Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Kroken på døra for småkrafta

Et forslag fra et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg sender sjokkbølger gjennom småkraftnæringa. Hundrevis av småkraftverk vil gå konkurs, advarer Småkraftforeninga

Fra 10 000 til 1500 kVA: Regjeringens ekspertutvalg foreslår å senke grensen for når grunnrenteskatten slår inn. – Hele framlegget må makuleres og fjernes i sin helhet, sier Dagfinn Birkeland, del eier i Mosbakka Kraftverk i Sauda. Foto: Frank Waal, Ryfylke.

Regjeringens ekspertutvalg for skattlegging av vannkraftverk har nylig lagt fram sine forslag til endringer, i en NOU.

Et av forslagene er å flytte innslagspunktet for grunnrenteskatten fra 10 000 til 1500 kVA.

– Det går nesten ikke an å ta munnen for full, sier Knut Olav Tveit, daglig leder i Småkraft­foreninga, når han skal prøve å beskrive hva det vil bety for småkraftnæringa om forslaget går gjennom.

– Det vil bety kroken på døra for småkrafta slik vi kjenner den. Dette forslaget vil i praksis føre til et massivt konkursras. Det går ikke an å si hvor dramatisk dette er, for da blir jeg ikke trodd, sier Tveit.

– Vil dette være det verste som har skjedd småkraftnæringa?

– Ja, vi har aldri vært i nærheten av dette før. Dette forslaget er helt vanvittig, sier Tveit.

«Høy lønnsomhet»

I dag er det ingen småkraftverk som har grunnrenteskatt. Med denne endringen vil rundt 400 småkraftverk som ikke er eid av offentlige storkraftselskap, få det, anslår Tveit. Han anslår at mellom 2000 og 4000 grunneiere vil bli rammet.

Grunnen utvalget oppgir, er at dagens grense gir selskaper insentiv til å neddimensjonere eller dele opp kraftverk for å unngå grunnrenteskatt.

«Dermed er det lønnsom, fornybar kraft som ikke vil bygges ut samtidig som skatteinntektene reduseres. Mange kraftverk under nedre grense har høy lønnsomhet», skriver utvalget.

I pressemeldingen fra utvalget kaller de en­dringen for en «justering» i skattevilkårene.

– Massive underskudd for de fleste

Knut Olav Tveit i Småkraftforeninga fortviler.

– De har ikke beregnet effekten for bransjen. Vi har gjort beregninger for 200 reelle, grunneier­eide kraftverk. Det blir massive underskudd for de aller fleste. Etter noen år tror jeg nesten alle vil gå med underskudd. Da blir det salg til spottpris, sier Tveit.

I 2016 ville 140 av 200 småkraftverk gått med gjennomsnittlig underskudd på 640 000 etter grunnrenteskatt, ifølge Småkraftforeningas beregninger.

– Tallene for de kraftverkene som går med overskudd, er også svært svake, forteller Tveit.

Han er ikke enig med utvalget i at det er høy lønnsomhet i bransjen.

– I toppåret 2018 med rekordhøye kraftpriser, var totalt overskudd etter skatt for hele småkraftbransjen på 200 millioner, med dagens skatteregler. Det tilsvarer en totalavkastning på 1,3 prosent. I tre av de siste fem årene er totalavkastningen negativ. I disse tallene inngår anslagsvis 400 småkraftverk, forteller Tveit.

Bransjen tåler rett og slett ikke grunnrenteskatten, sier han.

– Forslaget vil utradere småkraften som drivende kraft i Bygde-Norge. De det først går ut over, er de mange tusen bøndene og grunneiere som i dag enten benytter vannfallet sitt selv eller leier det ut til andre. Deretter faller selskapene på rekke og rad, sier Tveit.

165 prosent skatt

En som vet nøyaktig hva det vil si å ha grunnrenteskatt, er Atle Støyva. Han er «pensjonist», melke-, saue- og kraftbonde i Byrkjelo.

Bondebladet besøkte Byrkjelo Kraft i 2011 nettopp fordi kraftverket deres, som var eigd av 23 grunneiere, var så stort at det hadde grunnrenteskatt.

I 2010 var resultatet deres før skatt knappe 2,9 millioner kroner. Men bare grunnrenteskatten var 80 000 kroner mer enn hele overskuddet. Totalt var skattetrykket på 165 prosent av resultatet.

At grunnrenteskatten, som var på 30 prosent på den tid, alene kunne bli mer enn hele resultatet deres, skyldes beregningsmetoden.

Selv om banken ville at de skulle inngå fastpris­avtale, måtte de betale skatt av spotprisen. Høy strømpris gjorde at de måtte skatte av penger de aldri tjente.

De kunne heller ikke trekke fra renteutgiftene sine, falleien eller salgsomkostningene før grunnrenteskatten ble beregnet.

– Hvilke andre produksjonsbedrifter godtar å ikke kunne trekke fra utgiftene før skatten blir beregnet? Hadde andre hatt våre skatteregler, hadde halve Norge vært konkurs, sa grunneier Ole Øystein Kleppe.

– Eneste måten å unngå konkurs

Grunnen til at Sanderud-utvalget oppgir å ville endre grensen, er å unngå skattetilpasning.

Det mener Rein Husebø i Rein Energi og Rune Skjevdal i Norsk Grønnkraft ikke er et reelt problem. De opplyser at av de 350 ennå ikke bygde kraftverkene, er det kun åtte som har en slik størrelse at de kunne mistenkes for skattetilpasning.

