Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Garanterer for importvernet

Olaug Bollestad hadde besteforeldre både på en liten, bratt gård og en gård på Jæren. Det lærte henne om mangfoldet i landbruket.

Norge er i forhandlinger om frihandelsavtale med flere land, blant annet Mercosur. – Det importvernet vi har, står ved lag, sier Olaug Bollestad. Foto: Linda Sunde

For første gang siden 2013 har Norge en landbruksminister som ikke er fra Frp. Den nye ministeren heter Olaug Bollestad, og er fra KrF og Jørpeland.

– Hvordan vil bøndene merke at det er hun som har overtatt jobben?

– Jeg tror faktisk bøndene har merket at KrF har sittet på vippen i mange av sakene de siste fem åra. Så jeg tror bøndene vet noenlunde hvor KrF ligger, for å si det rett ut, sier Bollestad.

Den nye regjeringsplattformen bærer tydelig preg av at KrF har kommet inn i regjeringa – i så stor grad at tidligere landbruksminister Sylvi Listhaug har sagt at avsnittet om landbruk ser ut som det er skrevet av Bondelaget.

– Vi vil fortsette det arbeidet vi har gjort. Regjeringsplattformen er ganske gjenkjennelig, og annerledes enn Jeløya-plattformen, sier Bollestad med henvisning til enigheten Høyre, Frp og Venstre styrte etter.

– Et anslag

Men i to saker er det Venstre som har fått satt fingeravtrykket sitt: Pelsdyr og myr. Særlig avviklingen av pelsdyrnæringen syns Bollestad er krevende å gjennomføre.

– Jeg legger ikke skjul på at det er krevende, for jeg har vært mot, men vi har en plattform, sier hun.

– Det er ingen tvil om hvor KrF har ligget i den saken. Vi prøvde å forhandle om den. Jeg har stor forståelse for den næringa, for 60 prosent av minkene er faktisk fra mitt eget hjemfylke. Dette er folk som har satset ut fra signalene i januar 2017 og tidligere. De har god dyrevelferd, har gjort alt myndighetene har bedt dem gjøre av endringer i årtier, og vært omstillingsdyktige, sier hun.

Regjeringa vil avvikle næringa, og kompensasjonsordningen som er foreslått, har mottatt sterk kritikk.

– Vi må se på forslaget som et anslag, ikke et fastsatt tall. Et anslag er et anslag. Vi vet at mange har mer i lån enn de vil sitte igjen med om ordningen blir som foreslått. Vi må lese høringssvarene først, men jeg er opptatt av at kompensasjonsordningen skal være rettferdig, sier Bollestad.

– Så ingen bør sitte igjen med millionlån?

– Jeg skal se på kompensasjonsordningen. Jeg er opptatt av å ivareta pelsdyrbøndene. Jeg må jobbe derfra, sier Bollestad.

Sterkt importvern en forutsetning

Når Bondebladet intervjuer den nye ministeren, har hun bare hatt jobben i ei uke, og det er ikke alt hun er klar til å svare på ennå, verken om inntektsutvikling i landbruket, om det er behov for nye grep for å balansere markedet, Norturas utfordringer eller prisutjevningsordningen.

Men importvernet er hun klar på.

– Eksporten av Jarlsberg skal fases ut, og samtidig øker importen av melkeprodukter. Hva vil du gjøre for å hjelpe melkebøndene i denne situasjonen?

– Verden har blitt liten. Det er produkter befolkningen automatisk ønsker å ha. Det å klare å ha importvern på en så god måte at du ivaretar landbruket, blir det viktige for meg. Et sterkt importvern er en forutsetning for å kunne opprettholde et landbruk over hele landet. Høyt kostnadsnivå og krevende naturgitte forhold gjør at norsk landbruk har konkurranseulemper sammenlignet med andre land, sier Bollestad.

– I handelsforhandlinger vil regjeringen legge vekt på ikke å gi økt markedsadgang for landbruksvarer der import vil gå på bekostning av norsk produksjon. Norge har betydelig import av «sørlige» landbruksvarer som vi ikke har naturgitte forutsetninger for å produsere i Norge. For slike produksjoner vil det kunne være mulig å gi tollettelser i handelsforhandlinger, sier hun.

