Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Matmakt 2019: Kvinnerevolusjon på topp

Kvinner får stadig mer makt over landbruket, og Olaug Bollestad troner helt på toppen av årets maktliste. Med unntak av i det bondeeide landbruket, sliter de derimot med å komme inn i næringslivet.

Kvinner på toppen: Øverst fra venstre: styreleder i Tine: Marit Haugen, generalsekretær i Bondelaget: Sigrid Hjørnegård, styreleder i Nortura: Trine Hasvang Vaag, styreleder i FK Agri, Norske Felleskjøp og Norsk Landbrukssamvirke: Anne Jødahl Skuterud. Nederst fra venstre: adm. dir i Gartnerhallen: Elisabeth Morthen, adm. dir i Norske Felleskjøp: Eli Reistad, styreleder i Småbrukarlaget: Kjersti Hoff og andre nestleder i Bondelaget: Frøydis Haugen. (Arkivfoto)
Kvinner på toppen: Øverst fra venstre: styreleder i Tine: Marit Haugen, generalsekretær i Bondelaget: Sigrid Hjørnegård, styreleder i Nortura: Trine Hasvang Vaag, styreleder i FK Agri, Norske Felleskjøp og Norsk Landbrukssamvirke: Anne Jødahl Skuterud. Nederst fra venstre: adm. dir i Gartnerhallen: Elisabeth Morthen, adm. dir i Norske Felleskjøp: Eli Reistad, styreleder i Småbrukarlaget: Kjersti Hoff og andre nestleder i Bondelaget: Frøydis Haugen. (Arkivfoto)

Kvinner har det siste året fått mye mer makt i og over landbruket, skal vi tro juryen. Mens det i fjor var 33 kvinner inne på Bondebladets og Nationen sin årlige kåring av landbrukets 100 mektigste, er tallet nå steget til 43.

Se hele maktlista 2019 her

Nøyaktig halvparten av veksten er i øvre del av lista, hvor 18 kvinner står på de øverste 50 plassene i år, mot 13 i fjor.

Men det er helt i toppen den største revolusjonen skjer: Av de ti øverste personene, er det nå hele fem kvinner, mens det i 2018 bare var to.

Antallet menn på lista er 52, så det er altså fortsatt klart flere. I tillegg har juryen funnet plass til klimaendringer, ulv (formodentlig av begge kjønn), melkerobot og Facebook-gruppa Venner av Norsk Landbruk.

Få kvinner i næringslivet

Menneskene på lista kan også deles inn i hvem de representerer: Politikere, folk i landbruksorganisasjoner, i dyrevernsorganisasjoner, statlig forvaltning, media eller i næringslivet.

Det er i den siste gruppen det er lav kvinneandel. Dagligvarekjedene alene har åtte personer på lista, hvorav kun innkjøpssjefen i Rema er dame. Det skal sies at to av de åtte er der i kraft av å være eiere. Donatella De Paoli er førsteamanuensis på BI, og mener det er typisk at det er næringslivet som har få kvinner med makt.

– Ja, veldig. I Norge er vi veldig stolt av at vi har kvotering av kvinner inn i styrene, men det som er negativt er at det ikke har hatt en tilsvarende effekt på toppledere. Det er syv prosent av topplederne som er kvinner, sier hun.

Hun mener kvinner må bli flinkere til å løfte seg selv fram, og til å spille på nettverk.

Annonse

Landbrukets næringsliv

I Nortura, Tine og Felleskjøpet er kvinnene derimot godt representert. Fire av seks personer fra disse er kvinner, deriblant alle styrelederne. Hanne Refsholdt har forklart det slik:

– Det finnes mange dyktige, erfarne kvinner for valgkomiteene å velge mellom. Landbruket har arbeidet i en årrekke med å få et bedre mangfold i styrene, og det vi ser nå er en naturlig utvikling, sa Refsholt til Bondebladet tidligere i år.

Hun er styreleder i Hoff, og tidligere konsernsjef i Tine. De Paoli tror ikke det har noe å si at disse selskapene er samvirker.

– Jeg tror ikke det, jeg tror det går mer på bransje og kultur. Leser du Kristin Lavransdatter viser boka at kvinner har hatt en kjempesterk posisjon i bondekulturen fra tidlig av, sier De Paoli.

Lønnsomhet

– Har det noe å si for bunnlinja i et selskap om det er kvinner i ledelsen?

– Ja, det har masse å si. Det er gjort mange store undersøkelser. Å få kvinner i toppledelsen er bra for bunnlinja, vi er mer nøkterne og opptatt av å være økonomisk forsiktige, svarer De Paoli.

– Det kom en KPMG studie i fjor, som viser at kvinner er mer på når det gjelder bruk av ny teknologi. Vi er mindre opptatt av selve teknologien, men mer opptatt av hvordan den kan implementeres og brukes, sier hun videre.

De Paoli tror dagens unge kvinner kommer til å kjempe seg inn, også i næringslivet.

– Ja, jeg tror det. Jeg tror de kommer ikke til å finne seg i å bli holdt nede. De sier ting mye tidligere, og er nok flinkere til å velge partnere. Jeg synes jeg merker en endring blant unge menn, de har helt andre verdier. Det er ikke bare et kjønnsskille, men et skille mellom generasjoner.

Se hele maktlista 2019 her

Neste artikkel

Setter matfag-rekruttering på dagsordenen