Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Jeg er skuffa, bitter og sint

Ole-Christian Wik har ny, stor, flott fjøs. Men nå skal melkemengden i Norge nedskaleres. – Hvis vi hadde visst dette for to år siden, spørs det om vi hadde bygd ut i en slik skala, sier Wik.

Dyr fjøs: Ole-Christian Wik og kona har investert 14 millioner kroner i ny fjøs. Alt har skjedd etter at utfasinga av eksportstøtta var vedtatt. Han føler at han ikke har fått god nok informasjon om utfasinga. (Foto: Liv Jorunn Denstadli Sagmo)

Ole-Christian (45) tegnet sitt eget drømmefjøs, står det på framsida av siste nummer av Norsk Landbruk.

Tittelen inne i bladet er «Nytt fjøs uten et eneste kompromiss».

For den nye fjøsen til Ole-Christian Wik på Dønna er både stor og praktisk, med mange gode løsninger. Nå skulle tiden vært inne for å smile bredt over at drømmen har blitt virkelighet.

Men i stedet er det andre følelser Ole-Christian kjenner på.

– Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne. Jeg er veldig skuffa og bitter, og litt sint, sier han til Bondebladet.

Et slag i ansiktet

14 millioner kroner har de brukt på drømmefjøset som dyra begynte å flytte inn i februar.

Men nå skal melkemengden i Norge nedskaleres, fordi eksportstøtten til Jarlsbergost fases ut.

Det betyr lavere forholdstall, utkjøp av kvoter, høyere omsetningsavgift – og økonomiske utfordringer for paret på Dønna.

– Det ble som et slag i ansiktet, sier Wik.

– I underbevisstheten visste vi om utfasinga av eksportstøtten. Men at det ga så alvorlige konsekvenser for oss, var vi ikke klar over. Rådgiverne tok det ikke inn i de femårige driftsplanene. De har regna med lik melkepris i fem år framover. Vi syntes rådgiverne gjorde en god jobb da vi var i prosessen, men lurer nå i ettertid på om de har fått for dårlig informasjon fra Tine. De la inn en buffer tilsvarende Tines etterbetaling, men den ryker med god margin nå, sier Wik.

For dårlig kommunisert

– Hvem er sinnet ditt rettet mot?

– Mot flere, sier han.

– Mest regjeringa, som har ført oss opp i dette. De har inngått handelsavtaler uten å veie opp for de negative konsekvensene for melkebøndene. Men også Tine og Bondelaget, som har tatt for lett på dette. De har ikke kommunisert godt nok ut til bøndene, og startet tilpasningen for sent, sier melkebonden.

– Staten ved Innovasjon Norge var en pådriver for at vi burde bygge større. Vi snakket jo med dem før vi valgte å investere, og var helt avhengig av investeringstilskudd fra dem. I utgangspunktet hadde vi lyst til å bygge en fjøs for 45 kyr, tilpasset ressursgrunnlaget på gården. Men de mente det var for lite. Derfor ble det en fjøs til nærmere 60 kyr. Da ble det en dyrere fjøs, og vi måtte få tak i mer leiejord og leiekvote. Det er tre år siden vi begynte denne prosessen. Det er etter vedtaket om å fjerne eksportstøtten, peker han på.

Fortvila

Han skulle ønske at tilpasningen hadde begynt tidligere, og at han hadde fått mer informasjon, så han hadde hatt et bedre grunnlag for å ta riktige valg.

– Alvorlighetsgraden av at 100 millioner liter melk faller bort, har nok overrasket mange, ikke bare melkebønder. Nå får vi beskjed om at «alle bønder visste om dette, de har visst det siden 2015». Jeg har vært på fellesmøter i regi av Tine, og følte der at dette var utfordrende, men håndterbart, forteller Wik.

Dønna-bonden er ikke alene om denne følelsen.

– Bøndene jeg snakker med, syns de har blitt sent og dårlig informert. At det ville bli så alvorlig, visste de ikke. De som har drevet i mange år, er gjeldfrie og tåler svingninger, trekker på skuldrene og sier «hva skal man gjøre». Men de jeg treffer som er i vår livssituasjon, som har investert tungt de siste åra, er ganske fortvila. Det er ikke mer enn et par år siden vi regna ut driftsplanen og satte opp budsjettet for hvordan vi skulle klare denne investeringa. Vi brukte to-tre rådgivere. Ingen sa at «nå må dere huske at eksportstøtta tar slutt i 2020», sier Wik.

Leid mer kvote

Rundt 100 millioner melk skal bort, ved hjelp av utkjøp og forholdstall.

