Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ingen konkurssmell etter tørken

– Vi er optimister på bøndenes vegne, og tror ikke landbruket sitter på en konkursbombe etter tørkesommeren, sier organisasjonssjef Vidar Kapelrud i Akershus Bondelag.

Bondebladet har sett nærmere på 31 konkurser som er registrert under betegnelsen «Jordbruk» for hele landet hittil i år. Gjennomgangen viser at 13 av konkursene gjelder tradisjonelt jordbruk med husdyrhold eller planteproduksjon.

Men antall konkurser har økt de siste årene, og ifjor ble det registrert 49 konkurser i landbruksvirksomheter.

Akershus topper statistikken fra Brønnøysundregistrene med fem registrerte konkurser i jordbruket hittil i år, men Kapelrud vil ikke hausse opp situasjonen.

Går man nærmere inn i statistikken, så er det bare én av Akershus-konkursene som er registrert med kjøtt-, melk- eller planteproduksjon.

De øvrige konkursene som ligger under «Jordbruk» i Akershus er knyttet til tjenesteyting som for eksempel trefelling.

Organisasjonssjef Vidar Kapelrud i Akershus Bondelag.

– Vi har tatt opp situasjonen etter tørken på 25 lokale årsmøter i Akershus denne høsten, uten at vi har hørt et pip om konkurser. Temaet ble også tatt opp i fylkesstyret sist uke uten at noen slo alarm. Så får vi håpe at vi kan si det samme om noen måneder, sier Kapelrud.

Hjelp over kneika

I sommer hadde Landkreditt Bank en rekke henvendelser fra kunder som var usikre på økonomien. Banken ringte også mange kunder som kunne ha problemer på grunn av tørken, og innvilget både smålån og avdragsutsettelser så de fikk kjøpt fôr, opplyser salgsdirektør Emil Inversini.

– Det har vært færre henvendelser utover høsten, og inntrykket er at den vanlige bonden klarer seg bra. Det er de som har en krevende økonomi fra før som kommer i vanskeligheter. Byggeprosjekter som sprekker og sykdom kan eksempelvis skape utfordringer. I tillegg topper det seg med dyrere strøm, høyere renter, innkjøpt fôr, samt mindre produksjon og lavere priser.

– Noen er usikre på fôrsituasjonen, men vår erfaring er at de får tak i fôr når de har likviditet til å betale. Naboer hjelper hverandre, jeg er imponert over solidariteten, sier Inversini.

Han ser at tendenser til overproduksjon kan bli krevende i deler av landbruket, og det er færre bønder som investerer i driftsbygninger nå enn for et par år siden. Men økning i traktorsalget viser at bildet ikke er svart.

Stup inn i problemene

– Hva skjer når en bonde med økonomiske utfordringer tar kontakt?

– Når det blir pengeproblemer ringer bonden til banken eller får hjelp av leverandører. Det er mange som har utestående gjeld til slakteri og fôrleverandør, i tillegg til banklån og driftskreditt. Det er ikke uvanlig med vurderinger over ett-to år før det er aktuelt å selge en gård. Ofte blir driften avviklet og gården solgt frivillig for å unngå konkurs. Bonden oppnår en bedre pris om gården selges frivillig med produksjon, sier Inversini.

– Hva er ditt beste råd til bonden med økonomiske utfordringer?

– Tenk deg om før du gjør investeringer, og søk råd hos noen du stoler på. Hvis du har problemer: Ikke håp at det går over, men ta kontakt med banken og gjør noe. Stup inn i problemene for å løse dem. Ta for all del ikke opp forbrukslån, råder salgsdirektøren i Landkreditt Bank.

Kommet over smellen

– Tørken var en smell de fleste har kommet seg over. Enkelte kan ha forregnet seg, mens andre har kommet bedre ut enn fryktet. Krisen maksimerte seg i begynnelsen av august for husdyrbøndene på indre østlandet, men senere ble det en fin høst både for å høste grovfôr og samle halm. Banken etablerte en låneordning for å skaffe penger til fôr, og ca. 40 kunder benyttet seg av dette, opplyser landbruksansvarlig Håvard Bjørgen i Sparebank1 Østlandet.

Han legger til at mange har gode erfaringer med å kombinere grovfôr og kraftfôr. Andre tyr til gamle og velprøvde løsninger som ammoniakkbehandling og mask.

