Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kjemper for veterinærvaktordning

Regjeringen har vedtatt å endre dagens ordning med veterinærvakt som kan komme ved behov. Leder i Den norske veterinærforening, Torill Moseng, er redd den nye ordningen vil svekke distriktene.

Torill Moseng er leder i Veterinærforeningen. Hun har ikke gitt opp kampen for å bevare viktige deler av dagens veterinærvaktordning. (Foto: DNV)

Regjeringspartiene vedtok store endringer i den veterinærvaktordningen. I stedet for et øremerket tilskudd skal det nå være en del av den kommunale rammefinansieringen. Dermed må vaktordningen konkurrere med skole, eldreomsorg og andre gode formål når kommunepolitikerne lager budsjetter.

Torill Moseng kjemper for å bevare hovedlinjene i veterinærvaktordningen.

– Områdene som er sårbare vil alle tape vakttilskudd i forhold til byene, om du legger landbrukskriterier eller befolkningskriterier til grunn. Det gjelder særlig de tre nordligste fylkene. De store byene vil få mye mer, sier lederen i Veterinærforeningen.

Det er et av flere øremerkede tilskudd til kommunene regjeringen har varslet skal legges inn i den vanlige rammefinansieringen til kommunene.

Geografi

Dagens ordning tar hensyn til både geografi, antall dyr i landbruket og antall kjæledyr. Veterinærforeningen frykter den nye ordningen ikke vil ta hensyn til avstander i distriktene.

– Andøy kommune er et eget vaktområde og har som eksempel over 800 000 kroner i vakttilskudd i dagens ordning. De kan få så lite som 200 000 kroner, hvis det blir landbrukskriterier og enda mindre hvis folketall legges til grunn, sier Moseng.

Grunnen til dette er at dagens ordning også tar hensyn til geografi, i tillegg det som heter landbruks- og befolkningskriterier. De to siste tar hensyn til antall husdyr og kjæledyr.

– Vi er bekymret for antall veterinærer på vakt dersom de 160 vaktdistriktene ikke skal videreføres omtrent slik de er i dag. Kommunene har uansett en lovpålagt plikt til å sørge for veterinærdekning og organisering av veterinærvakt, sier Moseng.

Høyre: Vil ta vare på distriktene

Margunn Ebbesen sitter på Stortinget og representerer både Høyre og Nordland. Hun mener Veterinærforeningen ikke trenger bekymre seg for omfordeling fra distriktene til byene.

Annonse

– Det er helt riktig forstått, og det er bekreftet fra statssekretær i Klima- og miljødepartementet. Den største bekymringen er at det vil bli lagt vekt på befolkningsnøkkel, men det blir det ikke. Det er fint hvis journalister kan skrive det. Men akkurat hva man ender på, blir klart når statsbudsjettet kommer, sier Ebbesen.

Ifølge et svar Monica Mæland har sendte Heidi Greni (Sp) får både Oslo og Andøy i dag rett under 850 000 kroner. Med en endring til landbrukskriterier ville Oslo gå ned nesten 50 000 kroner, men om man legger til grunn befolkningen får kommunen nesten 25,5 millioner, mens Andøy går kraftig ned.

Det mener Ebbesen er en helt urealistisk fremtid.

– Jeg kan aldri være trygg på at den blir som i dag, det blir den nok ikke. Men jeg er trygg på at den nye ordningen vil ivareta behovet. Kommunene har en lovpålagt plikt til å sørge for veterinærvakt, og det er jeg trygg på at de vil sørge for, sier hun.

Administrasjon

Nesten alle kommuner er med i et vaktdistrikt med mer enn en kommune. Da er det en vertskommune som får en liten sum for å administrere ordningen for hele distriktet.

– Veterinærordningen vi har i dag fungerer godt, men er sårbar – særlig for de små kommunene. Vertskommunene tar jobben med å administrere ordningen, den blir gjort av veterinærer. De gjør det veldig kostnadseffektivt, fordi de kjenner regionen sin. De vet hvem som er tilgjengelig, og hvordan geografien er, sier Moseng.

I store deler av landet er det ikke nok veterinærer til at det vil bli noen konkurranse. Dersom kommunene må forhandle pris med veterinæren, er det ikke sikkert de vil få noen bedre pris enn satsen landbruksdirektoratet gir.

– I 70 prosent av områdene er veterinæren uten konkurranse. Da må kommunene må forhandle med en veterinær uten konkurranse. Det kan fort bli dyrere, både for kommunene og landbruket. Det ønsker ikke vi, vi vil ha en god ordning, sier lederen i Veterinærforeningen.

Beredskap

Moseng sier myndighetene lener seg tungt på privatpraktiserende veterinærer for nasjonal beredskap.

– Mattilsynet har en person på vakt i hele landet. Veterinærinstituttet belager seg ved sykdomsutbrudd på privatpraktiserende veterinærer ute i felt. Når vi også skal bidra på den delen av samfunnsberedskapen, er det viktig at de ikke rokker ved det som gjør at ordningen fungerer i dag, sier Torill Moseng.

Neste artikkel

Dag Jørund Lønning og landbruksfaget