Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Har aldri hatt større tap så tidlig i beitesesongen

Sauebøndene i Saltdal har i mange år vært plaget med store tap til rovdyr.

Siv Moslet er leder i rovviltnemnda i Nordland fylke, og meler om store problemer for sauenæringa. Bøndene i Saltdal har dyra sine på beite i såkalt beiteprioriterte områder hvor beitedyra skal være prioritert. Likevel har de år etter år opplevd problemer, noe de også gjør i år.

– Det er spesielt ille i Saltdal. Allerede ved utgangen av juni måned hadde de det største dokumenterte tapet noensinne. Det er 20 per i dag som er dokumentert, og det reelle tapet er nok mye større. Det er også tap ellers i Nordland, men Saltdal skiller seg ut, sier Mossleth.

Jerv og gaupe

Ifølge Moslet er det jerv og gaupe som står for tapene i fylket, og jerven er verst.

– I vinter ble det dokumentert ti ynglinger, mot 13 dokumenterte og to ikke usannsynlige i fjor. Det blir 50 prosent mer enn bestandsmålet, og jeg tror det er det vi ser nå, sier hun.

Stortingets politikk er at jervebestanden først og fremst skal reguleres gjennom lisensjakten, og at såkalte ekstraordinære uttak skal brukes så lite som mulig.

– Vi i Rovviltnemnda ønsket at hele kvoten på lisensjakten skulle bli tatt ut, det ble den jo ikke. Det tatt ut litt med helikopter etterpå, men skulle nok vært tatt ut mer i Nordland. Jeg mener selv bestandsmålene er for høye i Nordland, og at vi skulle hatt færre rovdyr. I fjor vet vi at det var ikke usannsynlig at det var 50 prosent mer jerv enn vi skulle ha, sier hun.

Fungerer ikke

Også i Trøndelag har sauebøndene hatt problemer. Gunnar Alstad, leder i rovviltnemnda for Midt-Norge, sier streifbjørn er et økende problem i fylket.

– Vi har registrert mange bjørneskader i regionen så langt i sesongen, særlig knyttet til randområdene til yngleområdet for bjørn. Mange skadefellingstillatelser er gitt, uten resultat. Soneforvaltning er et viktig prinsipp i norsk rovdyrforvaltning, med prioriterte beiteområder og prioriterte områder for yngling av rovdyr. Som forvaltningsorgan ser vi en tydelig soneforvaltning som en utfordring. Det forutsetter effektiv skadefelling i de beiteprioriterte områdene, men skadefelling på bjørn sommerstid er vanskelig, sier Alstad.

Han mener Norge ikke har lyktes med en viktig del av rovviltpolitikken.

– Norsk rovdyrpolitikk har en todelt målsetting. Man har i stor grad lyktes med å nå bestandsmålene for de fire store rovdyrene, men vi har ikke lyktes med å skape forutsigbare rammer for beitenæringa, sier han

Her møter han motstand fra Naturvernforbundet. Arnodd Håpnes er fagleder for Naturvernforbundets arbeid innenfor naturmangfold, og arbeider blant annet med rovdyr og verneområder. Han mener det blir feil å si at Norge har lyktes med å bygge opp bestandene av rovdyr og at beitenæringa får stadig mer forutsigbare rammer.

– Vi har redusert bestanden av bjørn betydelig over flere år, og vi ligger også under bestandsmålet for gaupe. Jervebestanden er også redusert kraftig fra i fjor. Når det gjelder beitenæringa så har forutsigbarheten blitt bedre år for år, blant annet fordi mange har vært flinke til å forebygge skader. Et eksempel på det er i Buskerud i region 2, hvor de aktivt har flyttet mange beitedyr til områder hvor det var sannsynlig med mindre tap. Det er jo noen som ikke vil være med på slikt, som i Saltdal i fjor hvor mange nektet å flytte beiteområdet. Det er ikke lurt å insistere på å bruke et beiteområde bare fordi du har beiterett, det å flytte beitedyra til et område med mindre sjanse for rovdyrtap er klokt, sier Håpnes.

Han legger ikke skjul på at sauebønder nok likevel må regne med tap til rovdyr.