Dårlige kornavlinger

Annonse

– Dyrkere med vanning har gode avlinger på potet og grønnsaker, men mange kornbønder kommer ut med 60–75 prosent av normal avling. Det vil merkes når de skal levere korn utover. Vi har hatt mer pågang med spørsmål om avdragsfrihet, og kanskje må kornprodusenter ha hjelp for å få kjøpt inn såkorn og gjødsel, sier Bjørgen.

Mange bønder har også konkludert med at vanning er et tveegget sverd, mener han.

– De har hatt mye ekstraarbeid og kostnader som de ikke får dekket, og fått avlinger i overkant av 70 prosent. Da får de ikke erstatninger. Det er mange som kjenner på at bonden taper og staten sparer, sier Bjørgen.

Høsten er ikke blitt så arbeidskrevende som han hadde sett for seg, og han frykter ingen konkursbølge i jordbruket.

– Hvis bonden ikke tåler én tørkesesong med de ordningene vi har for erstatning, tilskudd og forsikringer, er driftsgrunnlaget for tynt. Men med tre slike år blir det krise, sier Håvard Bjørgen i Sparebanken1 Østlandet.

Samarbeid med bobestyrer

Hva skjer egentlig når en bonde går konkurs?

– Ved konkurs vil bonden bli kontaktet av en bobestyrer som skal disponere boet. Dette vil omfatte driftsmidler, avling og besetning. Ved å gi mest mulig opplysninger kan den konkursrammede få et godt tillitsforhold til bobestyrer. Jo bedre samarbeid, jo bedre muligheter for gode løsninger, sier juridisk sjef i Norges Bondelag, Erlend Stabell Daling.

Han legger til at gårdsdriften som regel er organisert som enkeltpersonforetak, og den private delen av livet rammes derfor hardere når en bonde går konkurs enn for andre deler av næringslivet.

– En bonde som står foran store investeringer bør planlegge grundig hvordan man organiserer driften. Når gjeldsgraden er veldig høy, er det ikke sikkert at alle verdier bør legges inn i enkeltpersonforetaket. Ved felleseie vil også eiendeler utenfor foretaket bli trukket inn. Derfor kan det være klokt å etablere særeie når gjeldsbelastningen er høy, påpeker Daling.

Beholder personlige ting

– Hvilke rettigheter har en konkursrammet bonde?

_ Utfordringen er at hele eiendommen går med i dragsuget ved en konkurs, men noen eiendeler er beslagsfrie. Dette gjelder klær og personlige ting, og innbo og løsøre som familien trenger i hjemmet. Bobestyrer kan heller ikke ta beslag i ting som skyldneren eller familiemedlemmer trenger for å utføre yrke eller gjennomføre utdannelse, begrenset oppad til en samlet verdi som tilsvarer to tredjedeler av folketrygdens grunnbeløp. Det skal også tas rimelig hensyn til sykdom og uførhet. Familien kan måtte flytte fra gården og leie et mindre bosted hvis det er nødvendig å selge gården, forklarer Daling.

– Kan bonden kjøpe tilbake gården?

– Eieren av et enkeltpersonforetak sitter ofte igjen med gjeld etter en konkurs. Da er man avhengig av at midler kan reises på annen måte for å kjøpe tilbake gården, sier han.

Høy eiendomspris

Tendensen går i retning av flere konkurser i jordbruket, og ifølge Daling er hovedårsaken at man i noen områder må betale mer for eiendommen enn man klarer å forrente i et normalt driftsår. Det krever også investeringer for å oppfylle krav til effektivisering, men eiendomsprisen er det problematiske.

– Vi har sett det samme i Danmark og Sverige, men har unngått det til nå i Norge takket være priskontrollen, men nå er den svekket. For skog er det ikke priskontroll, og prisen ligger ofte høyt over det eiendommen kan forrente for en bonde som vil kjøpe til gårdsskog. Det er ikke god landbruksøkonomi, påpeker Daling.

Frivillig ordning bedre

– Hva er det beste rådet til bønder med presset økonomi?

– Hvis man ser at man ikke kommer over kneika, bør man snakke med kreditorer og finne løsninger. I verste fall er det bedre å selge gården enn å ende i konkurs. Noen strekker og strekker seg selv framfor å finne løsninger sammen med kreditorer. Det blir en stor psykisk belastning også. Søk bistand før det går for lang tid, råder juridisk sjef Erlend Stabell Daling i Norges Bondelag.

Han tror det er såpass få konkurser i landbruket fordi bonden strekker seg langt. En frivillig ordning gir bedre kontroll med hva man kan beholde og hva man må gi fra seg.

Neste artikkel

Grunnlaget for vern kan vaskes ut med flommen