Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Gode råd skal synes på bunnlinja

Einar og Eva Solerød startet med ammekyr på gården i Eidsberg høsten 2016. De hadde ting på stell, men merket behov for økt kontroll og en konkret plan. Da var mentorordningen i landbruket en spennende mulighet.

Solerød Solberg036
Solerød Solberg036

Jørgen Thorshov driver med ammeku og korn i Enebakk, noen mil lenger nord i Viken. Det var ikke nei i hans munn da rådgiver Ole Henrik Lauritzen i Norsk Landbruksrådgiving (NLR) Øst spurte om han ville være mentor.

Etter tre møter og diverse telefoner er det ingen tvil om at Solerød og Thorshov har funnet tonen.

– Dette er et godt par, konstaterer Lauritzen.

Bedre og tyngre dyr

Når Bondebladet kommer på besøk til Solerød, har «ferskingen» og mentor gått en runde og sett på besetningen, og er i full gang med å diskutere planene for sommeren.

Her er ting på stell, men Einar har blinket ut tre ting han vil følge opp konkret: Veie kalvene jevnlig, inseminere mer, og være nøye med hvilke dyr som slippes på de beste beitene.

Dessuten vil han sende flere hårprøver til Storfekontrollen for å få dyra stambokført. Det øker verdien på avlsdyra. Planen er å inseminere renrasede charolaiskyr, og la oksene gjøre jobben ellers for å få effekten av krysningsdyr.

– Det er inspirerende å snakke med en som ser ting med andre øyne, da kommer det opp gode ideer. Målet er å få en stamme med bedre og tyngre dyr, men vi har også sett på andre ting, som bruk av arealet. Kanskje det lønner seg å begynne med korn igjen, og heller kjøpe grovfôr, sier Einar Solerød.

Kjøpte gården

Han kjøpte gården på det åpne markedet som 23-åring i 2011. Kalkun har hele tiden vært basisproduksjon, med 25–26 000 fugl i året.

Gården har 70 dekar dyrka mark og 70 dekar skog som er hogd ut og gjerdet inn. I tillegg har han tilgang på beite ned mot Glomma.

Fem år senere kjøpte han et tilstøtende sagbruk med eget gårds- og bruksnummer, og bygningen som huset saga er bygd om til ammekufjøs.

De ti første kvigene kom til gards høsten 2016, og siden har han satt på kvigekalvene og solgt oksene. I dag har han 55 dyr, hvorav 20 kalvet i våres. Til høsten kommer de første kalvene fra egen besetning.

Gården gir to arbeidsplasser. Eva er utdannet kokk, men sa opp jobben og gikk inn i drifta for fullt i fjor. De har også en toåring i huset.

Langsiktig produksjon

Einar og Eva startet med ammekyr som supplement til kalkun fordi interessen var der. De er klare på at de ikke hadde startet ny produksjon hvis de ikke hadde hatt kalkunen som fundament.

– Ammeku er en langsiktig produksjon, hvor det går flere år før man ser resultatet av den jobben man gjør i dag. For at det skulle bli mer enn et nullprosjekt var det viktig å få kontroll med kostnadene, og en konkret plan for hvordan vi kunne produsere flest mulig kilo kjøtt. Mentor Jørgen har kommet med gode innspill og konkrete forslag, samstemmer Einar og Eva.

Bedriftsledelse

– Hva er det viktigste for økonomien?

– Man må være til stede og henge på, både når det gjelder dyrestell og papirer. Bedriftsledelse blir mer og mer sentralt i landbruket. Med stor omsetning er det viktig å sikre marginene. En krone mer i fortjeneste per kilo kjøtt slår ut med mange titusener på bunnlinja. Det kan fort bli dyrt hvis du ikke er til stede og følger med, sier Einar.

Annonse

Omsetningen ligger på rundt 7,5 millioner kroner i året. Foreløpig utgjør ammekyrne 5 prosent.

Kalkun- og ammekubruket i Eidsberg er omkranset av kornåkre, og nesten all kalkungjødsla selges til rene kornprodusenter. Talle fra kyrne byttes mot halmpressing hos naboer.

Avlsbesetning

Jørgen og Camilla Thorshov har drevet familiegården i Enebakk siden 2014. Samme høst sto nytt ammekufjøs ferdig. 2 000 dekar korn er bærebjelken i drifta.

Ammekubesetningen har vært under oppbygging siden starten i 2014, til 50 kalvinger i år. I tre år har de hatt aktiv avlsbesetning på simmental.

– Det tar tid å rekruttere de gode dyrene. Underveis har jeg benyttet kåringsregimet i Nortura, med faglig kompetanse på uttak av dyr. Jeg bruker både rådgivere og andre relasjoner for å hente erfaring og kunnskap, sier han.

Sper på med mask

Omsetningen ligger på rundt 8 millioner kroner i året, og de er to om å drive. Gården har om lag 1 000 dekar beite, og han høster 300 dekar med gras. Da har han det han trenger av gras og halm.

Han får også seks-sju tonn proteinrik mask i uka fra et bryggeri, levert på gården for 1 krone per fôrenhet.

– Ammeku egner seg godt i kombinasjon med korn. Med vårkalving er sinperioden høst og vinter, og da må man passe på fôrkostnaden og fôre med egen halm. Det er viktig for å lykkes med ammeku i korndistriktet, men kalvene må ha tilskudd av protein for å vokse skikkelig utover høsten, sier Jørgen Thorshov.

Må være på stell

– Hvorfor sa du ja til å være mentor?

– Jeg liker en utfordring, og sier ofte ja. Det er fint hvis jeg kan komme med innspill til endring, og høydepunktet er en hyggelig og inspirerende relasjon hvor jeg både gir og får. Det viktigste er å ta opp ting lenger fram i tid. En liten kursendring vil forhåpentligvis vise seg på bunnlinja etter hvert.

– Bonden er en bedriftsleder som må ha kontroll. Gården er både arbeidsplassen og hjemmet, og ting må være på stell for å få ut det siste ekstra, sier Enebakk-bonden.

Greit med honorar

Mentor får en godtgjørelse på 8 000 kroner og reisekostnader dekket. Begge parter synes det er greit, selv om relasjonen er det viktigste.

Ferskingen kan ringe med god samvittighet, og det er lettere for mentor å si at «dette gjør du feil». Det sier du ikke til en nabo sånn uten videre.

– Vi meldte oss på mentorordningen for å få sannheten og tydelig tale. Målet er større kalver, sier Einar og Eva Solerød.

Finn din mentor

Rådgiver Ole Henrik Lauritzen i NLR Øst har jobbet med mentorordningen siden starten for tre år siden. I år har han satt i gang 20 par med produksjoner som spenner fra tradisjonelt landbruk, konvensjonell og økologisk drift, til Inn på tunet og mangesysleri.

– Dette er en god ordning fordi en del av søkerne ikke kjenner noen som har den produksjonen de vil lære mer om. Når mentor har en godtgjørelse kan de unge spørre med god samvittighet, uten å føle at de bryr andre. Mentor kan også bringe dem inn i fagmiljøet, sier Lauritzen og legger til:

– Vi oppfordrer de ferske bøndene til å finne den de vil ha som mentor, så tar vi kontakt. Nesten alle sier ja, det ligger jo en form for anerkjennelse i å bli spurt, sier Lauritzen, og legger til at bønder som ønsker å bli mentorer kan melde fra til NLR. Noen vil få nei, det viktige er å finne de rette parene.

Neste artikkel

Frykter avtale gir stengte fjøsdører