Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Jordbruksoppgjøret 2016: – Moderat krav fra bøndene

Vil ha regjeringen til å bidra med mer enn bøndene krever.

Norges Bondelag og Norsk Småbrukarlag har overlevert sitt felles krav for til årets jordbruksoppgjør. For å nå målene Stortinget har satt bør regjeringen gi bøndene minst det de krever, mener Senterpartiets Geir Pollestad.

– Jordbruksoppgjøret er ikke en bondesak, men et spørsmål om hvilket Norge vi vil ha i fremtiden. For å nå de målene som er satt for norsk matproduksjon er det nødvendig at regjeringen bidrar til et sluttresultat minst på linje med det som jordbruket har i sitt krav, sier han i en pressemelding.

– Forsiktig krav

Han mener kravet er så moderat for å komme den borgerlige regjeringen i møte.

– Det er et forsiktig krav bondeorganisasjonen i dag har overlevert til regjeringen. Kravet bærer preg av at man har en regjering som ikke viser tegn til vilje til å oppfylle målet om økt matproduksjon, sier Pollestad.

Frontfagene har i år en økonomisk ramme på 2,4 prosent, noe som regnes som veldig

– Det er et betydelig inntektsgap mellom landbruket og andre grupper. Det er naturlig at jordbruket har fremmet et krav som vil bidra til å tette disse gapene. I et år med moderate oppgjør i andre sektorer, har regjeringen en unik mulighet til å bidra til å minske dette inntektsgapet, sier Pollestad

Ap: Bra prioritering

I det største opposisjonspartiet synes landbrukspolitisk talsperson Knut Storberget at prioriteringene i kravet er gode.

– Vi i Arbeiderpartiet har tidligere gitt uttrykk for at vi trenger noe større bredde i støtteordningene for å ta vare på små og mellomstore. Det gjør vi fortsatt, så prioriteringene synes jeg er gode, sier Knut Storberget.

– Hva med størrelsen på kravet?

– Når det gjelder selve kravet er det regjeringen som forhandler det. Jeg synes det for være deres sak foreløpig, men med et slikt utgangspunkt bør det være mulig å komme i land med et jordbruksoppgjør.

SV: – Ganske beskjedne krav

Karin Andersen, landbrukspolitisk talsperson i SV støtter bøndenes prioritering av de små og mellomstore brukene.

– De er ganske beskjedene i kravene. SV støtter kravene om inntektsutvikling, mer til små og mellomstore, bedre uttelling for første årsverk og mer til beitebruk og areal, framfor volum. De siste årene har de store fått mye mer og hver krone har blitt tatt fra de små, sier hun.

Annonse

Hun mener oppgjøret må sikre at Stortingets landbrukspolitiske mål blir realisert.

– Landbruk over hele landet krever at de små må få mer. Nå må oppgjøret sikre at det er bruken av jord i Norge som styrkes og det må inn viktige langsiktige tilskudd på jordvelferd, økologi, klimatiltak og velferdsordninger. Det bør også inn tilskudd til å satse på fornybar energi, eksempelvis ved solcelle anlegg på tak av driftsbygninger. Mange må investere i nye bygninger. Da må de ha tilgang til tilskudd som også utløser potensialet for fornybar energi som kan gi bonden inntekter, sier Andersen.

MDG: Moderat krav

Miljøpartiet de Grønne mener bøndene har kommet med et edruelig krav, og at det ikke bør være vanskelig å få til en avtale.

– Bøndenes krav er moderat. Med dette utgangspunktet bør det være fullt mulig komme i mål med årets oppgjør. Her bør staten kunne komme bøndene godt i møte, sier Une Aina Bastholm, nasjonal talsperson i De Grønne.

Hun sier videre at MDG tidligere år har kommet med tilbud omtrent på størrelse med bøndenes krav, og at det er bra bøndene prioriterer de små og mellomstore brukene i år.

– For De Grønne er det viktig at årets oppgjør blir et oppgjør for hele landet, og også for de mellomstore og små brukene. Regjeringen har til nå favorisert de største. Dette er en utvikling De Grønne mener må snu.

Venstre: Forventer en avtale

Regjeringens samarbeidspartnere er mer tilbakeholdne i kommentarene sine enn både de tidligere Rødgrønne regjeringskameratene og nykommerne i MDG. Pål Farstad i Venstre sier han forventer at partene kommer fram til en avtale.

– Faglagene legger jo fram velbegrunnede krav, på samme måte som jeg regner med at det som kommer fra Staten er velbegrunnet. Partene må da komme fram til en løsning. Jeg forventer at når de kommer så langt som til forhandlinger, så strekker begge parter seg så langt det er nødvendig for å komme fram til en avtale, sier han.

Kristelig folkepartis landbrukspolitiske talsperson Line Henriette Hjemdal vil ikke si hva hun mener om kravet.

– Ut fra ryddighet i forhandlingsinstituttet har jeg ingen kommentar på faglagenes krav, skriver hun i en tekstmelding.

Heller ikke Frps Morten Ørsal Johansen eller Høyres Gunnar Gundersen vil kommentere kravet.

Neste artikkel

Ønsker avgiftskutt for landbruket