Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Influensere skal framsnakke poteten

Til uka arrangeres Den norske potetdagen for første gang, og influensere skal framsnakke poteten på sosiale medier. Nå skal forbruket opp!

Annerledes skoledag: Elever fra Grue barne- og ungdomsskole plukker poteter på Brauter gård. Rådgiver Camilla Bye følger med på opptakeren. Foto: Lars Olav Haug

Norskandelen har økt siden 2016, men det totale forbruket av spisepotet har gått ned gjennom mange år. Nå tar bransjen grep, og onsdag 2. oktober er erklært som Den norske potetdagen – midt i den gamle potetferien.

– Vi må begynne med ungene, sier potetdyrker Tom Brauter i Grue i Solør.

Det yrer av unger i åkeren når seksti 2. og 4. klassinger besøker Brauter gård. Tom samarbeider med Grue barne- og ungdomsskole hele året om å bruke gården som opplæringsarena. Han er med i «Inn på tunet», og har tatt i mot ungdom i mange år.

Målet er at de skal bruke energien på noe positivt, og ikke falle ut av skolen. Dessuten lærer de mye om hvor maten kommer fra og hvordan den dyrkes.

Stas med selvplukk

Denne dagen er Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) med på laget, og ungene spiser deilig potetstappe laget av poteter de har plukket selv. De får også med seg en raus pose med selvplukket Beate hjem. Det er stas å spise «egne» poteter.

Kommunikasjonssjef Gerd Byermoen i Opplysningskontoret mener det er viktig at ungene ser hvor maten kommer fra. Selv midt i potetbygda er det mange som aldri hadde sett eller tatt opp poteter. Noen var skeptiske, men alle likte potetstappen de laget.

Skal snu trenden

Opplysningskontoret har tall som viser at hver nordmann spiste 32,9 kilo potet i år 2000. I 2018 spiste vi 16,9 kilo friske poteter hver. En stor undersøkelse fra i fjor viser at unge mellom 18 og 35 år sjelden eller aldri spiser poteter til hverdags.

De over 50 spiser potet til hverdags tre ganger i uka.

Nå skal trenden snus, og på den nyinnstiftede potetdagen 2. oktober vil Opplysningskontoret henvende seg til unge mennesker. På universitetet Oslo Met vil studentene få smaksprøver på indiskinspirert potetgryte for å vise at man kan lage noe godt for en rimelig penge.

I en kampanje som starter på sosiale medier i uke 40 skal fire influensere framsnakke potet for målgruppen på sosiale medier. Hensikten er at flere skal snakke om potet.

– Unge liker potet, men de er ikke vant til å bruke den. Det går mye i pizza, ris og pasta, og for å snu trenden må de lære å bruke poteter i nye retter. De fleste husholdninger varierer mellom sju og ti middagsretter, og hvis de lærer seg èn rett med mye potet som de liker godt, så vil det bidra det til å snu trenden. Og det er mye spennende å velge i, med smaker fra alle verdens kanter, sier Gerd Byermoen.

Se frukt.no for mange oppskrifter på potetretter.

Selvplukk: Derin (f.v.), Inga og Malene plukket bøtta full, og fikk med hver sin pose hjem for å spise «egne» poteter. Foto: Lars Olav Haug

Sunt og godt

– Mange er opptatt av å øke inntaket av grønt. Potet en rimelig råvare som metter godt, er bærekraftig og kan dyrkes over hele landet. Helsemessig er potet et godt valg i forhold til ris og pasta, og inneholder mer fiber, vitaminer og kalsium, påpeker Byermoen.

Hun har også registrert at restauranter bruker potet mer til gourmetretter. Det er positivt og spennende for gjestene.

– Og så er potetrester enkelt å bruke dagen etter i for eks. potetsalat, stekt i panna eller i en omelett, frister Gerd Byermoen.

Vurderer selvplukk

Annonse

Denne markedsoffensiven er helt etter potetbonde Tom Brauters hjerte.

