Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

God kompetanse og beina på jorda

– Nær kontakt med medlemmene og lokalsamfunnet er vinneroppskrifta for å bidra til å skape ei attraktiv næring for framtida, sier Kari Toftaker, leder i Oppdal Bondelag.

Årets lokallag: Styret i Oppdal Bondelag har god kompetanse med alle næringer representert, og tar opp både lokale og nasjonale saker. Her er de samlet til styremøte i peisestua på Oppdalsmu seet, fra venstre Svein Henrik Risan, Therese Ørstad, Stein Ove Volden, Anita Schive Bjerkaas, Kari Toftaker og Rune Hindseth. Foto: Lars Olav Haug

Kari var den stolte lokallagslederen som mottok prisen for «Årets lokallag» på årsmøtet i Norges Bondelag. Premien på 30 000 kroner skal brukes på en stor fest for alle medlemmer i november, hvor bygdas pelsdyrbønder blir spesielt invitert.

Oppdal Bondelag fikk prisen fordi de er kroneksemplet på hvordan et lag kan jobbe for å utgjøre en forskjell. De har utmerket seg i både lokale og nasjonale saker, og er synlige i media.

Laget har engasjert seg for å ivareta landbruket i lokale plansaker og pelsdyrsaken, og medlemmene bygger kunnskap om mat og bondens hverdag overfor skoleelever.

Bondebladet har besøkt laget på heimebane. Stemningen er god når Therese Ørstads baby beundres. Rekrutteringen er sikret. En reporter fra Opp – avisa foreviger styret, som er samlet i historiske omgivelser på Oppdalsmuseet.

Inspirerer hverandre

– Hvordan utgjør laget en forskjell for bøndene i Oppdal?

Styremedlemmene må tenke seg om litt.

– Jeg satt i styret på 1990-tallet også. En erfaring er at styrelederen har mye å si for hva vi får utrettet i laget, sier Svein Henrik Risan.

– Vi er avhengig av et sterkt og godt styre hvor vi inspirerer hverandre, og hvor møtene er høydepunkter. Dagens styre har god kompetanse med alle næringer representert, mye erfaring og beina på jorda. Det har også vært god kontinuitet gjennom mange år, sier Kari Toftaker.

– Og så har vi det artig, supplerer Anita Schive Bjerkaas.

Null hull

Kari har en gladnyhet til styret, og det er at Bane Nor har påtatt seg vedlikeholdsansvaret for gjerder langs jernbanen. Det har vært tre påkjørsler med mange drepte beitedyr i juli.

Oppdal Bondelag kalte straks inn til stormøte og resultatet av møtet ble svært vellykket ved at Bane Nor innrømmet vedlikeholdsansvar på Dovrebanen. Nå er målet «null hull» i gjerdet innen 1. juni 2020.

– Dette handler om dyrevelferd, og er en lagseier for alle beitebrukere, kommenterer styrelederen.

Samarbeider med skolene

Oppdal Bondelag har flere typer samarbeid eksternt. En gang i året møter de elevene i videregående skole og snakker om matproduksjonen.

«Bondens medarbeider» er et samarbeidsprosjekt med Midtbygda Oppvekstsenter, hvor to klasser har vært på en sauegard og en gard med melkeproduksjon en gang i måneden gjennom skoleåret.

Elevene lærer om bondens hverdag, og er med på alt fra kalving/lamming til sanking og slakting. De tar med seg kunnskapen inn i andre fag, og skolen har bygd opp kompetansemål tilknyttet prosjektet.

– Initiativet kom fra skolens rektor, og lokallaget fant gårdbrukere som stilte opp. Dette et prosjekt vi gjerne vil spre til resten av Norge, sier Kari, og legger til at de avventer digitalisering før de vil satse videre på Landbruksspillet.

Annonse

Tar arealplanen på alvor

Lokallagslederen er også med i kommunestyret (Sp) og bygningsrådet, og blir kjent med lokale plansaker som kommer opp.

