Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Frykter veksthus-avgift vil gi økt import

Både Bondelaget og Gartnerhallen går hardt ut mot regjeringas foreslåtte klimaavgift for veksthus i Norge. Import-drivende, og et klart brudd på klimaavtalen, mener de.

Vil avgiftsbelegge grønt: Grøntnæringa og Norges Bondelag mener konsekvensen av avgiftsforslaget fort vil bli økt import og svakere konkurransekraft for norsk grøntnæring. (Foto: Kristin Bergo)
Vil avgiftsbelegge grønt: Grøntnæringa og Norges Bondelag mener konsekvensen av avgiftsforslaget fort vil bli økt import og svakere konkurransekraft for norsk grøntnæring. (Foto: Kristin Bergo)

Den avtroppende Solberg-regjeringa vil i sitt statsbudsjett-forslag innføre en klimaavgift for veksthus i Norge. Regjeringa foreslår å øke CO2-avgiften i ikke-kvotepliktig sektor med 28 prosent.

Formålet med avgiften er å bidra til kostnadseffektive kutt i utslippene av klimagassen CO2. Men grøntnæringa og Norges Bondelag mener konsekvensen fort vil bli økt import og svakere konkurransekraft for norsk grøntnæring.

– Her trengs en skikkelig ryddejobb

Bondelagsleder Bjørn Gimming legger ikke skjul på sin skuffelse over klimaprofilen på landbruk i dette forslaget. Han konstaterer at det heller ikke er lagt inn noen nye klimasatsinger i jordbruket.

– Det er både oppsiktsvekkende og svært skuffende at den avtroppende regjeringa velger å foreslå en klimaavgift på norsk grønnsaksproduksjon. Det vil svekke konkurransekrafta mot importerte grønnsaker, og er et tydelig brudd på Klimaavtalen regjeringa inngikk med landbruket i 2019. Her trengs en skikkelig ryddejobb av den nye regjeringa, sier Gimming i en pressemelding.

Regjeringa velger dermed pisk overfor norske veksthus, til tross for at veksthusene – ifølge Gartnerforbundet – har redusert sine klimagassutslipp med 70 prosent gjennom perioden 1989-2018. Det har blant annet skjedd ved å bytte ut olje og gass med fornybare oppvarmingskilder.

Forventet klimagulrøtter

Vekst-ambisjonene for norsk grøntnæringa er målsatt, og svært store. Gartnerhallen skal innen 2030 øke omsetningen med intet mindre enn 150 prosent. Men arbeidet med å få til dette i praksis, ventes å koste mye penger. Gimming forventet budsjett-gulrøtter, og ikke bare budsjett-pisk gjennom ny avgift.

– De lavthengende mulighetene for klimagasskutt er i stor grad gjennomført i veksthusnæringa. Vi er godt i gang med å kutte resten av utslippene også, men dette er i stor grad snakk om kostbare klimaløsninger som krever støtte for å utløses. Her burde avtroppende regjering kjent sin besøkelsestid og satsa på flere gulrøtter heller enn pisk, sier bondelagslederen, som også frykter en avgift på norske grønnsaker vil gi økt import i en næring som fra før er svært konkurranseutsatt.

Bekymringen deles av Gartnerhallens styreleder Nils Olve Gillund. Han er også grønnsaksprodusent i Stange i Hedmark.

– En slik avgift vil selvsagt være svært negativt for våre produsenter. Men jeg har ingen oversikt over nærmere konsekvenser nå, sier Gillund til Bondebladet når vi ringer ham etter fremlagt forslag til statsbudsjett.

Da har han vært i styremøte i Norsk Landbrukssamvirke. Der ble han opplyst av Gimming om det nye avgiftsforslaget. Også Gillund er klar på at avgiften vil øke importen ytterligere.

– Får smell i alle retninger

– Vi snakker her om en produksjon som fra før er utsatt for konkurranse med importert vare. Vinterproduksjonen har omtrent ikke tollvern. Da kommer denne avgiften rett inn som en økt kostnad. Denne må tas ut i økte priser, for hvis ikke blir det for smalt på bunnlinja for produsentene.

Annonse

I tillegg opplever også vår næring den enorme prisøkningen på strøm. Drivhusprodusentene får dermed en smell i alle retninger. Vi har også et ikke-fungerende tollvern, og da blir det veldig vanskelig, utdyper Gillund.

Regjeringa har i sitt forslag riktignok lagt til rette for bitte litt billigere strøm. Regjeringa vil kutte elavgiften med 1,5 øre pr. kWh. Snittprisen for strøm i Sør-Norge er i dag til sammenligning 115,1 øre pr. kWh, ifølge NordPool.

Styrelederen i Gartnerhallen mener det i hvert fall burde ha fulgt med penger i statsbudsjett-forslaget til en omstilling til andre energikilder. Han mener det i grøntnæringa fort vil være tomat og agurk, samt blomster, som særlig kan bli hardt rammet.

Null øremerka IBU-midler

Men det stopper ikke der: I forslaget framgår det også at grøntnæringa ikke kan regne med noe ekstra hva angår øremerkede støtte til investerings- og bedriftsutvikling (IBU):

«IBU-støtte til frukt-, grønt- og veksthusnæringa er framleis eit prioritert område, men det vil ikkje lenger vere ei særskild øyremerkt ramme til formålet», står det i budsjettforslaget.

Gillund forventer nå at Stortinget i budsjett-behandlingen både vil reversere avgiftsforslaget og legge inn nye «gulrøtter» til gunst for grøntprodusentene.

Torsdag tar den nye mindretallsregjeringen over. Ap og Senterpartiet har da tida fram til 10. november med å fremme endringsforslag til budsjettet før det etter planen skal vedtas i Stortinget i desember.

– Utnytt vekstmulighetene

Organisasjonssjef Arve Gladheim i Gartnerhallen viser til at det tidligere var lagt inn øremerkede midler til investeringer i grøntsektoren, men at disse ble fjernet i siste jordbruksoppgjør. Dermed konkurrerer grøntnæringa om midlene med andre næringer, og da spesielt melkeproduksjonen.

– Gartnerhallen forventer at Stortinget nå legger til rette for å utnytte de vekstmulighetene som ligger i norsk frukt og grønt. Det er bred enighet om at vi, også i et helse- og sunnhetsperspektiv, skal øke norskproduksjonen, norskandelen og forbruket av frukt og grønt, sier han til Bondebladet.

Ordet «bærekraft» er i dag på alles lepper. Bærekraft ble da også trukket fram da Grøntutvalget for et par år siden la fram mål og ambisjoner for grøntnæringa i åra som kommer. Men bærekraft-løsninger koster penger, og Gartnerhallen har ikke sett spor av dem.

– Grøntutvalget påpekte for et par år siden at bærekraft skal satses på, og at vi har veldig mye å hente om vi kan bruke bærekraft som konkurransefortrinn. Men verken i statsbudsjettet eller jordbruksavtalen er det blitt bevilget midler til dette.

Gladheim viser til at grøntnæringa har jobbet mye med både å effektivisere og å benytte moderne systemer som får ned utslippene. Klimafotavtrykket er lavt på produksjon av plantevekster, påpeker han.

– Veksthusprodusentenes innsats hittil, blir med dette budsjettforslaget veldig lite verdsatt, sier Gladheim.

Neste artikkel

Håper på hjelp fra politikerne