Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Frykter for naturbrukstilbudet

Regjeringen foreslår kutt i satsen til naturbruksfag ved frittstående skoler. Rektor Heidi Tokstad ved Natur vgs. er bekymret for studietilbud og arbeidsplasser.

Natur vgs. i Oslo er blant mange skoler som vil bli hardt rammet av nok et kutt i satsen til naturbruksutdanningene. Opplæringen ved skolen er praktisk orientert, og mye av utdanningen skjer utendørs. Her er elever ved skolen i sving på Losæter i Oslo sentrum. (Foto: Natur vgs.)

I statsbudsjettet for 2019, foreslår regjeringen et kutt på 9 prosent i satsen for utdanningsprogrammet Naturbruk. Tolv frittstående videregående skoler landet over vil bli berørt av et slikt kutt. Én av dem er Natur vgs. i Oslo.

Skolen ble opprettet allerede i 1886 under navnet «Vinterlandbruksskolen», og har i dag 165 elever. Her står samspill mellom mennesker, dyr og natur i sentrum. Tilbudet er unikt i hovedstaden.

– Øker frykten for nedleggelser

Rektoren frykter for videre satsing.

– Et kutt vil ha stor betydning for Natur vgs., som allerede har en ganske stram økonomi. Vi har ikke lov til å bygge oss opp noe fond eller reserver. Alt går til elever, betaling av lærerlønninger, hus og drift. Vi har ikke noe å gå på. Med et kutt i satsen, må vi redusere kraftig på noe, sier rektor Heidi Tokstad til Bondebladet.

Natur vgs. er ingen kommersiell privatskole, men driver på idealistisk grunnlag. Økonomisk, er målet å drive i balanse. Nå kan dét bli tøft nok.

– Når regjeringen kutter så vesentlig, blir frykten for nedleggelser bare større. Vi ønsker å sikre studietilbudet og arbeidsplassene her. Det er grenser for hvor mye vi kan kutte på tilbud, sier Tokstad.

Skolen bygger på læring gjennom praksis, og at teori og praksis er tett knyttet sammen.

Annonse

– Vi fokuserer på alt som er bra. Dette er et svært viktig tilbud, spesielt nå som vi ser en mye større oppmerksomhet på kompetanse som helhet – ikke bare ferdigheter, men også holdninger. Alt får vi inn på en helt suveren måte når vi jobber med natur, dyr og miljø. Vi får erfaringene, kunnskapen og mestringen som en del av identiteten til det enkelte menneske, sier rektoren.

– Skolene alt sultefôret

Bondelaget tok nylig opp saken under en åpen høring i Stortingets utdanningskomité. Andre nestleder Frøydis Haugen påpekte at ikke bare naturbruksutdanningene, men også andre viktige utdanningstilbud innen landbruk og teknologi risikerer å bli svekket – dersom Stortinget ikke justerer dagens finansiering.

Tilskuddssatsen til Naturbruk ved de frittgående skolene er kuttet i fire av de fem siste årene.

– Strikken er nå så stram som den kan være. Skolene er alt sultefôret. Regjeringen skal utrede en ny tilskuddsmodell, men det vil ta ett til to år. Skal det ta så lang tid å finne en ny modell, vil flere av disse skolene gå under, sier Haugen til Bondebladet.

Bondelaget krever, i likhet med Natur vgs., at fjorårets tilskuddsmodell og -sats beholdes inntil en ny modell er på plass.

Skal gjennomgå tilskuddsmodellen

– Vår beskjed til politikerne er: Frys tilskuddene til vi får en mer rettferdig og forsvarlig modell, slik at vi kan drive forsvarlig og mer forutsigbart. Vi gjør et viktig arbeid for fremtidens mennesker og klode, sier Heidi Tokstad.

I argumentasjonen for kuttet (tilsvarende 17,5 millioner, lønns- og prisvekst medregnet), peker regjeringen på to forhold: Strukturendringer i den offentlige skolen, og at mange fylkeskommuner har økte inntekter fra laksekonsesjoner som blir trukket fra tilskuddsgrunnlaget.

Kunnskapsdepartementet skal fram til statsbudsjettet i 2020 vurdere om det kan gjøres endringer i tilskuddsmodellen til frittgående videregående skoler. Hensikten er å unngå store endringer i satsene fra år til år.

Neste artikkel

Ingen konkurssmell etter tørken