Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kjersti Hoff: Beste vi kunne få til nå

Småbrukarlagsleder Kjersti Hoff og bondelagsleder Lars Petter Bartnes i jordbrukets forhandlingsutvalg påvei inn til Landbruks- og matdepartementet.
Småbrukarlagsleder Kjersti Hoff og bondelagsleder Lars Petter Bartnes i jordbrukets forhandlingsutvalg påvei inn til Landbruks- og matdepartementet.

Jordbruket har sammen med staten blitt enige om et forenklet jordbruksoppgjør. Det øker budsjettramma med 350 millioner kroner, og setter opp målprisene på svinekjøtt, korn, frukt og grønt.

– Vi skal styrke rene planteprodusenter i hele landet, og forsøke å dekke de økte kostnadene for husdyr produsentene. Det var dette som var mulig nå. Vi håper det øker konkurransekraften til norsk mat, sier Kjersti Hoff, leder i Norsk Bonde og Småbrukarlag

Detaljene kan du lese om i lenken under. Hoff mener det er vel så viktig at de har fått staten med på prinsippet om en annen retning for norsk landbruk.

– Dette er det vi har fått til av enkelttilskudd, men det viktigste er frempekene, for å finne virkemidler for å premiere fôrråvare, gras og beiteareal. Det er viktig for økt selvforsyning, og for å vri produksjonsmåten mer over på norske ressurser. I dag importerer vi fôrråvarer for 2,5 millioner dekar i utlandet, samtidig som vi har grasareal vi ikke benytter. Punkt 11 peker fremover for hvordan vi kan ta det mer inn i jordbruksoppgjøret senere, det er en dreining fra de senere årene.

– Hvor mye forplikter en slik avtale staten?

Annonse

– Landbruksdirektoratet får ansvaret for å knytte til seg fagpersoner og faglaga, for å lage oversikt over hvordan vi kan vri det for å premiere norsk fôrråvare. Det forplikter ikke mer enn at vi har et grunnlag til neste år, men det er såpass at vi kan se på det og ta det på alvor. Det er veldig opp til oss som faglag.

Alternativet til en forenklet avtale nå, ville vært å utsette oppgjøret til høsten. Hoff mener det var viktig å lande en avtale i koronasituasjonen.

– Det er derfor jeg og NBS mener det er riktig å ta forhandlingene nå i vår. Dermed har vi fått satt opp en del av målprisene fra 1. juli. Alternativet var kanskje noe til høsten, men det vet vi jo ikke hva ville blitt. For oss var det viktig å gi en viss forutsigbarhet, sier hun.

– Hadde det vært mulig for jordbruket å bryte forhandlingene, i den situasjonen landet er i?

– Jeg vil nesten si at slik det er, ville det vært veldig vanskelig å ikke inngå en avtale. Her har partene jobbet for å være konstruktive, kanskje mer enn det som er vanlig i forhandlingene. Det har ikke vært tatt opp noe ekstra, og det er en forenklet avtale. Det er 400.000 som er permiterte eller arbeidsledige, og landet er i en veldig spesiell situasjon. Dette er for å gi en viss forutsigbarhet, og noen trygge rammer fremover. Jeg tror ikke det gir noen inntektsvekst, men kan forhåpentligvis hjelpe til å dekke de økte kostnadene.

– Hvilket punkt er du mest fornøyd med i avtalen dere landet?

– Det er satsinga på grønt, korn, frukt og bær. Det øker selvforsyningen, og blir fordelt rundt i landet, slik at vi bruker de beste arealene i hele landet til mest mulig matproduksjon, direkte til menneskemat. Det synes på distriktstilskuddene til de produksjonene.

Neste artikkel

Ingen koronapakke til landbruket