– Kommunens arealplan er det mest grunnleggende for utvikling av landbruket. Arealplanen er krevende og omfattende, men lokallaget har satt av tid til å ta planen på alvor. Vi har også flere i styret som er aktive i andre organisasjoner hvor de henter erfaring og skyver på, sier Kari.

Av Oppdals knappe 7 000 innbyggere er det 220 som livnærer seg som bønder. Bondelaget har 226 medlemmer. Anita legger til at oppdalinger flest ser positivt på landbruket, og de fleste forstår betingelsene for å opprettholde matproduksjonen.

Hun skryter av de ansatte ved landbrukskontoret, som følger bøndene godt opp og gir god veiledning om søknader. Kontoret følger opp pelsdyrbøndene spesielt, og er også flinke på psykisk helse.

Svein Henrik forteller at gjennomsnittsbrukene er store, med mange heltidsbønder. Gjennomsnittet for sauebrukene ligger på 180 vinterfôra sau, det dobbelte av landsgjennomsnittet. Åtte-ti mindre produsenter ga seg i fjor.

Selv har Svein Henrik 300 vinterfôra sau, og tar imot både barnehagebarn og skoleelever. Kontakten med de unge prioriteres.

Støtter pelsdyrbøndene

Oppdal Bondelag har et sterkt engasjement for de 13 pelsdyrbøndene i kommunen. Totalt representerer pelsproduksjonen ca. 40 arbeidsplasser.

– Mange av dem er i en vanskelig situasjon. De skal ikke bare avslutte produksjonen, men må også rydde opp etter seg. Samtidig forsøker de å finne nytt arbeid. Det er fortsatt mange som ikke vet hva de skal gjøre. Kompensasjonsordningen er ikke avklart, og Oppdal Bondelag jobber med en høringsuttalelse om kompensasjon, sier Rune Hindseth, som representerer pelsdyrnæringa i styret.

For å understreke alvoret legger Anita til at først var det et år med isbrann. Så tørke.

– Så kom sjokkmeldinga om at pelsdyrnæringa skulle avvikles, etter møte på bakrommet under regjeringsdrøftingene på Jeløya i 2018. Sjokket var ekstra stort fordi næringa hadde fått gladmeldinga om videre satsing fra Stortinget året før, sier hun.

Disney-tankegang

– Folk forstår ikke hvor vondt og urettferdig dette har vært. For å si det rett ut, så har jeg vært redd for at noen skulle ta livet sitt. Det burde vært en nasjonal helseberedskap før sjokkbudskapet kom. Vedtaket om forbud mot pelsdyrhold er ikke begrunnet i dårlig dyrevelferd. Det er alvorlig, de kan når som helst legge ned andre næringer også uten begrunnelse, sier Kari.

– Bare ta den nye Disneyfilmen om Løvenes konge. Dyra gråter som mennesker. Det er skremmende fordi mange som ser filmen ikke realitetsorienterer seg mot virkeligheten. Vi må gå tilbake til det menneskene trenger: Vi spiser kjøtt og drikker melk fordi vi trenger næringsstoffene. Den debatten må vi reise, sier Anita.

– Norske pelsdyr har de beste skinna og de største kullene, men forbudet er et politisk vedtak. Vi skal ikke produsere pels, men kan bruke det. Og hva med andre pelsdyr? Hamster, innekatter og veskehunder med klær på har det ikke stort bedre, supplerer Svein Henrik.

Tar vare på hverandre

Kari sier at bøndene i Oppdal er en fantastisk gjeng som stadig blir flinkere til å ta vare på hverandre. Mot slutten av møtet spør hun styret om det er noen av medlemmene som fellesskapet må ta ekstra vare på.

Laget arrangerer månedlige bondetreff sammen med de andre bondeorganisasjonene, og mer sporadisk er det bondepøb hvor man møtes i uformelle omgivelser og prater om også det folk sliter med.

Bonde kan være et ensomt yrke, og da er det godt å ha et bondelag som ser alle.

Neste artikkel

– Vi jobber hardt for alle bønder