Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Halvparten av melka fra robotfjøs

50 prosent av melka kommer fra robotfjøs, viser fersk Tine-statistikk. Det er en trend å ta i bruk robot også i mindre besetninger.

Roboter installeres i både nye og eldre, store og mindre fjøs. Utsikten til et mer sosialt liv er drivkraften for mange bønder. Foto: SAC

Hver tredje norske melkeliter gikk via en robot i 2015. Forskerne antok da at halvparten av melka ville gå via en robot innen 2019 eller 2020. Utviklingen har gått raskere enn spådommene.

Nye registreringer i Kukontrollen viser at det nå er over 2000 melkeroboter i drift i norske fjøs og at de behandler 50 prosent av all melka. Leverandører mener at effektiviteten kan øke i hele melkeprosessen gjennom finjustering på detaljnivå.

– Økt kapasitet, med flest mulig kyr gjennom roboten per tidsenhet, er økonomisk viktig. Men vi som ser det fra dyrets side er også opptatt av at melkingen må være skånsom. Dette er en balansegang, sier Tilmann Hettasch, fagleder for Teknikk i Tine Rådgiving.

Flere mindre besetninger

Leverandørindustrien opplyser at det er installert roboter i fjøs helt ned til 22–25 kyr de siste fem årene. Men det finnes også eksempler på store produsenter som har erstattet roboten med melkestall og ansatt arbeidshjelp på grunn av høye vedlikeholdskostnader. Likevel går utviklingen totalt sett i retning av stadig flere roboter.

– Det er mange som har robot på ønskelista, også produsenter med mindre fjøs får finansiering på plass. Det handler mye om at automatisering gir et friere sosialt liv, bønder med robot kan delta på foreldremøter og treninger. Arbeidsdagen får de frigjort til kontrollarbeid. Tines statistikk viser at ytelsen går opp, og kvigene får en pangstart, sier produktsjef Jon Ivar Mælen i Felleskjøpet Agri.

Mer brukervennlige

– Hva kjennetegner den teknologiske utviklingen?

– Elektronikken oppgraderes hele tiden, og robotene blir stadig mer avanserte og brukervennlige. Siste modeller har ny teknologi for raskere og mer presise påsett, og effektiv innlæring av kviger. Hver bonde, hver ku og hver spene behandles og tilpasses individuelt. Teknologien går også i retning av mer servicevennlighet og lavere – priser, sier Mælen.

– Utviklingen stopper aldri, og siste utgave er ikke laget. DeLaval har vært åpne med modelltyper, og en VMS-robot fra 2006 kan fremdeles oppgraderes til en 2018-modell. Mange kunder har gjort dette og fått holdvurderingskamera og annen automatikk. Kameraene gir mer pålitelige målinger enn menneskelige vurderinger.

God dyrevelferd

– Er dyrevelferden ivaretatt i den tekniske utviklingen?

– Ja, robotteknologien ivaretar dyrevelferden på en god måte. Man kan styre melketilstand, velge parametere på bakgrunn av melkeytelse, og styre kraftfôrtilgangen i kombinasjon med ferskt grovfôr. Kua er lettlurt når det gjelder fôr, påpeker Mælen.

Annonse

Han minner om at prisbildet på melk er et annet i Norge enn i resten av Europa, og terskelen for å investere i robot er lavere, i likhet med traktorer og annen redskap. Det er levert 1300 DeLaval roboter i Norge.

Ikke bare nye fjøs

Også daglig leder André Stenumgård i Fjøssystemer ser at innslagspunktet for å velge robot er senket kraftig de siste fem årene. For 15 år siden var det utenkelig å selge robot til andre enn samdrifter, og nå har han kunder med 20–25 kyr. Det er 850 Lely roboter i drift i Norge.

– De mindre melkebøndene har like lyst som andre til å leve et normalt liv med den fleksibilitet roboten gir. Kommende bønder vil ikke ha det annerledes enn venner i andre yrker. Robotene ligger ganske stabilt i pris, og vi er heldig som stort sett har en grei økonomi i landbruket, sier Stenumgård. Han legger til at mange roboter leveres til eksisterende og ombygde fjøs, ofte med tilbygg.

– Hvordan har robotene utviklet seg i løpet av 15 år?

– De er revolusjonert på programvaresiden. Bonden får ut mer og riktigere data om melkekvalitet, dyrets helse, aktivitetsmåling, brunstkontroll og drøvtyggerregistrering.

Noen velger melkestall

Daglig leder Gunnar Kåre Røe i GK Røe bekrefter trenden med roboter i mindre fjøs. Hans erfaring er at en del bønder ønsker å betjene fjøset selv, og unngå tilleggsjord lang unna gården. Inntekten med eksisterende fjøs er grei når de får tatt av toppkostnadene.

Røe er en av tre importører av SAC roboter. De har 80 anlegg i drift, medregnet noen med doble bokser.

– Vi har også flere forespørsler på melkestall enn på en god stund, og flere store produsenter bytter ut roboten med melkestall og ansetter eller leier inn hjelp. Vedlikeholdskostnadene med robot kan bli så store at økonomien blir sårbar, påpeker Røe.

Han legger til at også melkestallene utvikler seg. Han har levert flere «side by side» 2x10, hvor det melkes 80 kyr i timen.

Automatisert fôring

Mange vil også automatisere fôringa, med miksing og kutting uten manuelt arbeid.

– Det har skjedd mye de siste fem årene, og den norske bonden har kommet langt med automatisering på høyt teknisk nivå. Mange av dem som har tatt spranget over på robot ser på fôring i neste omgang. Utviklingen innen smartfôring er spennende, og det er om å gjøre å tilpasse løsningene til norske forhold, spesielt med tanke på størrelse og klima. Vi har utviklet styreskap og styring her i Norge til tyske fôringsanlegg, og disse løsningene selger vi nå tilbake til tyskerne, forteller André Stenumgård i Fjøssystemer.

Les mer i Bondebladet nr. 45 – egne temasider om innendøremekanisering.

Neste artikkel

Ingen konkurssmell etter tørken