Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kjemper for å beholde fjellsau

Landbruksministeren møter stadig økende press på å droppe totalforbudet mot saltstein-bruk i Nordfjella. Sauebonde frykter dagens regelverk gir færre fjellsau og «flere bygder på Nav».

Fjellbeite: Sauebønder mener saltstein-forbudet kan umuliggjøre fjellbeiting, og at bøndene ikke får noe igjen for samarbeid med Mattilsynet. – Det er sauenæringa som har hatt arbeidet med å sette opp grinder for å skjerme de gamle saltautomatene. I tillegg har vi gitt dem kartkoordinatene til salteplassene, sier sauebonde Eldrid Grønsberg. Foto: Colourbox

Totalforbudet mot saltsteiner i Nordfjella må avvikles snarest mulig. Dét er sauebøndenes klare beskjed til landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF).

Beitenæringa og Norges Bondelag krever at statsråden sikrer et mer forutsigbart og praktisk innrettet regelverk som forenkler sauebøndenes sanking foran neste beitesesong.

Mattilsynet har i år sperret av de i underkant av 700 salteplassene i Nordfjella, etter en vurdering av smittefaren for skrantesyke (CWD) på salteplassene og at beitende sau utgjør den største risikoen for smittespredning.

Krever levelige regler

Sauebøndene Eldrid Grønsberg fra Aurland i Sogn og Fjordane og Jon Lilleslett fra Hol i Buskerud møtte på tampen av sommeren Bollestad til et møte om saken. Til stede var også Bondelaget, Småbrukarlaget og Norsk Sau og Geit.

Grønsberg og Lilleslett har begge sau som beiter i Nordfjella, og opplever store ulemper etter saneringen av villrein i området.

– Sauenæringa er like interessert i å bekjempe skrantesyke (CWD) som andre, men det må være levelige regler, sier Grønsberg til Bondebladet.

På grunn av totalforbudet, må sauebønder i stedet ty til strøsalting på salteplassene. Anslåtte ekstrakostnader for beitenæringa ved totalforbudet er tidligere beregnet til nærmere 24 millioner kroner.

Kampen mot skrantesyken, har ført til at all rein nå er borte i Nordfjella sone 1, og at salteplassene er stengt av i sone 2. Det er nå ingen positive CWD-prøver i sone 2. Da er det ikke lenger behov for noe totalforbud, mener næringa.

– Kravene er blitt strengere, selv om smitten er eliminert – og det forstår ikke sauebøndene. Mattilsynet forstår på sin side ikke hvor store områder det her er snakk om. Villreinsonen er på 3 000 kvadratkilometer. Området for saltsteinforbud, er enda videre: 5–6 000 km2, påpeker Grønsberg.

Noen signaler om reversering av totalforbudet fikk hun ikke fra Bollestad under møtet.

– Hun var imøtekommende, men det kom ikke fram noe konkret. Hun ønsket imidlertid et nytt møte med faglagene etter årets sanking, og etter valgkampen, forteller Aurland-bonden, som har 125 voksne sauer, pluss lam. Sauene beiter i sone 2.

Annonse

Sanking tre uker for tidlig

Sauebonde Ole Magne Skårheim fra Lærdal i Sogn og Fjordane er sterkt opptatt av at fjellbøndene med sau må få bruke saltsteiner igjen.

– Men jeg er bekymret for at vi ikke kan få beholde sauene på fjellet, sier Skårheim, som begynte sankingen sist helg.

Skårheim mener det er helt håpløst under dagens regelverk.

– Når man som meg sitter med 450–500 sau, og skal salte dem for hånd, er det i praksis umulig. For mitt vedkommende i år, har 200 sau – nærmere halvparten – kommet ned igjen tre uker for tidlig. Jeg vil påstå at dette skjer som en direkte følge av totalforbudet. Sauene trekker ned igjen fra fjellet, og er helt gale når de kommer ned, forteller han til Bondebladet.

Sauebonde Solgunn Haugen, også hun fra Lærdal, har på sin side opplevd at en tredjedel av flokken hennes er nede igjen fra fjellbeite i Nordfjella. Dét har hun aldri opplevd før.

– De begynte å komme ned igjen 10. august. Saltsteinforbudet og det nye regelverket er nok årsaken. Nå må vi sauebønder få lov til å bruke saltsteiner igjen, for ellers ødelegger man flokkene. Vi kan ikke «sette på» lam, eller de sauene som er på avveie. Sauebøndene får ekstrautgifter og ekstraarbeid.

– Alvorlig for hele Bygde-Norge

Skårheim håper å finne igjen sauene på beitene han benytter, men frykter det verste.

– Det som bekymrer meg mest, er at jeg ødelegger flokken min som har vært vant med å være i ett beiteområde. Nå risikerer jeg at de trekker inn til naboterreng. Jeg tror sauebønder vil gi seg, om de får sauen over i naboterreng. Da blir det mer arbeid med å sanke dem, og mindre kontroll.

Han mener byråkrater i Mattilsynet og andre steder mangler praktisk forståelse for næringa, og at de egentlig vil all salting til livs.

– Det vil lage enda mer arbeid for oss sauebønder som driver i bygdene, og på sikt vil det ødelegge hele bygder. Mange bygder er jo grunnlagt på små gårder med en del sau, og der folk har jobb utenom. Med slikt regelverk, blir det færre arbeidsplasser på bygda. For Bygde-Norge er derfor denne saken mer alvorlig enn myndighetene kanskje tror. Vi kan ikke la bygdene sitte igjen på Nav, påpeker sauebonden i Lærdal.

– Mens risikoen (for CWD, journ.anm.) går ned, går tiltakene opp. Dette henger ikke på greip. Nå må ministeren på banen, slik at vi får tiltak som lar seg gjennomføre i praksis, uttaler bondelagsleder Lars Petter Bartnes.

Neste artikkel

Dale vil finne gjerdeløsninger med Bane Nor