Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Glad for målpris-økning på gris

Nortura bifaller målpris-hoppet på gris i årets jordbruksavtale. Det er fire år siden forrige gang.

Jordbruksavtalen imøtekommer et godt stykke på vei Norturas innspill om målprisøkning på gris i avtaleåret 2020-21. Foto: Hallfrid Simonsen
Jordbruksavtalen imøtekommer et godt stykke på vei Norturas innspill om målprisøkning på gris i avtaleåret 2020-21. Foto: Hallfrid Simonsen

I jordbruksavtalen for 2020-21 er det lagt opp til en økning i målprisen på gris, tilsvarende 1,46 kroner kiloen. Det er første gang siden 2016 at målprisen på gris økes. Norturas styreleder Trine Hasvang Vaag sier seg tålelig fornøyd med målprishoppet – og med avtalen som sådan.

Fornøyd med avtale i vår

– Om partene ikke hadde inngått en avtale nå, kunne den ha kommet til høsten. Men da hadde det blitt en videreføring av de målprisene som lå inne fra før. Nortura hadde spilt inn en målprisøkning på gris tilsvarende 2 kroner, men det er fire år siden målprisen overhodet økte. Dessuten er det ingen økning i kraftfôrprisen som følge av oppgjøret, og dét er viktig for alle produksjoner, påpeker Vaag overfor Bondebladet.

Totalt, heves målprisene med 1 3⁄4 prosent i gjennomsnitt fra 1. juli 2020. Budsjettnemnda for jordbruket har ikke avgitt produksjonsprognoser for 2020.

Vaag er klar på at man må se årets avtale i lys av den ekstraordinære situasjonen som Norge, og ikke minst norsk næringsliv, fortsatt befinner seg i som følge av koronapandemien.

– På vegne av Nortura, er jeg veldig glad for at avtalepartene valgte å sette seg ned for å få til forhandlinger og en avtale. Det var viktig. Ellers ville ikke målprisen på svin ha blitt flyttet i år, heller.

Annonse

Noen lystegn, men forventer krisepakke

Hun påpeker samtidig at jordbruket, herunder kjøttprodusentene, er påført ekstraordinære kostnader som ikke er håndtert i årets oppgjør. Vaag forventer at også jordbruket tilgodeses med en egen krisepakke.

– Vi skal gjøre det vi kan, men kjøpekraften vil få seg en smell. Jordbrukets forhandlingsutvalg kom så langt det var mulig, men bonden er opptatt av totalen og at matforsyningen sikres, sier hun.

Da Bondebladet snakker med henne, har hun ikke rukket å sette seg inn i avtalens distriktsprofil. Når det gjelder inntektsutviklingen, ser hun nå et visst lys i tunnelen.

– Jeg tror faktisk at vi er på bedringens vei på noen punkter. Den viktigste faktoren, er markedsbalansen. Den er nå bedre enn tidligere. Dette er ettervirkende. Bare på grisen, har det betydning at man nå øker kornprisen uten at man får høyere utgift i husdyrproduksjonene. Ellers er elektrisiteten og renta blitt rimeligere, selv om landbruket ikke har fått ta skikkelig del i det, fordi huslån til privatpersoner har en annen prising enn landbrukslån. Der kunne man ha gjort noe.

Neste artikkel

Norturas kommunikasjonstopp gir seg