– Vi i Naturvernforbundet ønsker absolutt en beitenæring, og er glade for at tapene fortsatt går ned. Vi aksepterer skadefelling når et rovdyr gjør stor skade på tamrein eller sau, men tap til rovdyr må regnes som en av faktorene når man driver utmarksbeite med sau slik det gjøres i Norge. At sauer tas av rovdyr må sees på samme måte som at de dør av flått eller ramler ned skrenter, fordi rovdyr er og skal være en naturlig del av faunaen i vår flotte natur, sier Håpnes.

Vil ha stående fellingstillatelse

Et tiltak Alstad mener kan hjelpe er at det skal bli enklere å felle dyr som gjør skade i beiteområder.

"Vi har ikke lyktes med å skape forutsigbare rammer for beitenæringa."

Gunnar Alstad, leder i rovviltnemnda for Midt-Norge
Annonse

– Når skadefellingstillatelse gis i dag gis de i en begrenset tidsperiode. Det kan være mange grunner til det, men i et beiteprioritert område der rovdyr gjør vedvarende skade bør det ikke være noen tidsbegrensning, sier Alstad.

Også Siv Moslet i Nordland vil det skal bli lettere å få skadefellingstillatelse.

– Det som kunne gjøre situasjonen bedre er at det går fort og greit å få fellingstillatelsene. Det er vanskelig å felle rovdyra sommerstid, men det er det siste håpet for sauebøndene i den situasjonen de er i, sier hun.

Håpnes i naturvernforbundet ønsker ikke noen stående fellingstillatelse.

– Det går svært raskt å få tillatelse til skadefelling i dag, det er ofte snakk om en telefonsamtale. Jeg vil også påpeke at det ikke er praktisk mulig for oss av tidsmessige årsaker å påklage slike vedtak, på tross av vi registrerer at flere tillatelser gis på et ganske syltynt grunnlag. Beiteprioriterte områder betyr at det ikke skal være yngling av rovdyr i området, ikke at det ikke kan streife dyr inn. Dersom det går lang tid fra skaden skjer til et rovdyr blir felt kan det godt være det er et helt annet dyr som blir felt enn som gjorde skaden, sier han. 

Tilpasser seg forholdene

Aud Hove leder rovviltnemnda i Oppland, og ønsker seg også stående fellingstillatelse.

– Det har nemnda her bedt om før, men vi har ikke fått det. Derfor prioriterer vi i stedet å få ut flere jegere raskt. Vi kommer nok til å løfte det opp igjen, men når direktorat og departement har vært tydelige at vi ikke får det har vi brukt de tiltakene vi har i stedet, sier hun.

Oppland ligger utenfor ulvesonen, og skal heller ikke ha yngling av bjørn. Likevel har de hatt problemer med begge artene.

– Vi skal greie å håndtere jerv og gaupe, selv om det er en del tap til dem. Nå ser vi at det også begynner å bli en del trykk fra ulv og bjørn så er det bekymringsfullt. Nibio kom med en rapport hvor de viser at det er en del tap i det de kaller randområdene rundt de forskjellige forvaltningsområdene for eksempel til ulv og bjørn.

Presset fra rovdyr har vært så stort at pengene til skadefelling nesten er brukt opp.

– Det har vært jevne tap og funn av kadaver siden beiteslipp, så vi har snart brukt opp potten vår til skadefelling. Fylkesmannen i Oppland har søkt Miljødirektoratet om mer skilling. Det kan bli en spennende høst, sier Hove.

Tidlig i sesongen

De største tapene er stort sett til jerven, som gjerne tar verst for seg på sensommeren og høsten. Det er derfor for tidlig å si hvordan beitesesongen vil bli sett under ett.

– Det er litt vanskelig å si på dette tidspunktet i beitesesongen. Jerven begynner jo stort sett for alvor ute i august. I forhold til det Hedmark har opplevd tidligere år er det så langt litt bedre. Det som er det største er i området er Spekedalen og Sølendalen, et område der det har vært gjentatte ulveangrep. Jeg tror det har passert 90 dokumenterte sauer som er tatt. Det er et prioritert beiteområde og er utenfor ulvesonen. Det er ingen god utvikling Det har også vært noen ulveangrep i Stange og bjørneangrep i Ringsaker og midtre del av Hedmark, sier Arnfinn Nergård som leder rovviltnemnda i Hedmark.

Neste artikkel

Fylkesledere frykter for svinenæringa i Nord-Norge