Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Korona truer frukt, bær og grønnsaker

I jordbruket er det etter alt å dømme produsentene av bær, frukt og grønt som er hardest rammet av koronasituasjonen. Får de ikke tilgang på arbeidskraft, kan de ikke forsyne markedet.

Per Odd Gjestvang dyrker løk, purre, kålrot, korn og potet. Når det gjelder grønnsakene, er han avhengig av sesongarbeidere. Bildet er tatt under tørken i 2018. (Foto: Stian Eide)
Per Odd Gjestvang dyrker løk, purre, kålrot, korn og potet. Når det gjelder grønnsakene, er han avhengig av sesongarbeidere. Bildet er tatt under tørken i 2018. (Foto: Stian Eide)

Bønder som dyrker frukt, grønt og bær, har i mange år vært avhengig av utenlandsk arbeidskraft i sesong. Per Odd Gjestvang driver Vang gård på Toten, og sier det er helt nødvendig å få inn utenlandske arbeidere.

– For Vang gård sin del er det kritisk viktig at de som alltid har vært her, og har bygget opp kompetanse over lang tid får lov å komme. Slik det er nå, har vi hatt noen norske ungdommer som har vært med. De er heller ikke tilgjengelig i disse dager, sier Gjestvang.

Må løses

Gjestvang regner med at de vil få tilgang på utenlandsk arbeidskraft. I motsatt fall er han enig med Saxebøl i at grøntprodusentene ikke kan forsyne forbrukerne med grønnsaker, frukt og bær.

– Alle må forstå er at vi er avhengig av tilgang på den kompetansen som er bygget opp med utenlandske medarbeidere fra eks Polen, Vietnam og Litauen. Vi kan ikke sikre forsyningene uten den. Så er det klart man begynne å jobbe med å bygge opp mer kompetanse lokalt, men det krever både kompetanse og innebærer økte kostnader. Det er en politisk beslutning, og er ikke løsningen på kort sikt, sier Gjestvang.

Arbeidsintensivt

Per Fredrik Saxebøl har omtrent 100 dekar med jordbær i Frogn. Han sier dette er et problem som må løses.

– Hovedsaken for oss er tilgang på arbeidskraft. Grønnsaker og bær krever veldig mye håndarbeid, så vi er i en veldig spesiell situasjon sammenlignet med resten av jordbruket. Jeg har i utgangspunktet gjort avtale med 46 stykker, men det spørs hvordan det går nå, sier Per Fredrik Saxebøl.

De 46 sesongarbeiderne er fra Litauen, og skal egentlig komme i begynnelsen av juni. Nå er det svært usikkert om det vil la seg gjøre. I tillegg til hjelp i høstinga, skal han få hjelp av arbeidere fra Vietnam til plantinga. Det virker enda mindre sikkert enn arbeidskraft fra Litauen.

Snur hver stein

Høsting av bær er manuelt arbeid, og svært arbeidsintensivt i forhold til areal i landbruket. Behovet for sesongarbeidere gjelder likevel både frukt og grøntprodusenter også. Uten sesongarbeidere blir det ikke norske grønnsaker, frukt eller bær.

– Det er helt riktig. Jeg driver ganske stort med korn også, og det går helt fint. Den jobben klarer vi selv, men når på jordbær trenger vi sesongarbeidere, sier Saxebøl.

– Hvordan løser dere det?

Annonse

– Jeg vet ikke hvordan vi løser det. Vi må snu her stein. Det er ikke bare å finne 46 stykker for å plukke jordbær. Vi skal se på alt, permitterte og studenter og alt, sier han.

Må løses

Det er mange år siden studenter, skoleungdom og andre utgjorde en vesentlig del av sesongarbeiderne. Selv om mange nordmenn nå er permitterte, er det ikke sikkert det blir lett å få norsk arbeidskraft til å erstatte den utenlandske. Sesongarbeidere har lavere timelønn enn nordmenn er vant til å jobbe for.

– Hele landet vårt er et høykostland. Hadde vi hatt studenter som før, ville vi måtte ha vesentlig høyere pris. I denne situasjonen er det kjempeviktig å opprettholde matproduksjon, nå ser vi hvor sårbart det er i en krisesituasjon, sier jordbærbonden.

Frukt, grønt og bær er produksjoner hvor du må investere mye, men med små marginer. Saxebøl sier mange er usikre på om de skal satse på grønnsaker i år.

– Vi som bønder må prøve å finne alle mulige løsninger, men mange teller på knappene: Tørr jeg så grønnsakene mine? Det vet jeg det er mange som tenker på nå, sier Saxebøl videre.

Selv forbereder han årets sesong, men mener det bør etableres et fond som gir produsentene en garanti om de ikke får tilgang på arbeidskraft.

– Vi trenger et sikkerhetsnett før planting, så vi vet vi ikke går på en smell hvis vi ikke får høstet dette her. Det kan hende det ordner seg, det vet vi ikke. Hvis vi får en slik sikkerhet, da kjører folk på som vanlig. Jeg håper selvfølgelig vi ikke trenger det, sier Saxebøl.

Gartnerhallen: Trenger klar tale

Elisabeth Morthen er administrerende direktør i Gartnerhallen SA, organisasjonen hvor frukt, bær og grønnsaksprodusenter har organisert seg. Hun bekrefter at tilgang på arbeidskraft er et stort problem for hele sektoren.

– Myndighetene må være med å legge til rette for at vi får tilgang på mest mulig av den kompetente og erfarne utenlandske arbeidskraften, som vi har et langt og godt samarbeid mellom norske grøntprodusenter og utenlandsk sesongarbeidskraft. Det er både fra Øst-Europa og Øst-Asia, for eksempel Vietnam. Det er erfaren og kompetent arbeidskraft, som vi er avhengig av, sier Morthen.

– Vi er opptatt av å følge karantenebestemmelser, og alle pålegg og bestemmelser fra myndighetene. Når alt det er på plass er det viktig at myndighetene legger til rette for at de kan komme inn på en smidig måte, sier hun videre.

– Blir færre enn normalt

I tillegg til at hun håper det kommer sesongarbeidere fra utlandet, håper hun på mer norsk arbeidskraft enn normalt.

– Uansett hva som skjer, så vet vi at det kommer til å bli tilgang på færre enn normalt. Det følger av situasjonen. Vi mener det må en nasjonal dugnad til, så ledige studenter og permitterte kan være med å bidra til jobben som skal gjøres, sier Morthen.

Neste artikkel

Kvigene hans fikk panikk - bonden mener ulv herjer