård, på Bondens marked i Oslo, er det lang kø for å kjøpe småskala økologiske grønnsaker. Else Thorenfeldt på Korsvold gård er opptatt av at prisen på produktene skal gjenspeile arbeidsinnsatsen, og hun selger grønnsakene dyrere enn i butikkene. På gården forlenger de sesongen når det er mulig, og de har et mangfold av sorter. Og ikke minst er Else en god formidler av arbeidet som ligger bak maten. Korsvold gård viser at det er mulig å leve av moderne mangesysleri. Thorenfeldt samarbeider med de beste restaurantene og har gårdsutsalg om sommeren, og hun er bevisst på å selge kun topp kvalitet.

For en del som ønsker å drive jordbruk, uten å ta opp store lån for å investere i fjøs eller kvoter, kan konseptet markedshage være en måte å skape sin egen arbeidsplass på. Selvsagt er ikke Oslo og de store byene representative for hele Norge, men det finnes markedsmuligheter. De som vil satse på dette, må få hjelp på veien for å lykkes.

Annonse

På Vestlandet finnes kunder som ønsker å kjøpe grønnsaker og mennesker som ønsker å satse på jordbruk på mindre gårdsbruk. Grønnsaksproduksjon er det derimot lite av. Sammen med NLR, Statsforvalteren Vestland, Bybonden i Bergen og Landbrukets Økoløft har vi derfor satt i gang et prosjekt som tilbyr et omfattende kurs i etablering og drift av småskala grønnsaksdyrking. Prosjektet er støttet av Fylkeskommunen i Vestland.

Temaene på kurset spenner vidt, fra dyrkingsteknikk og valg av sorter, til LEAN-metodikk for å effektivisere arbeidet og forretningsplan for en lønnsom drift. Målet er å etablere nye markedshager, i størrelse 2–5 dekar i Vestland fylke, med levering til ulike direktesalgskanaler. Det vil gi 50 nye dekar med grønnsaksproduksjon i Vestland fylke på friland/tunnel innen 2025.

For en liten pott prosjektmidler har vi på ett år klart å få 20 markedshager i gang med etableringsprosessen. Viktige faglige nettverk er etablert, og elleve har også testet ut ulike salgskanaler. De samme 20 som hadde testhager i sommer, planlegger å drive småskala grønsaksproduksjon for salg innen 2025. Det viser at resultatene i prosjektet vil komme over tid, og at det er behov for en langsiktig satsing på markedshager i Vestland fylke. Nå er pulje to med markedshagekurs i gang, og de gleder seg til dyrkingssesongen starter.

I de kommende jordbruksforhandlingene må både statsråden og faglagene vise at de er i stand til å tenke på mer enn stort volum. Det bør gjeninnføres en øremerket pott med midler hos Innovasjon Norge, til småskala grønnsaksdyrking, til vanningsutstyr, lagring, markedsundersøkelser og annet som hjelper bedriftene i gang. Det må settes av midler til nasjonal kompetanseheving og nettverksbygging innenfor markedshagearbeid og til lokale inkubatorprogram, innrettet på forretningsutvikling og målrettet satsing for å skape en lønnsom grønnsaksproduksjon.

Dersom vi overlater til urbane dyrkere å selge kortreiste grønnsaker, blir kløften mellom volumjordbruket på bygda og hipsterne i byen bare større. Hvis jordbruket og grøntsektoren skal møte forbrukerens forventninger i klima- og bærekraftsdebatten, må vi tilby noe mer enn volumproduksjon. Handlingsrommet er der, men det må brukes.

Neste artikkel

Regjeringa vil lette tilgangen på sesongarbeidere