Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kronikk: Mener DNA-analyser kan bevise ulovlig utsatte ulver

Ulvestammen: Naturlig innvandret eller ulovlig utsatt?

– De siste tiårene har jeg fulgt med i den internasjonale forskningslitteraturen om genetikken i vår nye ulvestamme, uten å finne belegg der for den sannheten om naturlig innvandring som mediene serverer oss, skriver Halvard Dahle i en kronikk. Foto: Lars Gangås/SNO
– De siste tiårene har jeg fulgt med i den internasjonale forskningslitteraturen om genetikken i vår nye ulvestamme, uten å finne belegg der for den sannheten om naturlig innvandring som mediene serverer oss, skriver Halvard Dahle i en kronikk. Foto: Lars Gangås/SNO

Denne kronikken står på trykk i Bondebladet uke 36. Kronikkforfatteren Halvard Dahle er lege i Odda.

Kommer vår ulvestamme fra ulovlig utsatte ulver?

En rekke DNA-analyser som ikke har kommet fram i offentligheten peker alle i retning av at vår sørskandinaviske ulvestamme ikke har oppstått som følge av naturlig innvandring fra Finland og Russland.

Undertegna er veterinær og lege av utdannelse og har vært så heldig å få oppleve en revolusjon i genetisk vitenskap i min yrkesaktive tid. Genetikken lyver ikke, og DNA-analyser er nå blitt gullstandarden når slektskap skal vurderes.

De siste tiårene har jeg fulgt med i den internasjonale forskningslitteraturen om genetikken i vår nye ulvestamme, uten å finne belegg der for den sannheten om naturlig innvandring som mediene serverer oss.

Kjønnskromosom kan gi svar

Den mest presise analysemetoden er å analysere Y-kromosomet (kjønnskromosomet) hos hanner. Dette går uforandret fra far til sønn gjennom hundrevis av generasjoner og kan på ulike vis deles inn i typer, kalt haplotyper.

I sitt doktorgradsarbeide (publisert i 2001) brukte den svenske genetikeren Ann-Kristin Sundqvist denne metoden for å vise at våre nye ulver kom fra nabostammene i øst, ved at hun ventet å finne de samme haplotypene hos våre ulver som hos ulvene i Finland og Russland.

Resultatet viste det stikk motsatte, hun fant ingen hannulver, verken i Finland, Russland, baltiske stater eller dyreparkulver, som hadde haplotypene til ulvene her i Sør-Skandinavia. Dette er kvalitetssikret vitenskap, både ved at det ble godkjent for doktorgraden og publikasjon i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter.

Skandinaviske ulver har to stamfedre

Hun undersøkte 14 hannulver fra vår Sørskandinaviske stamme, 16 finske, 26 russiske og 31 hannulver fra de tre baltiske landene. Hun undersøkte i tillegg 13 ulver fra svenske dyreparker – som i hovedsak også stammet fra finske ulver fanget på 60-tallet.

«Det som ikke kom fram i mediene, var at dyreparkulvene stammer fra innfanga svenske, finske, russiske og litauiske ulver»

Lege Halvard Dahle.
Annonse

Hun fant i alt 17 ulike haplotyper. I vår nye stamme fant hun bare to typer, A og B, som indikerer at våre ulver bare har 2 stamfedre. I de andre gruppene fant hun ingen individer med disse to haplotypene. Uten videre ser man da at sannsynligheten for at de nye hannulvene har kommet naturlig vandrende østfra (Finland, Russland eller Baltiske stater), blir helt minimal. Sundqvist starter selv en sannsynlighetsutrekning for naturlig innvandring. Sannsynligheten for at det skal finnes to uoppdaga haplotyper i øst, og at det akkurat er en hannulv fra hver av disse to gruppene som tilfeldigvis vandrer over 1200 km til Sør-Skandinavia, blir mindre enn 2 til 1 million.

Kartlegger vandringer

Den samme metoden, med y-kromosomanalyse, er brukt for å kartlegge våre forfedres vandringer på jorden gjennom tusener av år. Mønsteret man da ser er en høy frekvens av de ulike haplotyper i de områdene de er utvandret fra, og at frekvensen så faller med avstanden fra utgangspunktet. Det oppsiktsvekkende ved Sundqvist sin undersøkelse er at hun ikke kunne finne et eneste individ med haplotype A eller B i de områdene de angivelig skulle være utvandret fra, trass i at hennes undersøkelse omfattet en mye større prosentandel av populasjonen enn de undersøkelsene som er gjort på menneske. Finske forskere angir at det fantes bare ca. 40–60 hannulver i landet på 80 tallet.

– Hvorfor følger ikke NINA DNA-spor?

Det mest påfallende er imidlertid hvordan NINA (Norsk Institutt for naturforskning. red anm.) har forholdt seg til Sundqvist sine forskningsfunn i ettertid. Det vanlige er at objektive og interesserte vitenskapsmenn straks gjør nye og større undersøkelser når de på denne måten får svar som motsier den vedtatte sannheten. I de 15 årene som nå har gått siden undersøkelsen var ferdig, kan jeg ikke se at de har gjort noe som helst forsøk på å finne ut mer. Heller ikke har NINA publisert, eller forklart, resultatene på norsk. Hvorfor denne manglende vitenskapelige interessen? Etter deres ressursbruk å dømme, kan de neppe skylde på små statlige bevilgninger. At NINA på denne måten har unnlatt å følge viktige spor i ulveforskningen, kan også ha gjort arbeidet vanskeligere for politikerne og Økokrim.

Liten grad av slektskap

Den spanske genetikeren Dr. Carles Vila har DNA-analysert ulvestammene på en annen måte. På de somatiske kromosomene, alle kromosomer utenom X og Y, brukte han en såkalt faktoriell correspodanseanalyse for å vurdere slektskapet mellom vår ulvestamme og nabostammene i øst. Forskeren beskriver vår stamme som genetisk «highly differentiated» fra finske og russiske ulver, altså liten grad av slektskap som igjen taler mot noen innvandring av ulver fra øst. Denne analysen ble gjort bare 3–4 generasjoner etter at det første ulveparet var kommet, rundt 1983.

Hvor kommer ulvene fra?

NINAs rapport nr. 410 setter også opp et slikt diagram med 3 grupper av dyr. Svermen med analyseresultatene til finske ulver ligger i midten, med hunder og våre sørskandinaviske ulver på hver side. En ser da at finske ulver er omtrent like lite beslektet med våre skandinaviske ulver, som de er med vanlige hunder på den andre siden.

En analyse utført av professor Ellegren i 1996 sammenlignet svenske dyreparkulver med den nye stammen. Han konkluderte han med at det var så lite slektskap at de nye ulvene ikke kunne være utsatt fra svenske dyreparker. Det som ikke kom fra i mediene, var at dyreparkulvene stammer fra innfanga svenske (gammel stamme), finske, russiske og litauiske ulver. Derfor blir denne undersøkelsen også en indikasjon på at våre nye ulver ikke kommer fra disse landene.

Neste artikkel

Innovasjon Norge prioriterer ikke korntørker i Trøndelag