Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kreativ småbrukarmakt

Merete Furuberg mener det ikke 
bare er kjøttvekta som gir innflytelse.

Kritisk: Juryen mener Merete Furuberg «trekker seg når det hardner til.» Det mener hun er tull, og viser at juryen kan lite om forhandlinger. Foto: Stian Eide

Lederen av Småbrukarlaget er av juryen vår rangert som den 48. mektigste i landbruket, men har sagt nei til større makt.

– Jeg var den første kvinnen i verden som tok doktorgrad i Skogbrukets driftsteknikk, og fikk flere tilbud om jobber og verv internasjonalt. På grunn av gården hjemme sa jeg aldri ja til det, men hadde jeg søkt størst mulig formalmakt ville jeg sagt ja, sier Merete Furuberg.

Her kan du selv se lista over de med størst landbruksmakt.

Kreativ makt

Furuberg mener det er mer enn én type makt, og at små organisasjoner ikke er avhengige av kjøttvekta.

– Det er å innta strategisk viktige posisjoner som gjør at du kan få gjennomslag. Da er det ikke nødvendigvis kjøttvekta i seg selv som avgjør gjennomslagskraften. Det handler om å være i posisjon til å sette dagsorden og bygge allianser. Det gir makt til å få gjennomført politikk, sier hun.

– Kan du gi et eksempel på slik makt?

– En liten organisasjon har ikke makt gjennom kjøttvekta. Vi har derimot makt gjennom å videreutvikle politikken. Et eksempel på det er lokalmatsatsingen, som hele landbruket totalt slaktet. Nå er lokalmat en suksess, og nå hyller alle det. Slik sett har Norsk Bonde og Småbrukarlag makt. Den makten er jeg veldig komfortabel med, sier Furuberg.

Forhandlingsmakt

I juryens begrunnelse for at Furubergs plassering heter det at hun har forhandlingsmakt, men at hun: «trekker seg når det hardner til (for eksempel ved sluttføringen av jordbruksforhandlingene og i saken om sauetilskuddet som ble endret)». Selv er hun uenig i den vurderingen.

– Nei, overhodet ikke. Makta og retten i en forhandling er at du enten kan si ja eller nei. Begrepet «å trekke seg» er totalt feil, og de som har skrevet det kan ingen ting om forhandlingsrett. Du har makta gjennom å si ja eller nei, sier hun.

Før hun ble leder i Småbrukarlaget var hun nestleder i KS, hvor hun forhandlet på arbeidsgiversiden.

«Det handler om å være i posisjon til å sette dagsorden og bygge allianser.»

Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Annonse

– Du forhandler til du bryter, for det kan skje noe i siste sving. Det var jeg lært opp til av Jan Davidsen som ledet Fagforbundet. Han var motpart, men jeg lærte mye av å forhandle med ham. Kritikken om «å trekke seg i siste liten» viser manglende kunnskap om forhandlingsrett og metode, sier Furuberg.

Hun mener interessen fra media har vært større på grunn av bruddet.

– Nationen ville aldri laget et så stort oppslag, og jeg hadde ikke kommet i NRK og TV2 så mange ganger om vi hadde sagt ja. I ettertiden har det også vært ulike arrangement, sier Furuberg.

– Bøndene har mistet makt

Hun mener det er en ubalanse i makten de forskjellige partene i jordbruksoppgjøret har.

– Med min bakgrunn som forhandler i KS ser at jeg at det er himmelvid forskjell. I jordbruksforhandlingene slik det har utviklet seg gjennom tiår har faglagenes makt blitt redusert. Det er blitt en ubalanse mellom staten og faglagene, sier hun.

Denne ubalansen har hun en ambisjon om å få rettet opp.

– Vi kommer nå til å følge opp et landsmøtevedtak og lage et konferanseseminar på hvordan vi skal forbedre og styrke forhandlingsinstituttet. Jeg har en drøm om å få med meg Eivind Smith og Frank Aarebrot på det, i tillegg til politikere og folk fra næringen, sier Furuberg.

Landbruksmakt: Vi gir deg de 100 mektigste

Neste artikkel

Småbrukarlaget vil ha krav om kompetanse