Annonse

– Hvis vi hadde visst dette for to år siden, spørs det om vi hadde bygd ut i en slik skala. Vi jobber begge 100 prosent på gården. I tillegg lønner vi en avløser i 33 prosent stilling. Da spørs det om ikke en av oss hadde fortsatt i gamlefjøset, mens den andre hadde gått ut i annet arbeid. Da hadde vi hatt en mye bedre økonomisk hverdag, i alle fall, slik det ser ut nå. Men det som er gjort, er gjort. Og når sant skal sies, savner jeg ikke arbeidet i båsfjøsen et sekund. Både vi og dyra har det mye bedre nå, sier han.

Wik og kona, Daghild Talstad Wik (45), har måttet tenke nytt, og ta raske avgjørelser om deres økonomiske framtid.

Dei har leid drøyt 100 tonn ekstra kvote til neste år, så de til sammen har 441 tonn. Det er langt mer enn planen var, og så mye at de ikke klarer å rekruttere nok dyr selv.

– Derfor må vi kjøpe inn noen drektige kviger. Det er også en kostnad. Men det er for å minimere tapet, forklarer melkebonden.

– Vi må kompensere for forholdstallet som går ned, og for prisen som går ned. Vi har ikke råd til å gå ned i inntekt. I vårt budsjett skal inntekta øke i årene framover – ikke det motsatte. Vi har store lån å betale på hver måned. Vi må virkelig se på kostnadssida, utsette andre investeringer og leite etter steder å kutte utgifter, sier han.

– Det blir noen harde år framover. Det er det ikke tvil om, sier Wik.

For raskt

Han kritiserer at endringen skal skje så fort. Den burde vært tatt over lengre tid, mener han.

– Når de 100 millionene skal kuttes over så kort tid at vi må ned 300 000 kroner i inntekt neste år, skjønner alle at det blir merkbart. I verste fall må en av oss ut i arbeid utenfor gården, sier han.

Han tar utgangspunkt i et regnestykke i siste nummer av Buskap, der en bonde som leverer 200 tonn melk kan få en økonomisk effekt på 71 øre per liter.

Wik syns også det er for dårlig at ikke bøndene fikk vite hva forholdstallet neste år kommer til å bli før skjæringsdatoen 1. oktober i år. Da gikk fristen for å inngå leieavtaler ut.

Han og kona har gjettet på hva forholdstallet kommer til å bli, og leid kvote ut fra det.

Skuffet over regjeringa

Mye frustrasjon er rettet mot politikerne. Wik syns det er dobbeltmoralsk av regjeringa å la importen av melkeprodukter øke mens den norske produksjonen skal nedskaleres.

– Samtidig gir staten ekstra midler til Synnøve Finden og Q-meieriene, noe som svekker bøndenes selskap Tine ytterligere. Skjønner egentlig ikke at dette er lov, sier han.

Han er også skuffet over at regjeringa ikke går inn med mer enn 200 millioner kroner.

– Utad virker det som regjeringa er generøs mot oss melkebønder, fordi det ikke var nevnt i årets jordbruksavtale at regjeringa skulle bidra med noe. Men det er tross alt de som har ansvar for dette, poengterer han.

Han syns de for eksempel kunne dekket hele utkjøpet av kvotene.

– Ødeleggende

Dønna-bonden reagerer videre på at bøndene i Nordland som vil slutte, skal få 12,50 kroner per liter kvote, og syns det er en høy pris.

– De som slutter, og de som leier ut kvote, blir tatt for godt vare på. Det er leier som sitter med risikoen for redusert forholdstall. Eier får betalt for hver liter, i alle fall i de leiekontraktene jeg har hørt om, sier Wik.

– For bønder som nærmer seg pensjonsalderen eller har lyst til å gjøre noe annet, er 12,50 en veldig fin sluttpakke. Jeg tror en god del kommer til å benytte seg av det. Men jeg håper de som gjør det, produserer på kvoten selv, så det kun er de selv som må redusere produksjonen. At ikke kvoten er leid ut til andre bønder på kortsiktige avtaler. Det vil være ødeleggende for dem som mister kvota si. Mange naboer leier av hverandre. Det kan føre til bitterhet og frustrasjon for bønder som har investert og fortsatt vil være i dette yrket, sier han.

Bitterhet vet han hvordan føles nå, etter at han nå vet mer om den nære framtida som melkebonde i ny fjøs.

– Det er ikke vanskelig å være bitter når du nesten over natta får vite at du er i ferd med å få redusert inntekten med flere hundre tusen kroner, sier Ole-Christian Wik.

Neste artikkel

– Vi er utålmodige og vil endre landbrukspolitikken