Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Krever rask handling for villaksen

Oppdrettsindustrien må lære av landbruket, mener Torfinn Evensen.

Krever strenge miljøkrav: – Oppdrettsindustrien må lære av landbruket, mener generalsekretær i Norske Lakselever Torfinn Evensen. (Foto: Norske Lakselever)
Krever strenge miljøkrav: – Oppdrettsindustrien må lære av landbruket, mener generalsekretær i Norske Lakselever Torfinn Evensen. (Foto: Norske Lakselever)

Halvparten av bestandene av villaks her i landet holder dårlig eller svært dårlig kvalitet, blant annet på grunn av krysning med oppdrettslaks, skriver forskning.no.

Av de 104 første bestandene som Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) har vurdert, når 81 ikke målet om å være i minimum god tilstand, ifølge Miljødirektoratet. Halvparten – 52 bestander – havner i kategorien dårlig eller svært dårlig kvalitet.

– At vi ikke når målet etter kvalitetsnormen i fire av fem bestander, er nedslående. Vi har allerede bedt VRL om å analysere årsakene til at tilstanden ikke er god nok, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.

Lei av svartmaling

Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) mener problemene oppdrettsnæringa skaper for villaks i Norge på grunn av rømning og lakselus kan være historie i løpet av to til tre år. Fiskeriministeren er lei av at situasjonen i oppdrettsnæringen svartmales.

Les mer: Råstoff fra laks kan bli kvalitetsfôr

– Jeg vil ikke være med på at det er noen krise. Nå kommer en rekke tiltak – handling – og jeg føler at jeg har oppdrettsnæringa med meg. Jeg snakker med parter på begge sider som er positive til at vi kan løse problemene i løpet av to til tre år, sier Sandberg til Dagbladet.

Må handle raskt

Har Norske Lakselever tro på at næringa og myndighetene kan løse disse problemene på to til tre år?

– Ja, vi må være optimister på villaksen og laksefiskernes vegne. Men da må ord omsettes i handling svært raskt. Politikerne kan ikke vente på at oppdrettsindustrien skal løse dette alene, sier generalsekretær i Norske Lakselever, Torfinn Evensen.

– Her må man lære av landbruket, der myndighetene gjentatte ganger har kommet med strenge miljøkrav som bøndene har måttet tilpasse seg – enten man ville det eller ei. Samme prinsippene må gjelde for matproduksjon under vann som over vann, legger han til.

Tiltakene som Sandberg snakker om, hva går de ut på?

Annonse

– Stortinget har vedtatt en ny ordning for produksjonsjustering som Sandberg nå skal sette ut i live. Fører lakselusa til reduksjon i villaksbestandene innen ett eller flere av de 11 foreslåtte produksjonsområdene, vil all oppdrettsproduksjon bli redusert med 6 prosent. Er tilstanden for villaksen god i henhold til kvalitetsnormen for villaks, kan produksjonen av oppdrettsaks økes med 6 prosent, sier Evensen.

Eventuell vekst i oppdrettsindustrien skal kun skje i de regionene som har kontroll med lakselusa, og der villaksbestandene er livskraftige.

– En slik evaluering skal gjennomføres hvert andre år fra 2017. I tillegg ønsker Sandberg å bidra til å utvikle nye oppdrettsanlegg som reduserer lusepresset og hindrer rømming, påpeker Evensen.

All oppdrettslaks må merkes

Er dette nok til å få bukt med problemene?

– Nei, og Sandberg presiserte derfor også at Mattilsynet og Fiskeridirektoratet vil følge opp i lovverk og grenseverdier kontinuerlig, og særlig i forhold til «verstingene» i industrien. Videre er ikke rømt oppdrettslaks en av faktorene som inngår i vurderingsgrunnlaget for om næringen kan vokse videre. En helt fersk rapport om rømming og villaks slår fast at 2 av 3 elver har innblanding av gener fra oppdrettslaks i ville laksebestander. Videre hadde 25 prosent av laksebestandene store genetiske endringer på grunn av innblanding av gener fra rømt oppdrettslaks, sier general-
sekretæren og legger til:

– Dette er alarmerende, og viser tydelig at all oppdrettslaks må merkes for både for å kunne sorteres ut i elva før gyting og sikre at oppdrettsselskap rydder opp etter seg. Prinsippet om at forurenser skal betale krever en entydig merke og sporingsordning. Dette er ennå ikke innført, og tida er nå overmoden for at politikerne innfører et slikt merkekrav også i oppdrett.

Gjør næringa nok for å løse problemene?

– Det skjer mye i regi av næringen, men frivillige ordninger og selskapsvise tiltak vil ikke være forpliktende nok. Derfor må det innføres fellesløsninger og krav som omfatter hele industrien. Skal dette skje, må politikerne og myndighetene setter strengere miljøkrav til oppdrettsnæringen for at den ikke skal skade villaks og sjøørret, sier Torfinn Evensen.

Les mer: – Enormt potensial i utmarka

Neste artikkel

Innovasjon Norge prioriterer ikke korntørker i Trøndelag