Annonse

– En nærmere teknisk undersøkelse av disse åtte viser at ingen ligger under normal dimensjonering, og fem av de ligger heller i den andre enden, skriver de i et leserinnlegg.

Et av de trolig svært få anleggene som har drevet skattetilpassing, er Byrkjelo Kraft. De har nedskalert strømproduksjonen for å unngå grunnrenteskatt.

– Når man lager et så stort skattetrykk, var det den eneste måten å unngå konkurs på, forteller Støyva nå.

Etterpå at de ble kvitt grunnrenteskatten, har kraftverket gått godt. Det nye forslaget bekymrer Støyva mye. Det innebærer hele 39 prosent grunnrenteskatt.

– Vi har betalt ned mye gjeld nå. Likevel vel tror jeg ikke at vi overlever dette forslaget, sier Atle Støyva.

Ifølge Småkraftforeningas beregninger vil skatten deres øke til 132 prosent.

– Minner om pelsdyrnæringa

Dagfinn Birkeland er saue-, svine- og ammekubonde i Sauda i Rogaland, og en av sju bønder som eier halvparten av Mosbakka Kraftverk.

– Hele framlegget må makuleres og fjernes i sin helhet. Man kan ikke begynne å flikke på det. For dette er dramatisk. Det stopper all utvikling videre. Leverandørnæringa blir også skadelidende. Alt sammen er distriktsarbeidsplasser. Dette minner meg om den grønne sertifikatordninga vi kjempa for. Men dette er mye, mye verre. Konsekvensene er mye verre. Det er en helt annen kategori, sier Birkeland.

2018 var et svært godt år for småkraftnæringa. Da gikk Mosbakka Kraftverk for første gang med overskudd. Resultat var på nesten 800 000 kroner. Men hadde utvalgets skatteforslag vært innført, ville de selv da gått i minus, med 286 000 kroner, forteller Sauda-bonden.

I perioden 2015 til 2017 gikk kraftverket med 1,66 millioner kroner i minus. Med utvalgets skatteforslag hadde resultatet i stedet vært tre millioner i minus.

– Verdigrunnlaget blir dratt unna, som et teppe under deg, fra et år til et annet. Mange har pantsatt gårdene sine. Dette minner meg om pelsdyrnæringa og erstatninga der, sier Birkeland.

– Dette er ikke justeringer, det er totalhavari, sier han.

– Må parkeres fort

– Utvalget har sagt at de vil dra inn 750 millioner i økt skatt fra anleggene under 10 000 kVA. Det sier seg selv at det ikke går, sier Tveit.

Sigrid Hjørnegård er generalsekretær i Bondelaget.

– Forslaget i Sanderudutvalget slår beina under veldig mange av småkraftinvesteringene som er gjort rundt om i landet. Det er en reell fare for at folk går konkurs. Allerede nå er utbygginger stoppet opp. Det haster å få avklart at dette ikke er regjeringas politikk. Forslagene må parkeres så fort som mulig, sier hun.

– Vi vil ha møte med Småkraftforeninga og diskutere hva vi kan gjøre sammen for å få en avklaring så fort som mulig, sier Hjørnegård.

Lønnsomt blir ulønnsomt

Grunnrenteskatten vil ikke svekke selskapenes insentiv til å gjennomføre investeringer som er lønnsomme for samfunnet, hevder utvalget.

Knut Olav Tveit er svært uenig.

– Småkraften har i dag 50 verk under bygging og en reserve på 350 konsesjonsgitte prosjekter. Om alt skulle bli realisert vil det utløse 56 milliarder kroner i bidrag til BNP og 13 200 årsverk i distriktene. I produksjon utgjør dette 3,2 TWh fornybar kraft – et solid bidrag til det grønne skiftet for å hindre irreversible klimaendringer. Så godt som alle disse positive samfunnsøkonomiske effektene vil forsvinne med grunnrenteskatt på småkraftverk. Grunnrenteskatt gjør et lønnsomt prosjekt før skatt ulønnsomt etter skatt, sier Tveit.

– Får større utbygginger

Utvalgsleder Per Sanderud benekter ikke at anbefalingen deres vil ta livet av nye småkraftprosjekter:

– De har en veldig stor skattefordel i dag, så da vil noen prosjekt falle ut om dette blir gjennomført. Det er en konsekvens, ja. Men vi får mer og større utbygginger i stedet. Jeg ser ikke noe feil ved at man får den konsekvensen, sa Sanderud under pressekonferansen i finansdepartementet.

Han ble også spurt om forslaget vil ødelegge for næringsutvikling blant bønder, som i dag har småkraft som attåtnæring.

– Vannkraft er uansett en distriktsnæring. Dessuten er det en profesjonalisering også av småkraftbransjen, der store aktører kjøper opp og samler de små for å få større produksjon, sa Sanderud.

Kraftbonde Dagfinn Birkeland rister på hodet over at små kan innlemmes i større prosjekter.

– Det er ingen store prosjekter rundt oss. Sanderud bør se på geografien. Det er ytterst få steder anlegget kan legges inn i andre. Og med de miljøutfordringene vi har, må vi bygge ut det vi kan. Det må stimuleres til fornybar energi. Vindkraft er det enorm motstand mot. Småkraft er skånsomt, med ytterst få kontroverser, poengterer Birkeland.

Neste artikkel

– Vi havner i en skvis