Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Kvalitet og volum må belønnes

Bjarne Saltvik Faanes vil optimalisere drifta gjennom økt kunnskap.

Nye settepoteter: Bjarne Saltvik Faanes fyller potetsetteren før kursen settes mot jordet. I år har han kjøpt nye settepoteter til 300 mål, og ingen settepoteter er eldre enn ett år.
Nye settepoteter: Bjarne Saltvik Faanes fyller potetsetteren før kursen settes mot jordet. I år har han kjøpt nye settepoteter til 300 mål, og ingen settepoteter er eldre enn ett år.

Kvalitet og produsert volum per dekar må belønnes. Det kommer både store og små gårder til gode og er den retningen vi må gå for å øke matproduksjonen, mener 30-åringen fra Skogn i Nord-Trøndelag.

Dessuten vil det motivere til ekstra innsats, sier Bjarne Saltvik Faanes.

Se video fra Faanes sin gård: Våronna i rute

Odelsgutten Bjarne overtok Stavlo gård fra foreldrene som 25-åring i 2011, og beskriver tidspunktet som midt i blinken.

Han avviklet kjøttfe og gulrot, og spisset produksjonen mot potet og korn. Samboeren Vanja Sletvold har jobb utenom, men er også en god støtte i gårdsdrifta. Familielivet prioriteres høyt med datteren Sigrid på ett år som midtpunktet.

Det er mange som har lagt merke til den driftige Skogn-bonden, og i fjor høst kom han til semifinalen i «Årets unge bonde»-kåring.

Potet til konsum og industri

Potet er Bjarnes faglige hovedinteresse. Han leverer både til industri (Hoff) og konsum (Nordgrønt/Coop). I år kom de første potetene i jorda 16. april, og hvis alt går etter planen vil de første tidligpotetene av sorten Solist bli levert i midten av juli.

Men det er lagringspotet som utgjør størst volum til konsum, og mest Astrix.

Av industripotet går det i sortene Saturna og Lady Claire, som går til chipsproduksjon ved Hoff Sundnes i Inderøy. For industrien er innholdet av stivelse et viktig kvalitetskriterium.

– Hvorfor potet?

– Det var behov for å investere da jeg overtok, og driftsbygningene var lite egnet for kjøttfe. Derimot hadde jeg potetlager, og var interessert i potet. Jeg ville spisse produksjonen og gjøre det skikkelig. Med både industri- og konsumpotet har jeg flere bein å stå på, og det er greit å kombinere med korn. Da er også vekstskifte sikret.

Gården

*Stavlo i Skogn, 
Nord-Trøndelag

*Areal: 455 dekar, totalt 1.000 daa medregnet leiejord. Leier ut noe beite

*Produksjon: 550 daa potet til industri og konsum. 450 daa korn

Bjarne Saltvik Faanes er opptatt av faglig påfyll, og i vinter har han gjennomgått «Potetskolen» i regi av Norsk Landbruksrådgiving. Ellers er han utdannet tømrer.

Utseendet som teller

– Hvordan er økonomien i potetproduksjon?

– Potetprisen har gått rett vei de siste årene, og volum trenger seg fram som grunnlag for å investere og holde en effektiv og moderne maskinpark.

– Kontraktene med handelen har en dreining mot gule potetsorter, men fortsatt er det desidert mest av de røde sortene. Butikkene vil ha mangfold, og for å dekke mottakers behov blir det kompromiss med pris, høsting, lagring og valg av sorter.

Nye sorter

Annonse

Han prøver ut nye sorter for å ta opp konkurransen med importerte småpoteter.

I tillegg til Solist og Folva, prøver han Erika for første gang i år. Den sorten er bedre betalt per kilo, og er også interessant fordi den har samme form og farge som franske Amadine.

– Nå tar vi franskmannen på smak også, og forbrukerne må være klar over at Amadinepoteten er gasset med antigromiddel. Dette er forbudt i Norge, poengterer Bjarne Salvik Faanes.

Han bruker stadig større andel ny settepotet, i år på 300 dekar. Resten av settepotetene er maksimalt ett år gamle. Statistikken viser at dekningsbidraget er høyere selv når man regner inn kostnaden ved innkjøp av ny settepotet.

Ny settepotet gir også penere avling med mindre skurvrelatert sykdom. Det bidrar også til økt lønnsomhet.

God kornjord

Det er god kornjord på Stavlo. Avlingsnivået ligger på 600 kg pluss for bygg, og Bjarne har de to sortene Brage (seksraders) og Marigold (toraders). Han samarbeider med en kollega om tresker. Gården har tørke og lager, og det meste av kornet blir levert til Felleskjøpet i januar.

– Hvorfor bare bygg?

– Bygg er enklest og tryggest og gir best dekningsbidrag over tid. Jeg har vekstskifte med potet og ser ingen grunn til å veksle mellom flere kornarter. Tiden er presset vår og høst, og da er det enklest å satse på bygg.

Gården som bedrift

Gården har 4500–5000 arbeidstimer i året. Omsetningen ligger på mellom 5 og 6 millioner kroner inkludert litt leiekjøring. To polske arbeidere leies inn på høsten.

I tillegg får Bjarne god hjelp av faren, selv om han bor og arbeider utenfor gården. Samarbeid med andre bønder er også godt.

– Maskinparken er oppgradert fordi jeg er opptatt av presisjonslandbruk. Jeg har to traktorer med GPS og maskiner tilpasset det.

– I sommer skal potetlageret bygges ut for en kapasitet på ca. 1500 tonn. Prisen er høy på tidligpotet, går ned på høsten, men øker igjen ved nyttår. Jeg omsetter potet 12 måneder i året, det er viktig for kontantstrømmen også.

Les hele saken i Bondebladet denne uka.

Neste artikkel

Innovasjon Norge prioriterer ikke korntørker i Trøndelag