Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Halm og skogsbeite ble redningen

Halm fra Ringerike og skogsbeite i Nordmarka ble redningen etter tørkesommeren for kjøttfebonde Thorstein Hensrud på Jevnaker.

Halm ble redningen: Thorstein Hensrud studerer kvaliteten på halmen. Han legger ikke skjul på at den gode responsen fra kornbøndene har vært redningen etter tørkesommeren. Foto: Lars Olav Haug

Storfe fra 16 besetninger og masse sau beitet blant turfolk, syklister, hyttebyggere og ulv i marka, i grensetraktene mellom Oppland og Oslo. I 2018 slapp Thorstein Hensrud flere kyr på beite enn han pleier, og han hadde også noe hjemmebeite på høsten.

En ulv ble først skutt i begynnelsen av oktober, etter å ha forsynt seg av sau hele sommeren.

– Bøndene merker godt at det er flere interesser i marka. Det handler om å snakke sammen for å unngå konflikt, sier Hensrud.

Leverte dyr i juni

Han har 115 storfe av Limousin på gården. Av 45 mordyr skal 26 kalve fra slutten av februar. Det siste regnet kom 11. mai, og allerede i juni reduserte han besetningen med 20 dyr.

Noen oksekalver ble solgt til oppfôring, og kviger som ikke skulle brukes i rekruttering gikk til slakt. Nortura har redusert merprisen for kjøttfe noe, men slakteklassen på dyra var veldig bra.

– Vi leverte flere dyr tidligere enn jeg hadde tenkt. Det betyr mindre inntekt i 2019, og jeg etterlyser en fondsordning for å jevne ut inntekten mellom år, sier Hensrud.

Han har drevet med storfe siden 1994, og sier at Limousin er den beste investeringen han har gjort på gården, med jevnt over gode slakteoppgjør gjennom åra. Dyra i besetningen har et rolig gemytt, og håndteres som flokkdyr. Mjølbøtta er samlingspunktet.

Kun én slått

Førsteårsenga sto grønn og fin i mai, men den gulnet og slo ned. På det meste av arealet ble det kun én slått som ga i underkant av 300 rundballer, mens behovet er 750 baller til fôr i et normalår.

Kornet ble slått som grøntfôr i midten av juni. Avlingen ble på 45 prosent i forhold til normtallet i søknad om avlingsskadeerstatning, opplyser Hensrud, og viser oss en dronefilm som dokumenterer tørken.

– Det tørre grovfôret er næringsrikt. Alle bør ta egne fôrprøver, men det hadde likevel vært greit med noen normtall å forholde seg til. Jeg savner tall fra rådgivingstjenesten om næringsinnhold i ammoniakkhalmen og årets grasavling, sier kjøttfebonden.

Kjøpte halm direkte

Han var raskt ute med å gjøre avtale direkte med kornbønder på Ringerike om å kjøpe halm. Det var dårlig med halm i bygg, men noe bedre i hveteåkre. Han presset 300 rundballer med halm til fôr, samt noen baller til strø i tillegg til flis.

I tillegg hadde han igjen litt fôr fra året før. Da manglet han 100 baller, og må kompensere for det med mer effektiv fôring, litt mer kraftfôr, og noen færre dyr.

– All fôrhalmen er ammoniakkbehandlet. Kapasiteten hos entreprenørene er imidlertid begrenset, og med en våt høst hadde det blitt problemer med å ta vare på halmen. Også ammoniakkbehandlet halm er dyrt fôr, gassing og pakking koster 200 kroner ekstra for ballen. Men dyra liker fôret overraskende godt, sier Hensrud.

Annonse

På vakt mot ensidig fôring

– Holdet på kuene er greit, men jeg er på vakt mot å fôre for ensidig fram mot kalving. Derfor får kuene litt av hvert, både gras, halm og kraftfôr. Jeg gir noe mer kraftfôr enn vanlig og er påpasselig med mineraler.

– Oksene som har gått på bare halm og kraftfôr siden i sommer har litt redusert tilvekst, men ser likevel fine ut. Kuer som skal kalve har fått ammoniakkhalm tidligere også. Vi ble rådet til å kjøpe kraftfôr med mye fiber, det blir rimeligere enn å kjøpe kjempedyrt grovfôr. Men det sier seg selv at når vi må kjøpe mer kraftfôr, og har færre dyr å levere, så går det ut over inntjeningen, sier Hensrud.

– Dekker den totale avlingsskadeerstatningen merkostnadene?

– Vi har fått bra med avlingsskadeerstatning. Men den skal dekke mye, blant annet store kostnader med å skaffe fôr og halm, og neste års eng. Vi tjener ikke på erstatningen, det er heller ikke meningen. Men den viser hvor dyr tørkesommeren har vært, og for husdyrbøndene er det om å gjøre å holde produksjonen oppe, sier Jevnakerbonden.

Han mener det er viktigere å ta vare på norske fôrressurser enn å importere, og frykter smittefaren ved import. I høst vurderte han å kjøpe grovfôr fra Trøndelag, men syntes det ble for dyrt med en transportkostnad på 7500 kroner for 34 rundballer.

Takker kornbøndene

Hensrud legger ikke skjul på at den gode responsen fra kornbøndene har vært redningen, og han mener de har kommet dårlig ut i den ekstraordinære pakka for avlingsskade.

– Kornbønder som vannet og satte inn andre tiltak og kanskje berget 70 prosent avling, fikk ikke erstattet merkostnader eller avlingstap. Det må lønne seg å stille opp, hvis ikke får vi virkelig problemer hvis det blir en tørkesommer til med tomme fôrlagre. En erfaring er at vi heretter må prioritere vanning, gjødsling, grøfting og buffer av fôr, med andre ord god agronomi. Det får konsekvenser over flere år hvis en storfebesetning må reduseres, poengterer Hensrud.

Beiter ut fra fjøset

Jevnakerbonden minner om at det har vært mye fokus på driftsbygninger de siste årene, og tror det er mange husdyrbønder med mye gjeld som har det mye verre enn han selv etter tørkeåret. Han bygde nytt fjøs med plass til 50 kuer på talle i 2006, og samlet er det tre fjøs på gården.

Et gammelt fjøs fra 1960-tallet med spalter og bås er fornyet det siste året med dragere og nytt spaltegulv, og både innredning og vanntilførsel er oppgradert. Fjøset brukes til kalver og ungdyr, og spalteplank med grønt belegg er bedre liggeunderlag for ungdyra.

– Det er fint å ha mulighet til å sortere dyr. Røde hus uten inntekter er bare utgifter, sier han, og legger til at beiter ut fra fjøset er supert håndteringsmessig.

– 2019 blir spennende med tanke på vær og avling, med et dårlig år til vil mange få problemer. Det er naivt å være klimaskeptiker, avslutter Thorstein Hensrud.

Neste artikkel

1,9 mrd. utbetalt etter tørkesommeren 2018