Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Frykter «pøbelgrana»

Mener granplanting er naturødeleggende.

Regjeringen har fra og med 2015 satt i gang et treårig pilotprosjekt, med planting av skog på nye områder, gjødsling av skog, tettere planting etter hogst og skogplanteforedling. 33 millioner kroner er satt av til dette i 2016. (Foto fra Råvollmarka i Hadsel: Arne Steffenrem, Nibio)
Regjeringen har fra og med 2015 satt i gang et treårig pilotprosjekt, med planting av skog på nye områder, gjødsling av skog, tettere planting etter hogst og skogplanteforedling. 33 millioner kroner er satt av til dette i 2016. (Foto fra Råvollmarka i Hadsel: Arne Steffenrem, Nibio)

I forslag til statsbudsjett viderefører regjeringa et omdiskutert plantingsprosjekt som miljøbevegelsen har lite sansen for.

Ordninga, som ble startet i 2015, går ut på at det skal plantes skog på nye arealer for å se om dette kan gi en klimagevinst.

Les mer: Skaffer det meste innan trelast

Det blir kalt et pilotprosjekt, hvor involverte fylker er Nordland, Rogaland og Nord-Trøndelag. Er erfaringene gode, kan dette på sikt bli en nasjonal ordning.

– Det andre kaller klimatiltak, kaller vi i miljøbevegelsen naturødeleggende planting av pøbelgran. Granplanting som klimatiltak er i strid med våre internasjonale forpliktelser, skriver Norsk Ornitologisk Forening (NOF) i en pressemelding.

Vokser raskt og tett

NOF mener en slik skogsreisning er ensbetydende med granplanting, altså et treslagsskifte, og da på områder der grana ikke finnes fra før vest og nord i landet. Gran vokser raskt, og den vokser tett.

– På de fleste stedene i Nord-Norge og på Vestlandet er grana en fremmed art. En art regnes som fremmed når den spres av mennesker til et sted eller en region hvor den ikke er naturlig utbredt, og ikke kommer seg til ved hjelp av naturlig spredning. Det er derfor ikke bare de utenlandske treslagene sitkagran og lutzgran som opptrer pøblete. Også norsk gran fortrenger naturen, skriver NOF.

Annonse

Organisasjonen mener utplantet granskog i nord og vest er å anse som en fremmed art der den ikke har naturlig tilhold.

Gjøk og hubro blant taperne

Arter som ikke trives i tett granskog er blant andre gjøk, blåstrupe og lirype, som alle står på den norske rødlista over trua og nær trua arter.

En annen fugl som taper er hubroen. Hubroen er den største av alle ugler i Europa og veier fra 2 til 4 kg.

På 1800-tallet var hubroen en vanlig hekkefugl i mange skogsområder, men den er nå mindre tallrik og i mange europeiske land er den utryddet. I Norge står hubroen på den nasjonale rødlisten i kategorien «sterkt truet».

Les mer: Sitkagran til besvær

Neste artikkel

Innovasjon Norge prioriterer ikke korntørker i Trøndelag