Importvern-garanti

– Norge er i forhandlinger om frihandelsavtale med flere land, blant annet Mercosur, altså Brasil, Argentina, Uruguay og Paraguay. Dette er land som vil ha innrømmelser på landbruksområdet. Hva bør Norge gjøre?

– Det importvernet vi har, står ved lag, sier Bollestad.

Annonse

– Men hva om det ikke går an å få en frihandelsavtale uten at vi gir på landbruk – sier vi da nei til en avtale?

– Det står i erklæringa om importvernet, og da står det i erklæringa.

– Så importvernet skal være like sterkt når du forlater dette kontoret, som når du nå kommer inn?

– Ja, for importvernet er en stolpe i norsk landbruk.

– Så det går du ikke med på å svekke litt, engang?

– Nei, du ser selv i plattforma. De fire stolpene ligger der, og de skal vi forholde oss til.

– Er det en garanti, at det ikke vil bli svekket importvern?

– Ja, jeg har jo sagt det, at importvernet ligger fast, sier Bollestad.

– Viktig for Distrikts-Norge

– Hvordan skiller du deg fra Listhaug, Dale og Hoksrud?

– Det håper jeg du ser, sier Bollestad.

– Jeg har et utrolig syn for norsk landbruk. Jeg har vært ordfører i Gjesdal kommune. Landbruk er ei viktig næring i seg selv, den er viktig for matproduksjonen, men det er også ei viktig næring for Distrikts-Norge, sier hun, og forteller om bønder som gravde opp grusbana på dugnad og at hun aldri hadde fått til å bygge en lokal idrettshall om det ikke hadde vært for bøndene.

– Bøndene var en del av å skape kommunen, med skatteinntekter, velferd, kvalitetsmat, sosialt bidrag, og de er gode til å bidra når krisen er der, forteller den nye ministeren.

Jæren og Ryfylke

Hun er selv oppvokst på Jørpeland, men begge foreldrene kom fra gård.

– Mor kom fra Bryne på Jæren, en flat gård med melkekyr og ungdyr. Far kom fra en gård i Ryfylke, med 20 dekar dyrka mark, mye frukt som de leverte til Gartnerhallen, sau og noen kyr. Gårdene var så forskjellige. Jeg husker når farmor og farfar melka for hånd, og melkemaskinene på Jæren. Jeg skjønte at jordbruket er mangfoldig. Alt er ikke som på flate Jæren, kornåkrene i Østfold eller de svære gårdene i Trøndelag. Jeg har stor respekt for at vi skal ha et mangfoldig landbruk, sier Bollestad.

– Vi var med og henta frukt, minnes hun fra oppveksten.

– Jeg stod i stigen. Jeg fikk veldig streng beskjed om at jeg ikke skulle hive eplene, pærene eller plommene, men legge de forsiktig i eskene. Far var opptatt av hvordan de sprøyta, og fruktfor­edlinga. Vi var der hver helg, og i ukevis hver sommer. Om høsten måtte vi være med og høste, og vi måtte være med på hesjinga. På gården på Jæren var vi ikke fullt så mye, det var litt langt dit. Det er broren min som har gården i Ryfylke i dag. Han bruker ATV, for den er så bratt, men der er mye skog og sauer. Det er det mangfoldige landbruket jeg har bak meg, gjentar hun.

Deltidsbøndene

I regjeringserklæringa står det at «For å sikre rekruttering og inntektsmuligheter for dem som bruker hele eller mesteparten av arbeidskraften sin i næringen, er det viktig å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre i samfunnet.»

– Hva med dem som er deltidsbønder?

– Det er likt for dem. De er en viktig bit av norsk landbruk. For mange er det et mål at man skal kunne leve av gården. Men jeg sier ikke at alle skal det. Derfor står det også om små og mellomstore bruk i erklæringen. Man må legge til rette for dem, sier Bollestad.

Les hele intervjuet med Olaug Bollestad i Bondebladet denne uka.

Neste artikkel

Vil stoppe rekanaliseringen