Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

KrF står opp for importvernet

Det har vært svært viktig for KrF å sikre at regjeringen ikke ga noen innrømmelser på distriktsjordbruket. Derfor sa vi nei til storfe, nei til sau/lam og nei til økte kvoter på ost, skriver Einar Kiserud og Maria Moe. (Foto: Karl Erik Berge)
Det har vært svært viktig for KrF å sikre at regjeringen ikke ga noen innrømmelser på distriktsjordbruket. Derfor sa vi nei til storfe, nei til sau/lam og nei til økte kvoter på ost, skriver Einar Kiserud og Maria Moe. (Foto: Karl Erik Berge)

KrF i regjering jobber hardt for et velfungerende og forutsigbart importvern for landbruksprodukter. Dette er en forutsetning for å kunne opprettholde et landbruk over hele landet og øke matproduksjonen. Den nye frihandelsavtalen med Storbritannia utgjør ingen trussel mot norsk landbruk.

I Granavolden-plattformen var det avgjørende for KrF å slå fast følgende: Regjeringen vil ta hensyn til de naturgitte konkurranseulempene for norsk landbruk. I bilaterale og multilaterale handelsforhandlinger vil regjeringen ivareta interessene til norsk jordbruk og et velfungerende importvern. Takket være KrF har regjeringen også levert på dette i praksis.

Selv om vi her på Østlandet, i Norges kornkammer, har gode muligheter for å drive intensivt og godt jordbruk, lever vi i et høykostland. Derfor er norsk matproduksjon helt avhengig av beskyttelse mot billig import av jordbruksvarer fra utlandet.

Den nye frihandelsavtalen med Storbritannia er viktig for næringsliv og arbeidsplasser i begge landene. Storbritannia er Norges nest viktigste handelspartner. Hvert år selger vi varer og tjenester for nesten 175 milliarder til britene. Derfor var det viktig for store deler av norsk næringsliv å få til en avtale. For KrF har det vært avgjørende å få på plass en balansert avtale som er fornuftig for Norge, og som skjermer norsk jordbruksproduksjon mest mulig.

Britene har ønsket å vise sin egen befolkning at de kunne få en bedre avtale utenfor EU. Britene hadde store krav og et intenst press for å få innrømmelser på landbruksfeltet. Det har likevel ikke vært aktuelt for KrF å gi kvoter og tollreduksjoner til britene som vil skape en importvekst på store mengder landbruksvarer og dermed erstatte norsk produksjon. Det som er gitt av kvoter er i all hovedsak gitt der Norge allerede har et importbehov, og der importen ikke vil komme til erstatning for norsk produksjon.

Annonse

KrF har vist i forhandlingene både med Mercosur (Brasil, Argentina, Uruguay og Paraguay) i 2019 og med Storbritannia nå at vi står opp for et velfungerende importvern og distriktsjordbruket i landet vårt. Fasiten er klar: Ingen nye kvoter på storfe, ingen kvoter på sau/lam og ingen nye kvoter på ost.

Det har vært svært viktig for KrF å sikre at regjeringen ikke ga noen innrømmelser på distriktsjordbruket. Derfor sa vi nei til storfe, nei til sau/lam og nei til økte kvoter på ost. Det er åpnet for fire kvoter på svinekjøtt på i alt 370 tonn og 158 tonn fjørfekjøtt. Dette utgjør omtrent 0,2 prosent av norsk produksjon og er til å leve med for å få en så omfattende og viktig avtale i havn.

En del har hevdet at dette vil sette mange norske arbeidsplasser i fare og svekke norsk landbruk. Det er feil. Det som virkelig ville ha satt arbeidsplasser i spill hadde vært om vi hadde gitt etter for britenes krav om kvoter på storfe, lam og ost. Ikke bare for primærprodusenten, men også for industrien. Nibio har beregnet at 1000 tonn ost betyr 200 arbeidsplasser bare i industrien, i tillegg til primærprodusenter.

En britisk avis skrev om en britisk kilde som fryktet at handelsforhandlingene ville kollapse. Den samme kilden omtalte KrFs folk i regjering som «a small group of inconsiderate Norwegian politicians», fordi de kjempet for landbruket. Det er en betegnelse som vi KrF-ere lever godt med når det skyldes at vi står opp for landbruket og norsk matproduksjon.

Neste artikkel

En offentlig utredning fører ikke til noe