Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Gir EU større importkvote på melk og kjøtt

Større importkvote av melk og kjøtt.

F.v. EUs landbrukskommissær Phil Hogan og Landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) fotografert i Brussel ved en annen anledning. Foto: Wera Helstrøm, Norges delegasjon til EU

Regjeringen er i mål med forhandlingene om importkvoter på melk og kjøtt med EU. De har økt kvoten for ost med 1200 tonn, til totalt 8400. For storfekjøtt økes kvotene fra 1600 tonn til 2500, og de har gitt EU en ny kvote for svineribbe. Denne siste er på 300 tonn og er begrenset til desember.

– I forhandlingene har Norges utgangspunkt vært å finne løsninger som legger til rette for handel samtidig som vi ivaretar viktige norske landbruksinteresser. Vi har gitt EU kvoteøkninger der vi allerede har eksisterende import. Samtidig åpner den nye avtalen for noe mer import av matspesialiteter. Avtalen har et smalere produktomfang enn den forrige artikkel 19-avtalen som ble ferdigforhandlet under den forrige regjeringen. Resultatet er godt forankret i norsk landbrukspolitikk, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale i en pressemelding.

I tillegg har de gitt det de kaller "en begrenset økning" i importkvoter for kylling, skingre, pølse, andebryst, salat til industri og grønne potteplanter. Importkvoten for kjøtt skal totalt være økt med 2550 tonn.

Presset marked

Trond Reierstad, styreleder i Tine, synes det er en særs dårlig idé å øke den tollfrie importkvoten for ost.

– 1200 tonn tilsvarer 12 millioner liter melk. Det er ganske mye melk. Jeg hadde håpet at vi hadde unngått økning i den tollfrie kvoten i det hele tatt, nå når Norge nå skal fase ut eksporten. Det er en stor endring for Norge, sier han.

– At de gir en ny, tollfri kvote til EU er negativt. Økningen i den tollfrie kvoten vil bidra til at importen fortsetter å øke. Konsekvensen er at det blir behov for mindre norsk melk, sier han.

I 2020 forsvinner den siste eksportstøtten til Jarlsberg. Da må norske bønder enten produsere mindre melk, eller finne annen avsetning for melka si.

– Det som er viktig, er å jobbe for at norsk melk greier å ta størst mulig del av markedet, sier Trond Reierstad.

Timing

Annonse

Nyheten ble sluppet kort tid etter at Landbruksdepartementet la ut pressemelding om hva de fikk flertall for i jordbruksmeldingen. Det mener Geir Pollestad i Senterpartiet er drøyt.

– Det er veldig tydelig i EØS-avtalen at det skal skje innenfor rammene av hvert lands jordbrukspolitikk, så gjør han det rett etter at komiteen er ferdig med vår behandling. Det er en ren provokasjon, sier Pollestad.

– Hvorfor det?

– Det vil forrykke og endre mulighetene jordbruket har. Det blir mer dramatiske kutt i melkeproduksjonen. På storfe sier han at vi har betydelig import. Det stemmer det, men målet er å øke norsk andelen. Etter 100 sider i jordbruksmeldingen om å øke norsk produksjon kommer han med innrømmelser og øker importen. Når han ikke får gjennomslag i Stortinget må han tydeligvis reise til Brussel. Der har de høyrepolitikk i landbruket, og nå er det den nye virkeligheten jordbruket dessverre må forholde seg til, sier han.

Under og overskudd

Norge produserer i dag mindre storfekjøtt enn vi importerer. Ifølge Norturas prognose er vi 11300 tonn unna markedsbalanse, inkludert eksisterende import. På lam og svin er det overproduksjon, på henholdsvis 1100 og 1200 tonn. I og med at det produseres mye mer svine- enn lammekjøtt er det en langt mer dramatisk situasjon på lam, og her er det ikke gjort noen innrømmelser. På svin ble det som tidligere nevnt gitt en kvote på 300 tonn.

– Det var ikke noe underskudd av ribbe i fjor, og da ble det ikke importert. Jeg greier ikke å se behovet for denne kvoten. Er det dette de kaller å ivareta norske interesser? Vi er i en situasjon der det er et poeng å bruke hele dyret. Det poenget blir ikke mindre av at eksportmulighetene våre blir skviset. Det er litt av årsaken til at kjøttbransjen har vært innovative i å løse ribbe situasjonen og i form av nye produkter, sier Geir Heggheim, styreleder i Norsvin.

Neste artikkel

– Skrantesyke-kampen ikke over ennå