– Vi må begynne med ungene, og jobbe langsiktig for at potet skal bli en naturlig del av kostholdet. Grue ligger midt i landets største potetdistrikt, og vi har fokus på kortreiste poteter. Ved gårdsbesøk får ungene se poteter i jorda, og lære om alt for- og etterarbeidet. De setter pris på å komme hit, og dette er en fin måte å markedsføre landbruket på, sier Tom Brauter.

Han vurderer å starte med selvplukk, så familier kan plukke poteter og få jord på fingrene. Det tror han vil vekke interessen og øke forbruket.

Barnevennlig bonde

Lærerne Halvor Moe og Ragnhild Weldingh er med ungene på potetplukking, og de synes det er veldig bra med et avbrekk. Det er moro for ungene, og lærerne er enige om at Tom er en raus og barnevennlig type som er flink til å fortelle.

– I en av landets største potetkommuner kan ikke elevene bare lese om poteten. Det er viktig at de får praktisk og allsidig tilnærming til det de lærer. Om ti år husker ingen hva de lærte om potet på skolen, men alle husker at de var på gårdsbesøk. Det gir bedre læring, og jeg ønsker mer av dette velkommen, sier Halvor Moe.

Vekstmuligheter: Kommunikasjonssjef Gerd Byermoen i Opplysningskontoret for frukt og grønt og potetbonde Tom Brauter er enige om at potet har vekstpotensiale, og Den norske potetdagen er et tiltak for å øke forbruket. Foto: Lars Olav Haug

Ønsker ny sort

– Tom Brauter og Gerd Byermoen er enige om at norsk potet har vekstpotensiale.

– Det er et generasjonsskille på poteter. Unge kjøper små poteter som de spiser med skallet på, mens mange eldre foretrekker større knoller. Småpotetene kom med franske Amadine, men nå har norske sorter overtatt. Forbrukerne velger rød eller gul, liten eller stor, og Mandel til jul. Men de har lite kunnskap om ulike sorter, påpeker Byermoen.

– Jeg ønsker en ny sort fordi Beate ikke er enkel å dyrke, men har ikke funnet noen erstatning. Vi har fokus på å plukke så modne poteter som mulig, og ikke størst mulig. Norgro har et felt hvor de prøver ut 11 nye sorter her på gården, så det blir spennende å se hva de kommer opp med. Ønsketenkningen er èn sort som passer for både ferskomsetning og industri, sier Brauter.

Han har 400 dekar potet, og gårdslager med ventilasjon basert på uteluft. Drifta omfatter også 1000 dekar korn. Han er tillitsvalgt i Gartnerhallen, og leverer all potet gjennom dem.

Fokus på vekstavslutning

Rådgiver Camilla Bye i forsøksringen sier det er veldig bra fagmiljø for potet i Solør.

– Dyrkerne er nysgjerrige og investeringsvillige. Dette er flinke folk som rendyrker potet og tar nødvendige grep for å profesjonalisere driften. Potetpropduksjon er svært kapitalkrevende og -bindende, og det er vanskelig for nye dyrkere å få kontrakter og komme i gang. Men vi ser at nye generasjoner overtar bruk med eksisterende produksjon.

– Plantehelsa er god, med friske settepoteter. Forsøksringen har fokus på vekstavslutning, og prøver for tiden ut nye midler og metoder etter at det mye brukte middelet Reglone blir forbudt fra neste år, opplyser Camilla Bye.

Mye å følge opp

Tom Brauter legger til at han ser på potetdyrking som en profesjonell jobb, og han går ut på jobb hele året. Utenom vekstsesongen er det vedlikehold, oppfølging av lager, forberedelser og kurs.

Settepotetene sorteres i mars, og fylles i lysgroingssekker i månedsskiftet mars/april. Etter seks uker med lysgroing settes potetene i jorda rundt 5. mai. Det er om å gjøre å beholde groa på når poteten settes, og målet er å ha planta over bakken etter 10 dager.

Ikke bare ungene, men også bonden, må følge med i timen.

Neste artikkel

Potetbønder risikerer milliontap