Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

- Geno ødelegger for jordvernet

Når bøndenes egen organisasjon vil bygge ned matjorda si, er det helt ødeleggende for landbrukets troverdighet i jordvernspørsmål, mener Einar Frogner.

Han reagerer kraftig på at den bondeeide avlsorganisasjonen Geno vil legge ut matjord på seminstasjonen Hallsteingård i Trondheim til boligformål.

Hedmarksbonden, som er mjølkeprodusent og sjøl Geno-medlem, har på eget initiativ tatt kontakt med Bondebladet for å uttrykke støtte og ros til protestaksjonen som bønder i Trøndelag har iverksatt mot omregulering av eiendommen.

- Aksjonen er prisverdig og forbilledlig, og fortjener støtte fra Geno-medlemmer over det ganske land, sier Frogner. Full krasj

Frogner har null forståelse for argumentasjonen som fra Geno-ledelsen i forrige nummer av Bondebladet (og Genos hjemmeside):

- Argumentasjonen skremmer meg. Den skiller seg ikke ut fra det som pleier å komme fra hvem som helst som ønsker å bygge ned et inneklemt areal. Den kommer fullstendig i krasj med norske bønders kamp for jordvernet, som er og blir den aller viktigste kampen vi fører, erklærer Frogner. - Vil få det i fleisen

- Når dette kommer fra våre egne bondeorganisasjoner, er det noe som vil bli lagt merke til. Dette kommer vi til å få slengt oss i fleisen i en hver jordvernkonflikt i lang tid framover: «Dere bønder er jo ikke bedre sjøl!»

Den kortsiktige verdi som Geno-ledelsen hevder den vil sikre, utgjør bagateller mot den troverdighet som her settes på spill på hele landbrukets vegne, fortsetter Frogner.

- At denne type argumenter kommer fra en enkeltbonde som ønsker å bygge ned inneklemt jord, kan en nok i gitte situasjoner forstå, men det må kreves en helt annen ansvarsfølelse for dyrket mark fra en av bøndenes egne organisasjoner. Enkeltbøndene trenger organisasjonenes holdning som eksempler, ikke det motsatte, mener han. - Verre enn Norges Vel

Nå er ikke dette første gang organisasjoner og institusjoner som står landbruket nær, går i bresjen for nedbygging av dyrkamark. Men Frogner ser ikke det som noen unnskyldning. Han liker ikke at for eksempel Norges Vel har lignende grep på samvittigheten i Skedsmo i Akershus - en sak hans kollega i bondelagsstyret, Brita Skallerud, har brukt storslegga mot. Frogner mener likevel at det er hakket verre at Geno, som står bøndene enda nærmere, er ute på de samme veger.

I begge tilfeller etterlyser han et annet og langt mer langsiktig verdisyn på knappe norske matjordressurser. Ikke «samfunnshensyn»

Annonse

Men finnes det ikke formildende omstendigheter? Geno har opplyst at organisasjonen vurderer å finne en ordning som kan kompensere omregulering på Hallsteingård med nydyrking. Dette kan ved første øyekast minne om den forutsetningen Norges Bondelag har lansert som minstekrav for å godta nedbygging av jord.

- Sukrer ikke dette pillen?

- Nei. Det kravet har vi satt i saker hvor virkelig viktige samfunnsinteresser krever omregulering. Det gjelder ikke for unødvendige utbygginger. Alle bønder vet at det tar årtier å få samme gode kvalitet på nydyrking som den jorda som forsvinner; i mange tilfeller vil den aldri bli like god. Andre driver inneklemt

Einar Frogners råd til Geno er altså å legge energien i at jorda på Hallsteingård kan drives videre som landbruk. Han presiserer at han ikke er lokalkjent ved Sjetnemarka, men han har sjekket Hallsteingård på Google Maps og tillater seg å betvile at det ikke finnes mer inneklemte gardsbruk i Norge som fortsatt drives uten overstigelige ulemper.

- Uttaler du deg nå som styremedlem i Norges Bondelag eller Geno-medlem?

- Jeg kan jo ikke nekte for at jeg er i bondelagsstyret, og det er kanskje grunnen til at jeg ringer Bondebladet. Men reagert likeens ville jeg uansett. Først og fremst går dette på mine ryggmarkreflekser som bonde!

Neste artikkel

All nedbøren skaper problem i nord og vest