Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kun 1 av 10 gårdseiere under 40

Unge voksne glimrer stort sett med sitt fravær på eiersiden. Hver tredje eier av landbrukseiendom er 67 år eller eldre.

Hver tredje eier av landbrukseiendom i Norge er 67 år eller eldre. Og andelen eldre eiere har økt de siste ti åra. Foto: Bondebladet

Per 2018 er det i Norge 170 000 landbrukseiendommer med personlig eier. Kun 17 100 av disse, eller en av ti, har en eier som er under 40 år.

Den mest dominerende aldersgruppa er 40-66 år. Så mange som 98 900 av landbrukseiendommene eies av folk i denne alderen.

Videre er det 54 000 landbrukseiendommer med en eier som er 67 år eller eldre. Dermed tilhører nærmere en tredjedel av eiendommene med personlig eier den eldre garde – og denne andelen har økt markant.

Går man ti år tilbake i tid, utgjorde 67 pluss-gruppen «bare» 24 prosent av de personlige eierne. Det viser ny eiendomsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå.

Samtidig blir det stadig færre bosatt på landbrukseiendommer. Fra 2006 til 2018 er bosettingen redusert med 77 000 personer. Størst har nedgangen vært i Møre og Romsdal, med 6 800 færre bosatte. Finnmark hadde den største prosentvise nedgangen: 26 prosent.

På landsbasis, er det per 2018 kun 7 prosent av befolkningen som bor på en landbrukseiendom. Tilbake i 2006 var andelen nærmere 10 prosent. Men her er det store fylkesmessige variasjoner.

Følelsesstyrt

Leder i Norges Bygdeungdomslag (NBU), Tora Voll Dombu, har et klart ønske om at eierskifter skal skje tidligere enn i dag.

– Det betyr at noen må slutte før de er blitt 55, om man tenker en generasjon mellom hvert ledd, sier Dombu til Bondebladet.

Hun understreker at hun ikke har sett de nye tallene, og uttaler seg på generelt grunnlag.

Gjennomsnittsalder for en personlig eier av landbrukseiendom, er i dag 59 år.

Annonse

– Det blir stadig færre aktive jordbruksbedrifter i Norge. En av grunnene som trekkes fram, er at familier vil bo på slektsgården, men ikke drive den. Ruralis-forsker Frode Flemsæter uttaler til NRK at følelsene knyttet til gården trumfer hensynet til landbruket. Har han et poeng?

– Ja, det tror jeg stemmer i veldig mange tilfeller. Identitet og tilhørighet veier tungt for folk. Men det fungerer veldig dårlig som landbrukspolitisk verktøy, sier Dombu.

NBU-leder Tora Voll Dombu mener prispresset i markedet, samt pliktfølelse knyttet til å bevare gården i familien, utgjør større hindre for unge som vil inn i næringa, enn odelsloven. Her er Dombu under en tidligere ungdomsmarkering utenfor Oslo S, etter bruddet i jordbruksoppgjøret 2017. Foto: Anders Sandbu

Vil bevare lovgivningen

Flere mener landbruket hadde vært tjent med å slippe til flere uten odel. Dombu mener det er vanskelig å få endret odelsordningen.

– Noen partier vil fjerne odelsloven, mens andre er sterke tilhengere av den. NBU mener loven er med på å opprettholde eierens nærhet til bruket, med bo- og driveplikt. Familielandbruket fungerer godt i Norge – et bratt, smalt og tungvint landbruksland.

Hun mener tilhøringhet og pliktfølelse, samt et stort prispress i markedet, er et større problem enn loven i seg selv.

– Prismessig, er det forskjeller fra område til område, men generelt er det et enormt prispress. Mange kommer ikke inn i det hele tatt. Spesielt på Østlandet er det klin umulig.

Hun mener man framover må bruke det regelverket som finnes innenfor konsesjonslovgivningen, med blant annet prisregulering, for å sikre at det skal gå an å forsvare lånet på eiendommen man kjøper.

– Eiendomsregelverket er viktig. Det blir helt umulig om det blir fullstendig frislipp. Da nærmer vi oss forholdene i Danmark.

– Hva ville flere unge bønder betydd for arbeidsmiljøet i norsk landbruk?

– At det faktisk er noen der, gjør at man slipper å være den siste bonden i bygda. Det er viktig. Bondeyrket er et, om ikke ensomt yrke, så i hvert fall et yrke der man må jobbe mye for seg selv. At det finnes sosiale og arbeidsmessige fellesskap er viktig – også for bønder.

Neste artikkel

Selger unik landbrukseiendom til 20 mill