Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Furre: - Ta ansvar for egen matproduksjon

Matsuverenitet må hamres fast som et grunnlag for både vårt og andre land. Det er et vesentlig prinsipp for alle nasjoner, både de rike og de fattige, mener mottakeren av årets Horvapris, Berge Furre.

Under Horva-utstillingen i Sandnessjøen fikk Furre prisen fordi juryen mener han er «et godt forbilde for politikere med vyer om å opprettholde matforsyning og levende bygder, og som utformer av politikk med langsiktighet som rettesnor.»

Som SV-politiker og leder av Stortingets Landbrukskomité på 1970-tallet, spilte han en vesentlig rolle for Stortingsmelding nr. 14 (1976-77), som ble ei historisk opptrappingsmelding for landbruket. Ikke for børshaier

I opptrappingsvedtaket for jordbruket i 1975 var grunntanken å løfte tre inntektsperioder for jordbruket til et inntektsnivå som tilsvarte industrien.

- Resultatet skulle bli jevne kår for bonde og arbeider. Det gikk ikke helt slik. Vedtaket fikk en virkning, men ikke den omfattende virkningen som en håpet. Det ga likevel et løft, særlig for yngre bønder som våget å tro.

«Opptrappingsvedtaket» falt den gangen delvis sammen med andre lands erfaringer. FAO, FNs organisasjon for mat, varslet at matproduksjonen måtte økes fordi folketallet vokste. I dag er situasjonen den samme.

- Vi er i ei matkrise, og skal vi overleve, må det dyrkes nok mat. Nå velter ansvaret over oss, men maten må ikke være for børshaier og spekulanter. Hvert land må ha sitt ansvar for dette, også vårt land. Matsuverenitet er navnet: hvert land må trygge sin egen mat i stedet for å sende den til de rikeste markedene der de rike kan tro at de berger seg. Skal vi være trygge, må vi vite at hvert land tar hånd om egen matsuverenitet.

Furre viser til landgrabbing som et uttrykk for alvoret i situasjonen.

- Når en rekke land har hatt problemer med å få egen jord til å strekke til, og nå vender seg til andre land, viser det alvoret. Jordvern gir trygghet

Annonse

Dyrkbar mark er en forutsetning for jordbruk. Og dermed blir jordvern viktig.

- Uten jordvern kan vi ikke berge maten. Stein er det nok av, og dyrkingsarealet i dette landet ligger fremdeles på vel tre prosent. Vraker vi jorda, vraker vi livet på kloden. Det som lever må berges, og nå er bonden vinneren. For nå må jorda leve igjen. Det er i levende bygder vi skal være, og det er der vi skal se jorda vokse sammen med oss.

Furre tror den kommende stortingsmeldingen om landbruket blir avgjørende, og da må man mobilisere for maten.

- Vi må vise at vi må ta hånd om maten, og da trengs det en langt mer omfattende debatt om jordbruket, for nå er vi i en ny situasjon som er mer dramatisk enn tidligere. En står overfor ei dyp matkrise, og da må jordbruket mobilisere og utfordre det øvrige samfunnet, sier Berge. Vil ha mer markert SV

Stortingsmeldinga bør også gjøre jordvern til et politisk spørsmål, mener Furre.

- Folk vil begynne å oppdage hvordan verden har problemer med å sikre matjorda. Det ligger mye politikk i det prinsipielle rundt jordvern, men meldinga kan også gi mulighet til å gå inn på de praktiske og lokale forhold som folk opplever. En må se det det globale spørsmålet ut fra det lokale perspektivet.

Noen vil nok mene at SV var mer opptatt av landbruk på Furres tid enn i dag, og han selv kan være enig.

- Jeg synes SV har rimelige synspunkter om landbruket, men det er noe med partiets vitalitet på dette området som jeg nok synes burde vært bedre. Partiet må gå langt sterkere inn på å drøfte jordbrukspolitikken nå framover. De har holdt seg i bakgrunnen på dette feltet, og jeg har kontakt med mange i og rundt partiet som er opptatt av å sette landbruket lenger opp på dagsordenen. Stortingsmeldinga kan bidra til det.

Neste artikkel

Uendra mjølkekvoter for 2018